Hvordan stoppe å ha følelser

[Anonym_Bruker99]

Som tittelen sier så er jeg ute etter forslag til hvordan jeg kan stoppe å ha følelser for noen.. Jeg føler min situasjon er litt komplisert og vil derfor gi litt bakgrunnsinformasjon slik at dere forstår.. 

 

Jeg og ei venninne ble venner for ca 1 år siden. Vi er begge damer i midten av 20 årene og kommer svært godt overens. Jeg er lesbisk og hun sier hun ikke vet hva hun er. Hun liker de hun liker. Vennskape vårt begynte brått og vi klikket med en gang. Jeg endte opp med å sove over hos henne før hun flytta og vi endte veldig fort opp med å begynne å kose med en annen... Jeg hadde ikke følelser til å begynne med.. Men over tid har endt opp med å falt for henne ekstremt. Jeg har ikke sakt noe enda ettersom jeg har prøvd å finne ut om jeg kun liker oppmerksomheten hennes eller om jeg faktisk har følelser.. Men jeg har begynt å se for meg en fremtid sammen med henne og kan ikke stoppe å tenke hå henne. Hun har fra dag 1 "led me on" vil jeg si. Sier hun elsker å være rundt meg, liker godt å kose med meg, hun har sakt hun elsker å sovne til stemmen min når jeg leser og spiller for henne (jeg spiller mens jeg streamer til hun sovner) og hun tydelig viser at hun ønsker mitt selskap når vi er blant folk. Om vi setter oss på en kafé så drar hun stolen jeg setter meg på nærmere seg og om vi er på fest så sitter vi sammen mens hun holder runt meg eller så vil hun at jeg skal sitte på fanget hennes. Vi har aldri hatt sex eller kyssa, men vi cuddler mye, og vi har semi prøvd bondage.. Hun som tok initiativ først.. Jeg etterpå.. Hun ringer meg mens hun er på jobb for å ha meg der som selskap (om ingen andre er på kontoret) og hun tuller ofte om at vi er "lovers". Jeg har "vert på besøk" hos henne i øver 4 uker over flere anledninger.. Og når jeg er hos henne så sover vi i samme seng. Jeg sover ikke i gjestesengen. Jeg har tatt del i alt fordi jeg liker det.. Jeg føler vi oppfører oss som om vi er i et forhold..vi snakker hver dag, og ringer så og si hver dag. Hun har blitt "tatt" 2 ganger i å stirre på meg mens jeg snakker med andre eller mindre my own business når vi har hengt ilag. Hun har sakt hun gjør det med folk hun blir veldig glad i.. At hun stirrer på som med et "loving" blink.

Når jeg er på besøk hos henne (hun bor over 5 timer borte så jeg sover som regel over lenger enn en helg) så går dagene slik: koser så og si hele natten, hun står opp på morningen og lager frokost, jeg rydder frokosten også klemmer vi hade før hun stikker til jobb. Jeg er igjen hjemme hos henne og jobber med skole eller rydder/fikser ting, Hun kommer hjem til enten ferdiglaga middag eller så lager vi middag sammen.. Så setter vi oss i sofaen og ser film med snacks mens vi koser av og på. Så legger vi oss (koser før vi sovner).. jeg kjenner det begynner å forvirre meg. Har konstant sakt til meg selv at hun kun ønsker å være venner..men etter å ha sett alt vi gjør med hverandre så klarer jeg ikke helt å skille vennskape fra et forhold. Eneste som mangler er sex og kyssing.. Jeg klarer ikkje å date andre fordi eg føler jeg cheater, og jeg blir veldig sjalu og føler hun cheater på meg om hun ligger med noen andre..som om vi var i et forhold..som er heilt feil å tenke siden vi kun er venner.. Jeg vet at hun ikke vil noe fordi vi har snakka 2 ganger om hvorfor hun ikke er i forhold nå. Hun vil ha en som er økonomisk ansvarlig, en som kan utfordre henne, og en som kan løfte henne opp på dårlige dager. At man jobber sammen.. Hun nevnte at med f. Eks. Meg og henne så hadde det ikke funka fordi hun mener vi sikkert hadde dratt en annen ned, at jeg hadde ikke klart å tolerere måten hun bruker penger på og at vi sikkert hadde gått en annen på nærvene.. Jeg er totalt uenig fordi at når vi har hatt problemer så har vi alltid fiksa opp i dem. Jeg føler vi løfter en annen opp og jeg føler vi er flinke til å være strenge med en annen når det gjelder pengebruk osv når vi snakker om det..ak det å utfordre henne, alstå dra henne med ut på ting og slikt er noe jeg kan kjøre med noen jeg ønsker å gjøre det med.. Men ettersom jeg ikke har det nå så gjør jeg ikke sånn..jeg føler vi hadde funka bra ilag.. Alle har dårlige dager og kan bli irriterte på en annen.. Men om man kommuniserer og gir en annen rom så skal det funke.. Jeg har og bodd hos henne i over 4 uker mer enn 1 gang og alt har gått fint.. Vet det ikke er det samme som å bo med en resten av livet, men er vel en slags start?? Men hun har bestemt seg og jeg må bare komme over det.. Hun vet bedre hva som er best for henne enn meg. 

