Glad i barnet og hunden men har issues med detaljer

[AnonymBruker]

Hei!

Hva tenker dere om dette:

Jeg har et forhold til en mann som sover med barnet sitt (9 år) og hunden sin i senga, og som skaffet hunden selv om han ønsket at han og jeg skulle være kjærester, men visste at jeg er allergisk for hunder.
 

Han har knapt tid til meg nå, for all tid går til barnet og hunden, og naturlig nok kan jeg ikke være veldig mye hos ham pga allergien (før bodde jeg hos han). Den tiden jeg er hos ham er stort sett alltid slitsom for meg. Hunden hopper og biter og det er umulig å sitte i fred uten å bli hoppet på. 

Det var krevende nok fra før mellom oss, - før han fikk hunden - for han og barnemoren har dårlig samarbeid og barnet strever med å klare å sovne hvilket etterlot oss lite privatliv, og  - uten å gå i detalj - så var han utagerende mot meg i påvirka tilstand (han husker ikke noe av det selv), noe som medførte at jeg stakk fra ham. Det var i etterkant av at jeg dro at han skaffet seg hunden. 
 

Vi skulle liksom reparere forholdet etter denne hendelsen da jeg stakk, men det har egentlig ikke skjedd. Jeg har snakka om det hele med min terapeut, mens han har bare fortalt deler av det som skjedde den natta til sin psykolog, fordi han er redd for å bli dømt og gått i sømmene av psykologen sin. 

Jeg er glad i barnet og har i utgangspunktet ikke noe i mot hunden, men jeg har noe i mot måten det har skjedd på at han fikk den, og jeg har noe i mot at hunden er overalt, inkludert i senga. Jeg har ingen råderett verken over hunden eller barnet. Jeg har alltid vært klar på at hund på soverom og i seng ikke funker for meg.

Jeg hadde - før han skaffet seg hunden - gitt uttrykk for at vi kunne ha en hypoallergen hund og at vi i så fall måtte snakke om ansvarsfordeling, for han sa han ønsket seg hund, men dette (hypoallergen, renhold, ansvar) ville han aldri gå i dialog med meg på. I stedet brøt han alltid av samtalen (selv om det var han som startet den med å si "jeg vil ha hund") og sa at jeg visste tydeligvis ikke mitt eget beste, for så klart kunne vi ikke ha hund om jeg er allergisk. 

Jeg har mitt eget sted å bo nå, og han og jeg bor ikke langt fra hverandre. Det vil være enkelt for han å komme til meg når han har fri, men det er så å si alltid jeg som må dra til han, selv når barnet ikke er hos han (han har barnet 50 %). Det at han har hunden gjør jo også at han er bundet til den. Vi går tur med den sammen i blant, men jeg har fått motstand mot det på grunn av omstendighetene. Han og jeg gikk mye tur før (jeg må hå daglig pga helsa mi, men må holde et visst tempo for ikke å få smerter). Siden hunden nå dikterer både tempo og lengde på tur, går vi sjelden tur sammen lenger. Jeg blir dårlig i rygg og bekken av å gå så sakte. 
 

Jeg begynner å føle at dette forholdet ikke leder noe sted. Vi har ikke sex lenger, for jeg har ikke lyst å ha det når hunden har vært i senga og på natta sover hunden på soverommet og det er helt turn off å ha sex med tilskuer (jeg har prøvd og det blir bare et pliktløp). Og: Jeg føler meg utrygg på han etter det som har skjedd mellom oss. Det hele har endret på hvor tiltrukket jeg er av ham (mye mindre enn før). Han blir irritabel om jeg ikke alltid støtter ham 100% i at det er barnemoren som er et nek, mens han har pokal i farskap. (Barnemoren oppfører seg riktignok ikke fint mot barnet, det er jeg enig i basert på det barnet forteller, men det er ting han gjør som ikke er bra heller).

Han elsker at jeg gjør ting sammen med barnet (jeg liker det selv også) og når jeg gjør det, holder han på med andre ting. Men jeg skal altså bare være snill og moderlige og kjærstete, jeg kan ikke gi uttrykk for meningene mine dersom de ikke er utelukkende støttende og positive mot ham. Det selv om "kritikken" min er med tanke på hva som er best for barnet (det er ikke best for henne å måtte ta ansvar for egen leggetid, for eksempel). 
 

