Ta opp å føle seg nedprioritert

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg gjennomgår en tøff tid,og har hatt det vanskelig en stund nå.

Må ta konte på minst to eksamner fremover,og står i fare for å ryke ut fra universitetet,med studentbolig signert i mai-står jeg også i fare for å miste bosted 

Gjennomgår <brudd>,hvor jeg blir avvist av en gutt som jeg er veldig interessert i,som jeg har snakket løst med av/på i ca 3år.

Jeg trenger positive innskudd og opplevelser i livet mitt akkurat nå,og har påskeferie om ca en uke.

Derfor sender jeg snap til en venninne jeg het er singel,og en jeg går på universitetet med,om å leie air b and b,finne på noe nytt i påsken!a

Kan kalle de venninne og studievenninne,for ryddighetens skyld.

vet det har vært litt småkjipt å være venninnen min i det siste,derfor har jeg prøvd å holde det positivt med å skape morsomme opplevelser og minner fremover!

synes det er kjempeleit å bli avvist med venninnen min,som sier at hun skal på ferie med familien,og vet ikke enda(somregel betyr dette at det ikke kommer til å skje)

Hun jeg kjenner fra universitetet, sier hun skal lese til eksamen(som hun har hatt flere måneder å forberede seg på).btidligrre har denne venninnen vært super fleksibel med andre venninner,og avlyst øving med meg bare dagen før,for å reise spospontantur.

begge av disse jentene,er egentlig de eneste jentene det er naturlig for meg å henge med på fritiden,ettersom jeg gjennom denne fasen faktisk sliter med å utvide nettverket mitt,og har gjort dette en stund.

saken er at jeg lurer på hvordan jeg skal gå videre her,jeg kjenner at jeg er lei av p bli nedprioritert,men jeg er lei av p finne jenter som har nok led eget,og ikke prioriterer venninner når man kan. Eller meg ...

Jeg synes det er vanskelig å finne seg til rette på studiet,og som sagt sliter jeg per dags dato,med å bare holde på plassen min.

Alle andre eksamner er bestått,men paga studiet har praktisk eksamen med praksistid,så risikerer jeg å have skikkelig p pkjøret og jeg kunne trengt en fin feire med kansje bare 2 dager med litt ansvarsløs gøy og morro,rett og slett..

jeg er redd jeg ødelegger led å ta det opp,men erfaringen sier meg,at gjør jeg ikke det,blir jeg nedprioritert på fast basis. At hvis jeg rett og slett ikke setter noen< krav>,så ender jeg opp med å måtte godta smuler..

noen andre med god erfaring fra å takle slike situasjoner/erfaringer? Evt gjerne tips og råd til å finne seg en jentegjeng,som er aktive i hverdagen!

PÅ forhånd takk for innspill og råd!!

Anonymkode: f48ab...e2b

[AnonymBruker]

Først så er jo dette mennesker du beskriver som venner men samtidig omtaler som bekjente. Det er helt greit å ha bekjente som en skulle ønske var venner. Det er også helt greit at de ikke har det samme ønsket. Altså - det at du vil være noens venn betyr ikke at de vil være din. Akkurat som med forhold. Det at deres ønske ikke er sammenfallende med dine ønsker er ikke «avvisning» eller «nedprioritering». Det er bare helt naturlige ulikheter. 

Så du har mennesker du skulle ønske var venner. Din beskrivelse tyder på at de ser deg som en mer perifer venn eller en bekjent. Det er ålreit. Ønsker du større omgangskrets? Plei forholdet som bekjente. Og søk venner. Man kan ha så mange venner og så mange type venner og bekjente og grupper av venner som man ønsker. Dekker ikke din nærværende gruppering dine behov? Finn en ny gjeng som gjør det. 

Å kreve at perifere venner (eller bestevenner) dekker alle ens behov vil bare føre til at de kutter deg ut fordi du tar for mye plass. Det er ditt ansvar å få en omgangskrets. Din oppgave å finne dine folk. Ja, det Er kjempevanskelig. Men det er likevel ditt ansvar, helt alene.