 

Så her er hovedproblemet. Vi er den nærmeste vi har. Alstå.. Hun er min nærmeste og jeg eg hennes nærmeste. Ingen av oss snakker med noen andre like mye som vi snakker med hverandre. Jeg kan ikke bare ta avstand uten at hun kommer til å reagere eller at jeg havner i ein situasjon hvor jeg må gi en grunn til å ta avstand... Og hun skal snart komme på besøk.. Eneste plassen hun kan sove er i senga sammen med meg.. Så om jeg sier noe så er jeg redd jeg ødelegger mer enn jeg hjelper. Jeg elsker kosen vi har og kjemien vi har, og vil ikke ødelegge det...men kjenner det bare gjør ting værre.. Spesielt når jeg vet at det aldri kommer til å skje noe mellom oss. Jeg ønsker å date. Jeg ønsker å gå ut med andre.. Men klarer ikke fordi alt jeg tenker på er hun. Jeg klarer ikke å la gå.. Så.. Har noen forslag til hva jeg kan gjøre for å i det minste minke på følelsene? 

 

Jeg vet at jeg bør si det til henne, men finner aldri en god anledning ettersom at hver gang vi ser en annen så ligger vi i samme seng..

[AnonymBruker]

Det går ikke an å bli kvitt følelsene så lenge du fortsatt holder kontakt med henne

Anonymkode: ffd41...d97

[Anonym_Bruker99]

....

[Adrenalina1]

Det kan man ikke. Det er ikke slik at mennesker har en bryter man kan slå av og på.

[Anonym_Bruker99]

1 minutt siden, Adrenalina1 said:

Det kan man ikke. Det er ikke slik at mennesker har en bryter man kan slå av og på.

jeg kjenner noen som har gjort det da.. er vel det som gir meg litt håp for å kunne gjøre det selv. vurderer å begynne med å sende henne meldinger sjeldnere og fjerne bilder vi har sammen som henger på veggen osv.. kanskje det kan hjelpe litt. fram til jeg føler jeg kan si det til henne

[Adrenalina1]

Anonym_Bruker99 skrev (4 timer siden):

jeg kjenner noen som har gjort det da.. er vel det som gir meg litt håp for å kunne gjøre det selv. vurderer å begynne med å sende henne meldinger sjeldnere og fjerne bilder vi har sammen som henger på veggen osv.. kanskje det kan hjelpe litt. fram til jeg føler jeg kan si det til henne

Tror ikke noe på at noen bare kan skru av og på følelser. De er bare ekstremt gode til å skjule sine egentlige følelser.

[AnonymBruker]

Hm. Dette høres ut som en ganske spesiell relasjon. Dere er jo ikke egentlig gamle venninner, dere har bare kjent hverandre ett års tid? Hele greia høres mer romantisk enn vennskapelig ut, egentlig.