Jeg har vært veldig usikker på om jeg skal tørre å spørre om råd vedrørende dette, og har vært innom tilsvarende tema på Reddit og Quora. Psykologen min har helt uoppfordret vært meget tydelig på hva han mener (Han mener det er egoistisk å skaffe seg hund når man vet at den man vil være sammen med er allergisk. Han burde fokusere på barnet sitt og deg, den prioriteringen burde være enkel, insisterer psykologen, mens jeg drar på det og er redd jeg er for partisk med meg selv - og det selv om jeg har vært sakligheten selv og fortalt om saken både slik jeg ser den og slik kjæresten min ser den. 
 

Jeg går i ring i hodet mitt på hva jeg bør gjøre. Barnet liker meg og har knyttet seg til meg. Hunden liker meg også godt (jeg har dyretekke).  Kjæresten min er egentlig en bra fyr, og jeg ser alle de formildende omstendighetene fra hans side og er kritisk mot mine egne følelser og opplevelser. Jeg setter spørsmålstegn ved om jeg overdriver og bare burde ta meg sammen. Alle par sliter jo?

Samtidig...jeg blir gørr sliten av dette. Føler meg uviktig og nedprioritert og skjønner ikke hvordan vi skal få dette til å gå rundt hvis vi aldri har sex eller kvalitetstid sammen. 

Hva tenker dere?

Anonymkode: 4e315...cf2

[AnonymBruker]

Kjæresten din tenker på seg selv og er lite løsningsorientert. 

Anonymkode: 550fd...29a

[AnonymBruker]

Dette er ikke forholdet for deg. 

Anonymkode: 60980...3e6

[AnonymBruker]

Unnskyld, men dette hørtes ut som et kjipt  forhold. Jeg mener det aller meste kan ordnes med god kommunikasjon, men han virker ikke veldig mottakelig eller åpen for å prate om ting. Du kan ikke fikse alle problemene på egen hånd, han må være villig til å møte deg på halvveien. Synes du finner deg i alt for mye. 

Anonymkode: 7268d...b6f

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Kjæresten din tenker på seg selv og er lite løsningsorientert. 

Anonymkode: 550fd...29a

Det er sant. Ikke så løsningsorientert nei... Jeg har sagt at vi burde snakke om hva vi vil med relasjonen vår, men alt han sier til det er "Åja". 

Anonymkode: 4e315...cf2

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette er ikke forholdet for deg. 

Anonymkode: 60980...3e6

Ja....mistenker det...

Anonymkode: 4e315...cf2

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Unnskyld, men dette hørtes ut som et kjipt  forhold. Jeg mener det aller meste kan ordnes med god kommunikasjon, men han virker ikke veldig mottakelig eller åpen for å prate om ting. Du kan ikke fikse alle problemene på egen hånd, han må være villig til å møte deg på halvveien. Synes du finner deg i alt for mye. 

Anonymkode: 7268d...b6f

Takk ❤️

Anonymkode: 4e315...cf2

[Million]

Hvis du er allergisk mot hunder, kan du jo ikke ha et forhold med en tullebukk som går og skaffer seg hund, til tross for at han vet dette! Makan... jeg hadde bare avsluttet det hele. Han høres superego ut!

[AnonymBruker]

Du er nok bare en beleilig barnevakt.
 

Skjønner veldig godt hvorfor samarbeidet med barnemor er vrient. Har du noensinne hørt hennes historie?

Skikkelig ego vriompeis han typen din. 

Jeg stemmer for DUMP!

Anonymkode: 30cec...4c6

[Kalikalinka]

Det her er ikke liv laga, og det skjønner du egentlig selv.

[AnonymBruker]

1 hour ago, Million said:

Hvis du er allergisk mot hunder, kan du jo ikke ha et forhold med en tullebukk som går og skaffer seg hund, til tross for at han vet dette! Makan... jeg hadde bare avsluttet det hele. Han høres superego ut!

Takk ❤️

Anonymkode: 4e315...cf2

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Du er nok bare en beleilig barnevakt.
 

Skjønner veldig godt hvorfor samarbeidet med barnemor er vrient. Har du noensinne hørt hennes historie?

Skikkelig ego vriompeis han typen din. 

Jeg stemmer for DUMP!

Anonymkode: 30cec...4c6

Takk. ❤️

Og nei, aldri hørt hennes side; aldri møtt henne, for de omgås knapt. Men...Hun vil visstnok ha ham tilbake (det var han som gikk i fra henne). 

