Samlivsbrudd: tiden før og etter

[AnonymBruker]

Hei

Mann (27) Veit ikkje heilt kor eg ska begynne, var i eit samlivsbrudd for litt over eit år siden. Noe som ennå plager meg veldig mye, savner henne veldig mye og det at vi har eit barn sammen gjør det ikkje lettare. Me var i sammen i 9år og hun var min eneste kjæreste og den eineste eg har hatt sex med.

 

Eg hadde ein litt vanskelig barndom, kommer frå ein veldig liten plass og datt veldig utenfor. Hadde veldig få venner, blei mobbet og ofte stengt ute. Følte aldri eg kunne snakke med mine foreldre om vanskelige ting, endte vel opp med at eg isolerte meg mye med dataspel og litt seinare porno. Så gjekk vel ut frå ungdomskulen men veldig få venner, få sosiale evner og låg sjølvtillit.

 

Fekk litt ein ny vår første år på videregående, budde på internat og blei "tvingt" til og var meir sosial som var bra. Fekk plutselig venner og var plutselig jenter som også var interessert i meg noe eg ikkje hadde opplevd mye til før. Endte med at eg blei sammen med ei jente etter ca eit halvt år, hun var 3 år eldre og gjekk påbygg. Hadde det veldig bra og føle eg kan sei at det første året på videregående var det beste i mitt liv 

 

Året etter var det avstands forhold noe som me hadde i ca 3,5 år. I dei åra blei eg meir og meir isolert igjen, hadde flytta i leilighet og mistet mye av det sosiale å gaming og porno tok veldig kontroll over livet mitt igjen. Alltid vert veldig sjenert og introvert så det har nok ikkje hjelpt. Blei nok her gaming og porno avhengig og mistet det sosiale eg hadde. Er redd at det avstands forholdet "fucka" litt me meg og at det kanskje ikkje var heilt bra for meg.

 

Før me då flyttet sammen hadde me blitt gravide, og me budde i sammen i ca 3-4 mnd før barnet kom. Eg skal var ærlig og sei at på det tidspunktet ønska eg ikkje og få barn, men klarte ikkje og sei det til noen som påverka resten av forholdet vårt. På denne tida hadde eg begynt å studere mens hun gjekk ut i perm. Eg hadde fortsatt da eit gaming problem men litt under kontroll.

 

Men det endte opp med at eg ikkje fekk venner på studiet og låste meg mye av med pcen og porno og igjen, det var ikkje bra for meg, hu, ungen eller forholdet. Endt opp med og halveis droppe ut for og bare sitte og spille var nok noe deprimert og då. Eg neglisjerte både dama og ungen i min avhengighet og depresjon. Det varte vel i 3-4 år. Og det er noe eg sliter med den dag idag at eg kunne gjør noe sånn.

 

For og hoppe litt raskt til slutten så endte det opp med brudd etter me flyttet til hjemplassen min, etter mye om og men så sa eg ja til og flytte tilbake til byen og på hennar hjemsted. Har nå barnet 50/50. 

 

Eg slit veldig mye nå og har gjort de det siste året, eg føler meg så dum for ting eg gjor i forholdet. At eg i min avhengighet kunne sette pcen og dataspille over dama og barnet mitt kjennes heilt forferdelig. Bor nå på ein nye plass med veldig få venner/bekjente i. Er eit slit kvar dag spesielt når eg ikkje har barnet. Sitter mye aleine og snakker nesten ikkje med noen, prøve og kutte ut gaming men der er jo og siste rest av dei vennene eg har. Eg er fortsatt veldig "forelska" i eksen og klarer ikkje gå videre.

 

Føle meg heilt fortapt og klarer ikkje og sjå lyset i enden av tunnelen. Har så veldig mye anger som gjør de vanskeliget og leve med seg sjølv. Mangler så mye sosiale evner, klarer ikkje og skaffe meg venner. Har veldig sosial angst. Prøver nå og skaffe meg psykolog å hjelp og håper eg får det. 

 

Har kortet historien mye ned og mye som er utelatt selvfølgelig. Eg måtte bare fortelle det til noen

Anonymkode: 3ef35...9cb

[AnonymBruker]

Hei! 

Du er jo utrolig reflektert rundt situasjonen din, og vet egentlig hva problemet ditt er. Så da får jeg veldig tro på at du kan klare å få det bedre også! Du har jo også erfart at du ER en bra fyr, når du har det godt med deg selv! Barndom, mobbing og avhengighet har ødelagt for deg, men DU er bra nok!

Noen ideer til deg:

1. Spør eks om hun kunne tenke seg å gå til noen timer i familieterapi med deg. Ikke for å bli sammen igjen, men for å få sagt noe av det du har på hjertet, beklaget at du sviktet dem, og for å ha et bedre samarbeid fremover. Hun har kanskje også lyst til å høre dette fra deg, da hun sikkert også har det tungt med at forholdet gikk i vasken. Kanskje er dette veien til å tilgi deg selv?

2. Søke hjelp for avhengigheten. Her kan du kansje finne likesinnede også? Pornoavhengighet er et stort og økende problem, og mange har det som deg. Kanskje finnes det grupper på facebook for folk med lignende problem? Eller støtteforeninger?

3. Få hjelp til det andre du sliter med også. Vanskelig å få hjelp på dps synes jeg. Finn privat psykolog i nærområdet ditt og be om henvisning til denne. Du kan få en liste over alle i byen din av fastlegen, og så ringer du til du finner en som har ledig. Ikke hold igjen til fastlegen din, da får du ikke hjelp. Si alt, om barndom, avhengighet og depresjon. 

4. Søk nye venner i nye miljø. Begynn med en aktivitet der du treffer folk, meld deg på arrangement i DNT (de har singelturer også). Skaff deg en utendørs hobby. Jakt, fisking, e.l. slik at du får luft og mosjon, og ikke havner på nettet alene i timevis. Kanskje barnet ditt går på en idrett som trenger engasjerte foreldre i klubben? Meld deg på kurs, da møter du andre som er nye i hobbyen. Surfing, dykking, hva som helst!

5. Lag en plan. Du er ung, og har mye igjen av livet å glede deg over. Du har god tid til både å finne kjærligheten på nytt og eventuelt flere barn. Du må ta ansvar for deg selv og bestemme deg for hvordan du vil at resten av livet ditt skal være. Vi klarer ikke nå alle målene våre, men en del kan du styre. 

6. Prøve å snu fokuset mer over på barnet ditt. Din viktigste oppgave nå: være en god far for hen. Med det i fokus, kan du hele tiden tenke på hva som er best for hen nå, og ta valg deretter. Så tror jeg disse valgene vil gjøre ting bedre for deg også! Ved å lykkes som far vil du få det bedre med deg selv. Gjør det til din viktigste livsoppgave! 

Lykke til, jeg har tro på deg! ❤

Anonymkode: cc6ab...82c