Når du vil noe mer, og hun er såpass tydelig på at hun ikke vil det, spørs det om det er noen god løsning for deg å bli i dette.

Du kommer ikke ut av den emosjonelle påvirkningen uten å holde avstand til henne eller bryte kontakten. 

Kanskje det er like greit at du forteller henne at du har falt for henne? Så kan hun velge - hvis hun vil er et forhold mulig. Hvis ikke, så forstår hun ihvertfall hvorfor du holder henne  mer på avstand heretter.

Anonymkode: 8faf9...d59

[Anonym_Bruker99]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Hm. Dette høres ut som en ganske spesiell relasjon. Dere er jo ikke egentlig gamle venninner, dere har bare kjent hverandre ett års tid? Hele greia høres mer romantisk enn vennskapelig ut, egentlig.

Når du vil noe mer, og hun er såpass tydelig på at hun ikke vil det, spørs det om det er noen god løsning for deg å bli i dette.

Du kommer ikke ut av den emosjonelle påvirkningen uten å holde avstand til henne eller bryte kontakten. 

Kanskje det er like greit at du forteller henne at du har falt for henne? Så kan hun velge - hvis hun vil er et forhold mulig. Hvis ikke, så forstår hun ihvertfall hvorfor du holder henne  mer på avstand heretter.

Anonymkode: 8faf9...d59

Helt enig.. det er definetivt ikke helt vennskaplig.. til å begynne med så tenkte jeg på situasjonen vår som at det ga mening for oss.. at andre syntes det var rart fikk bare være, tenkte jeg.. men ettersom dette blir tyngre og tyngre for meg så er Jeg redd for at det å fortelle om mine følelser nok er eneste "utvei".. jeg har planlagt å prøve å ta mindre initiativ til å snakke med henne, sette noen grenser når det gjelder måten man snakker på (altså, ikke kalle en annen lovers og andre kosenavn for tull) og kanskje si ifra at vi må minke på kroppskontakt.. men det blir tungt.. jeg elsker å når hun ringer meg tilfeldig og jeg elsker å kose med henne. egentlig alt vi gjør.. den nærheten vi har er noe jeg ikke vil miste... vi har hatt samtalen en gang før.. om oss to.. i perioden vi ble kjent. for begge to var betatte av hverandre i begynnelsen (hennes ord), og vi fikk flere spørsmål fra andre om vi var en greie. vi snakka om det og hun sa hun hadde tenkt tanken, men konkluderte med at nei, hun ser kun på meg som venn.. men grunnen hennes på den tiden var at hun var redd for å miste vennskapet.. så jeg tolket det som at hun var redd for commitment.. etter samtalen har vi gjort litt av hvert som nevnt tidligere i posten.. ble liksom bare mer og mer intimt.. andre samtalen var for noen dager siden der hun gikk mer utdypende (som nevnt i innlegget). 

En ting som også får meg til å bli forvirra er at jeg faktisk ahr sakt direkte til henne at om jeg ender opp med ei annnen dame så blir det stopp på kroppskontakten vi gir hverandre. og jeg har sakt at jeg ikke vil gi den kroppskontakten vi har sammen om hun ender opp med å finne noen. reaksjonen hennes var rett og slett at hun så beskymra ut. som om hu håpte det ikke skulle skje.. hater at det gjør så vont.. 

verste er at jeg ikkje har noen andre egentlig.. ike hun heller.. vi har felles venner, men ingen nære.. jeg spesefikt har slitt med vennskap i fortiden.. mistet en annen venninne fordi jeg fikk følelser og fortalte henne det.. så det er ekstra tungt når jeg føler jeg må gjennom det en gang til..

[Anonym_Bruker99]

34 minutter siden, AnonymBruker said:

Hm. Dette høres ut som en ganske spesiell relasjon. Dere er jo ikke egentlig gamle venninner, dere har bare kjent hverandre ett års tid? Hele greia høres mer romantisk enn vennskapelig ut, egentlig.

Når du vil noe mer, og hun er såpass tydelig på at hun ikke vil det, spørs det om det er noen god løsning for deg å bli i dette.