Anonymkode: 4e315...cf2

[AnonymBruker]

Jeg er hundemenneske. Jeg har dumpa en kjæreste som ba meg gi bort hunden min (ikke pga allergi - den hadde jeg forstått) 

Til og med jeg synes det er dick move å anskaffe en hund når kjæresten er allergisk. Han har effektivt stengt deg ute. 

Anonymkode: 919f0...608

[AnonymBruker]

1 hour ago, Kalikalinka said:

Det her er ikke liv laga, og det skjønner du egentlig selv.

Sant nok...

Anonymkode: 4e315...cf2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

 

Til og med jeg synes det er dick move å anskaffe en hund når kjæresten er allergisk. Han har effektivt stengt deg ute. 

Anonymkode: 919f0...608

Ja, det er sånn jeg føler det også. Som om han har stengt meg ute. Nedprioritert. Bortvist. Utestengt. 

Anonymkode: 4e315...cf2

[AnonymBruker]

Datet en fyr som hadde svær hund. Aldri mer. 😅 Han sov med den i sengen. 

Anonymkode: 9e873...fe3

[AnonymBruker]

Tror du må tenke ts hva slags person du ønsker å bli gammel med. Kansje en som er litt opptatt av at du har det bra, feks? En som spør deg hva du ønsker, tenker og drømmer om? Høres ut som kjæresten din ha mer enn nok med sitt kaos. 😄

Anonymkode: 9e873...fe3

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Tror du må tenke ts hva slags person du ønsker å bli gammel med. Kansje en som er litt opptatt av at du har det bra, feks? En som spør deg hva du ønsker, tenker og drømmer om? Høres ut som kjæresten din ha mer enn nok med sitt kaos. 😄

Anonymkode: 9e873...fe3

Dette treffer meg veldig. Tusen takk ❤️

Anonymkode: 4e315...cf2

[AnonymBruker]

Denne mannen har på en måte valgt deg bort når han skaffet seg hund som han vet du ikke tåler. I tillegg har han den på soverommet som gjør at du blir utsatt for allergi også når du sover.

Hadde han sett for seg en fremtid mellom dere to, med gjensidig respekt, så hadde han ikke tatt den avgjørelsen alene.

Vet ikke hva som skjedde i fylla, men er du sikker på at han ikke husker det? Kan det hende at han ikke vil ta ansvar for handlingen sin, og dermed fikk en "blackout"?

Har han sluttet å drikke alkohol slik at han ikke skal sette deg i en lignende situasjon igjen?

Anonymkode: 9e10a...ba7

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Denne mannen har på en måte valgt deg bort når han skaffet seg hund som han vet du ikke tåler. I tillegg har han den på soverommet som gjør at du blir utsatt for allergi også når du sover.

Hadde han sett for seg en fremtid mellom dere to, med gjensidig respekt, så hadde han ikke tatt den avgjørelsen alene.

Vet ikke hva som skjedde i fylla, men er du sikker på at han ikke husker det? Kan det hende at han ikke vil ta ansvar for handlingen sin, og dermed fikk en "blackout"?

Har han sluttet å drikke alkohol slik at han ikke skal sette deg i en lignende situasjon igjen?

Anonymkode: 9e10a...ba7

Mmmm.... Nå lyder du svært lik venninna mi, som er barnevernspedagog. Hun sier de fleste husker en hel del/alt, men påberoper seg blackout. 

Jeg vet at han husker bruddstykker, det har lekket ut litt her og der. Men han var eitrande forbanna på meg for at jeg stakk og skjønte ikke hvorfor. Så...han måtte ha hjelp av meg til å huske det som skjedde, virker det som. Mye husker han ikke. 

Og nei, han har ikke sluttet. Det var ikke bare alkohol heller.. Så jeg føler meg ikke trygg på ham. Har ikke turt å gi han nøkkel til der jeg bor. 

I hans hode er alt min skyld. Jeg kommer ikke unna det (skylda$. Det er liksom jeg som bærer skylda for at han har kjøpt seg hund, fordi jeg åpna for en hypoallergen hund. 

Men nei, han legger jo ikke opp til en fremtid sammen, selv om han hele tiden har insistert i fagre ord på at det er det han vil. 

Anonymkode: 4e315...cf2