Fødselsdepresjon?

[AnonymBruker]

Har en baby på snart 9 måneder. Fødselen var grusom og jeg var helt utslitt mentalt da jeg kom hjem (som jeg regner med de første nybakte mødre er). Jeg tålte nesten ingenting. Sønnen vår hadde kolikk så var noen harde 4 første måneder. Jeg hadde nesten ikke overskudd til noe og gråt hver eneste dag. Mannen min hadde heldigvis ferie han tok ut og jeg ble etterhvert sykemeldt. Etter det jobbet mannen min redusert en periode og nå som han jobber fullt har han for det meste hjemmekontor. Da jeg var innom legen sa hun bare at alle synes den første tiden er tung og at hun selv gledet seg til babyen skulle sove. Det var først da jeg kontaktet henne igjen og sa at jeg ikke klarte å være alene med babyen at hun sykemeldte meg. Jeg klarte ikke være alene med ham. I starten fikk jeg fysiske reaksjoner på all gråten. Hele kroppen min spente seg og jeg hadde konstant hodepine og smerter i hele kroppen. 

Nå er han snart 9 måneder og jeg har enda ikke vært alene med ham en hel dag fra han våkner (kl 05) til han legger seg (kl 19). Selv om han ikke gråter like mye er han fremdeles et veldig krevende barn, soving er styrete, han må aktivisere hele tiden så det å få 10 minutter for meg selv for å ta en kaffe eller sette på en klesvask er ikke mulig uten å høre på konstant sutring som går over i gråt.

Jeg føler meg unormal og mislykka som mor. Er glad i ham, men ikke fått den der elsker ham over alt på jord-følelsen. 

Jeg gråter ikke hver dag, men flere ganger i uka. Noen ganger er jeg helt utrøstelig.

Noen som kjenner seg igjen? Kan det være fødselsdepresjon? Føler ikke det stemmer med definisjonen. Er jo ikke normalt å ikke klare å ta vare på babyen sin alene en hel dag.

Anonymkode: d0742...7f9

[AnonymBruker]

Jeg syns det er sykt slitsomt å ta vare på babyen, og syns avlastning må til i løpet av en dag. Det syns mannen min også. Jeg har enda ikke vært alene hjemme en hel dag. Syns ikke det er så unormalt? 

Anonymkode: 16cf3...929

[AnonymBruker]

Jeg er alene med baby å det er kjempe slitsomt, men samtidig fantastisk. Du kommer til å klare det, du er faktisk nødt til å klare det. Men hvis du tror du har en fødselsdepresjon så burde du ta kontakt med noen for å snakka om det så du kan få hjelp. Jeg har ofte tenkt at hvordan skal jeg klare å ta vare på en baby helt alene, men det går overraskende fint. En del bekymringer bare. Det som er mest irriterende er at en må gjøre absolutt alt selv. Vaske flasker, koke flasker/smokk, vaske klær osv.. man står for alt selv. Men du har jo en mann som kommer hjem etter jobb så dette kommer du til å klare kjempe fint.

Anonymkode: dbd7e...d61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg syns det er sykt slitsomt å ta vare på babyen, og syns avlastning må til i løpet av en dag. Det syns mannen min også. Jeg har enda ikke vært alene hjemme en hel dag. Syns ikke det er så unormalt? 

Anonymkode: 16cf3...929

Takk for svar ❤️ Veldig godt å høre at jeg ikke er den eneste som ikke klarer å være alene med babyen.

Har ikke hørt om noen andre som ikke har vært alene med babyen sin etter 9 måneder. På barselgruppa er det to alenemødre, en som har en mann som reiser i jobb og et par andre som ofte har babyen alene hele dagen. Har lagt merke til at mødre stort sett er alene på kontroller på helsestasjonen, vi har alltid dratt begge to, jeg har ikke klart å dra dit alene.

Senest i helga sa en venninne at hun mener at den som er hjemme i perm som bør sørge for å rydde og lage middag. Jeg får knapt nok gått på do i løpet av dagen, å rydde er nesten helt umulig.

Og skal man tro de perfekte mødrene på kvinnneguiden er det en selvfølge at den som er i perm også skal ta en eventuell syk storesøsken som må være hjemme fra barnehagen. I Sverige er man jo til og med tvunget til å ha storesøsken hjemme så og så mye når man er hjemme i permisjon. Jeg hadde virkelig ikke taklet det så jeg tor å få flere barn er helt utenkelig selv om vi er to om det.

Derfor føles det unormalt. Har aldri hørt noen snakke om det.

Kan jeg spørre om du har en krevende baby? Gråter du mye?

Anonymkode: d0742...7f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er alene med baby å det er kjempe slitsomt, men samtidig fantastisk. Du kommer til å klare det, du er faktisk nødt til å klare det. Men hvis du tror du har en fødselsdepresjon så burde du ta kontakt med noen for å snakka om det så du kan få hjelp. Jeg har ofte tenkt at hvordan skal jeg klare å ta vare på en baby helt alene, men det går overraskende fint. En del bekymringer bare. Det som er mest irriterende er at en må gjøre absolutt alt selv. Vaske flasker, koke flasker/smokk, vaske klær osv.. man står for alt selv. Men du har jo en mann som kommer hjem etter jobb så dette kommer du til å klare kjempe fint.

Anonymkode: dbd7e...d61

Føler med deg. Jeg kunne aldri vært alenemor. Hadde ikke overlevd de første 4 månedene..

Du sier jeg kommer til å klare det, men jeg har jo på en måte ikke klart det. Jeg ble sykemeldt så jeg klarte det ikke. Og jeg har enda ikke klart å være alene med ham. 

Du beskriver det som fantastisk. Det har ikke jeg følt på. 

Jeg synes det er vanskelig å vite om det er fødselsdepresjon og vet ikke hvordan man går frem. Legen har ikke tatt meg på alvor. Helsesykepleier har spurt og da jeg sa jeg var usikker ba hun meg kontakte lege så der er jeg lkke lang. Jeg kjenner meg ikke igjen i alle symptomene på fødselsdepresjon. Men jeg er helt utmattet, gråter masse og føler ikke jeg mestrer hverdagen. Vet ikke hvor mye av det som bare kommer ved å være mor. 

Føler alle alltid sier at det er slitsomt å være mor, men det er jo stor forskjell på babyer. Noen får gjort andre ting i løpet av dagen, det er ikke mulig for meg (uten intens babygråt i bakgrunnen). 

Anonymkode: d0742...7f9

[AnonymBruker]

https://my.clevelandclinic.org/health/diseases/22693-postpartum-anxiety

Anonymkode: dae88...845