Du kommer ikke ut av den emosjonelle påvirkningen uten å holde avstand til henne eller bryte kontakten. 

Kanskje det er like greit at du forteller henne at du har falt for henne? Så kan hun velge - hvis hun vil er et forhold mulig. Hvis ikke, så forstår hun ihvertfall hvorfor du holder henne  mer på avstand heretter.

Anonymkode: 8faf9...d59

føler måten hun viser vennskaplig kjøærlighet på er veldig forvirrende.. vertfall sånn hun gjør det mot meg..føler hun går mye att og fram mellom vennskalpig kjærlighet og romantisk.. vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men føler hun behandler meg annerledes enn andre. 

[Anonym_Bruker99]

.

Endret 24. mars 2023 av Anonym_Bruker99

[AnonymBruker]

Jeg er forøvrig bifil selv, og har vært igjennom et par runder med å forelske meg i venninner. Utrolig uhensiktsmessig noen ganger. Sist gang måtte jeg bryte kontakten.  Forholdet utviklet seg i en litt destruktiv retning, og det ble håpløst å bruke så mye ressurser og følelser på en som det ikke kunne bli noen fremtid med.

Det tok et par måneder uten kontakt før den mest altoppslukende forelskelsen ga seg. Det var vondt, men ingen vei utenom i dette tilfellet.

Anonymkode: 8faf9...d59

[AnonymBruker]

Lobotomi

 

Anonymkode: 6ecc3...372

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Lobotomi

 

Anonymkode: 6ecc3...372

Og absint.

Anonymkode: de464...920

[Anonym_Bruker99]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er forøvrig bifil selv, og har vært igjennom et par runder med å forelske meg i venninner. Utrolig uhensiktsmessig noen ganger. Sist gang måtte jeg bryte kontakten.  Forholdet utviklet seg i en litt destruktiv retning, og det ble håpløst å bruke så mye ressurser og følelser på en som det ikke kunne bli noen fremtid med.

Det tok et par måneder uten kontakt før den mest altoppslukende forelskelsen ga seg. Det var vondt, men ingen vei utenom i dette tilfellet.

Anonymkode: 8faf9...d59

Føler at kanskje å droppe kontakt helt er litt langt for meg å gå akkurat nå. jeg tenker å prøve meg på å sette noen boundaries først, og heller ha samtalen etter hun har vert på besøk slik at det ikke blir for ukomfortabelt. har så lyst å beholde vennksapet. vi er veldig glade i en annen.. og jeg tror full og helt at hun er like gla i meg som jeg er i henne. forskjellen er at for hun er det platonsik, mens for meg er det romantisk..forje venninna jeg hadde følelser for var langt ifra like glad i meg som jeg var i henne og hun endte opp med å trekke seg bort fra meg etter samtalen.. men hun ga meg så og si aldri tanker om at det kanskje kunne bli noe heller da.. slik som min nye venninna gjør..

 

takk for svar forresten<3

[AnonymBruker]

Anonym_Bruker99 skrev (10 timer siden):

Føler at kanskje å droppe kontakt helt er litt langt for meg å gå akkurat nå. jeg tenker å prøve meg på å sette noen boundaries først, og heller ha samtalen etter hun har vert på besøk slik at det ikke blir for ukomfortabelt. har så lyst å beholde vennksapet. vi er veldig glade i en annen.. og jeg tror full og helt at hun er like gla i meg som jeg er i henne. forskjellen er at for hun er det platonsik, mens for meg er det romantisk..forje venninna jeg hadde følelser for var langt ifra like glad i meg som jeg var i henne og hun endte opp med å trekke seg bort fra meg etter samtalen.. men hun ga meg så og si aldri tanker om at det kanskje kunne bli noe heller da.. slik som min nye venninna gjør..

 

takk for svar forresten<3

Det kan gå evigheter med usikkerhet og forvirring uten å ta den praten, så fint at du tenker på å gjøre det. Da får du ihvertfall en closure.  og kan forholde deg videre etter det.

Anonymkode: cd329...3fc