Jeg bekymrer meg syk

[Pia 51 år]

Jeg trenger råd fra andre som sliter/har slitt med det samme. Jeg bekymrer meg syk. Ser jeg en som sitter alene i kantinen så må jeg kommentere det for de jeg sitter sammens med, og jeg synes det er forferdelig trist. Det ender med at jeg går bort og lurer på hvorfor denne kollega sitter alene og spør selvsagt om kollegaen ønsker å komme bort til oss. Det skjer dessverre alt for ofte at jeg er sånn. Og det irriterer meg at jeg alltid må si det høyt og at jeg Må gå bort. 

Det samme gjelder med alt annet også, jeg bare må bry meg - og det irriterer meg og det tar overhånd. Jeg kan stoppe i butikken når jeg møter eldre mennesker også. Om de spør meg om noe så blir jeg super glad for å hjelpe til. Jeg både lytter og svarer. Jeg hater det! Nettopp fordi det er gått så langt.

Jeg trur selv at jeg er blitt sånn fordi jeg føler meg oversett og føler at ingen respekterer meg  på jobben (av ledere). Jeg er blitt som en kasteball/potet da jeg har vært her i 25 år. Samboeren min har avvist meg i de siste 5 årene, men vi har begynt å finne hverandre igjen, Vært sammen i 15 år og jeg er ufrivillig barnløs. (går helt fint da jeg er kommet over dette. Ble ufrivillig barnløs i en alder av 30 år og er nå 52 år)

Vi har mange venner. Jeg tør neste ikke være sammens med dem lenger, prøver også å kutte ut alkohol i samvær med andre)fordi jeg også er så åpen. Jeg ødelegger meg selv. Jeg må ta tak i dette før jeg skremmer bort alle rundt meg. Hva kan jeg gjøre? 

Endret 24. mars 2023 av Pia 51 år

[klarinetta]

Høres ut som du bare ikke liker å være empatisk og åpen. Hva om det er 100% ok å være som du er? 

[AnonymBruker]

Du nevner ganske mange ting. For det første vil jeg si at det er positivt å invitere noen i kantina til å sette seg med dere. Men du kan slutte å kommentere det til andre, personen kan bli brydd av å vite at det snakkes om at han sitter alene.

Hvis du deler for mye når du drikker så er det voksent av deg å ta ansvaret for det med å kutte ut alkoholen.

Av det du skriver så høres det verste ut at folk ikke respekterer deg. Hvis noen har noen kloke råd om det vil jeg gjerne vite det. For slike ting bruker å være litt vanskelige å rette opp i. Jeg synes i hvert fall det selv.

Anonymkode: 77fe3...019

[Pia 51 år]

klarinetta skrev (34 minutter siden):

Høres ut som du bare ikke liker å være empatisk og åpen. Hva om det er 100% ok å være som du er? 

Takk for tilbakemelding. Jeg prøver å være meg selv, men har fått noen stikk fra min leder som har såret meg + det andre jeg nevnte i stad. Føler at det er litt hersketeknikk. Jeg føler også at selvtilitten min er mer og mere borte, så veldig følsom samtidig som jeg igjen bekymrer meg for mye om andre. 

[Pia 51 år]

Eller hvordan kan jeg rette fokuset på meg selv og min egne problemer og mine ønsker/drømmer? istedet for å bruke all min energi eller bekymringer på andre? Jeg klarer det ikke

 

Endret 24. mars 2023 av Pia 51 år

[AnonymBruker]

Du overfører dine følelser over på andre. ( Du liker kanskje ikke å sitte alene) 

Det kan hende at kollegaen vil være i fred og føler "omsorgen" din påtrengende.

Du må finne ut om dette egentlig er litt egoistisk - gjør du slikt for deg selv, eller for den andre? 

Anonymkode: 52131...8eb

[AnonymBruker]

Det er ikke alle som er ensomme eller triste over å sitte alene, eller å være gammel. Man er ikke vødvendigvis hjelpeløs selv om man er gammel. 

Det høres litt tvangsmessig ut, sånn du holder på. 

Hvorfor gjør du det egentlig? Er det impulskontrollen du har problemer med? 

Anonymkode: 498c4...d69

[AnonymBruker]

Vi trenger flere som deg TS

Anonymkode: 72bbd...e02

[AnonymBruker]

Pia 51 år skrev (1 time siden):

Eller hvordan kan jeg rette fokuset på meg selv og min egne problemer og mine ønsker/drømmer? istedet for å bruke all min energi eller bekymringer på andre? Jeg klarer det ikke

 

Om du synes det er ok å kommunisere på engelsk kan jeg anbefale en gratis coachingtjeneste som heter "Heartfelt presence". Det drives av en amerikansk psykiater som heter Bill Pettit. Han holder kurs både for "vanlige folk", de som utdanner seg til coacher og de som vil fordype seg. Til gjengjeld stiller de gratis på denne Zoom-plattformen. Har ingen religiøs tilknytning, bare ren filosofisk og empatisk.

 

Anonymkode: 2532c...23c

[Kaisa10]

Jeg tenker at å spørre kollegaen om å komme bort er kjempefint gjort! Men du trenger kanskje ikke spørre hen hvorfor hen sitter alene? Det spm kan fort gjøre litt vondt hvis hen sitter alene ufrivillig. 
 

Ellers så syns jeg du er inne på noe, for det er mange dilemmaer på når man skal tilby andre hjelp. Ofte hører man om folk som tom blir fornærmet av noen som spør. 
 

Selv skulle jeg ønske jeg var mer som deg!

Men vær litt mer bevisst i fremgangsmåten din?