Vil du finne på noe om ingen vil være med? Reis alene. Den som ikke kan more seg alene går glipp av veldig mye her i livet. Og få ting er bedre enn å reise solo. Ingen andre en må enes om agenda og dagsplan med, så det blir ren egotripp. Og en møter folk når en er en.

Sånn over påske? Sett opp en ukeplan. Studer 8 timer per dag, maks. Tren 3 ganger i uka, minimum. Meld deg på røde kors, trening, kor, frivillig på studenthuset - du trenger ikke engang like det du melder deg til. Men meld deg på 1-3 ting og delta. Slik møter man folk som kanskje blir til venner. Om du studerer 24/7 så er det eneste som skjer at effektiviteten din faller og du får mindre gjort på 14 timer per dag uka gjennom enn på 8 timer mandag -fredag. Mengde er ikke viktig - effektivitet er det.

Og, du? Ikke utelukk halve befolkningen som venner bare fordi de er menn, da. Menn er utmerkede venner, og mye mindre drama enn damer.

Anonymkode: e9c63...aed

[AnonymBruker]

Synes du virker en smule kravstor her, og fryktelig lite forståelsesfull for de andres situasjon…

Ja, jeg skjønner du har det litt kjipt og er under en del press.

Men du kan virkelig ikke forvente at folk som er i studentalder skal være ledige i påsken. De aller fleste prioriterer tid med familien om det er mulig.

Og for veldig mange er påsken midt i oppkjøringen til eksamenstid. Gjerne innleveringer eller oppgaver som må gjøres.

Folk er ikke slemme med deg, selv om de ikke har planlagt og lagt opp livet sitt sånn at de er ledige akkurat når du har ønsker om å finne på noe. Andres liv og hverdag er også viktige.

Påske/eksamenstid er ikke rett kort å prøve å pushe venner til dårlig samvittighet. Det kan fort slå tilbake på deg selv.

Foreslå heller å finn på noe hyggelig som ikke krever så mye tid. Hun som leser til eksamen kan sikkert også trenge en pause og litt mat innimellom. 

Anonymkode: 1b688...15e

[Ellah]

Er dette eneste gangen du føler deg nedprioritert av de?

For min del hadde det vært for tett opp mot påske om jeg hadde blitt spurt om en tur nå. Både økonomisk og med tanke på tid hadde det rett og slett ikke gått. En øl/kaffe/middag hadde vært mye bedre. Kanskje du skal spørre om det isteden? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hei!

Jeg gjennomgår en tøff tid,og har hatt det vanskelig en stund nå.

Må ta konte på minst to eksamner fremover,og står i fare for å ryke ut fra universitetet,med studentbolig signert i mai-står jeg også i fare for å miste bosted 

Gjennomgår <brudd>,hvor jeg blir avvist av en gutt som jeg er veldig interessert i,som jeg har snakket løst med av/på i ca 3år.

Jeg trenger positive innskudd og opplevelser i livet mitt akkurat nå,og har påskeferie om ca en uke.

Derfor sender jeg snap til en venninne jeg het er singel,og en jeg går på universitetet med,om å leie air b and b,finne på noe nytt i påsken!a

Kan kalle de venninne og studievenninne,for ryddighetens skyld.

vet det har vært litt småkjipt å være venninnen min i det siste,derfor har jeg prøvd å holde det positivt med å skape morsomme opplevelser og minner fremover!

synes det er kjempeleit å bli avvist med venninnen min,som sier at hun skal på ferie med familien,og vet ikke enda(somregel betyr dette at det ikke kommer til å skje)

Hun jeg kjenner fra universitetet, sier hun skal lese til eksamen(som hun har hatt flere måneder å forberede seg på).btidligrre har denne venninnen vært super fleksibel med andre venninner,og avlyst øving med meg bare dagen før,for å reise spospontantur.

begge av disse jentene,er egentlig de eneste jentene det er naturlig for meg å henge med på fritiden,ettersom jeg gjennom denne fasen faktisk sliter med å utvide nettverket mitt,og har gjort dette en stund.

saken er at jeg lurer på hvordan jeg skal gå videre her,jeg kjenner at jeg er lei av p bli nedprioritert,men jeg er lei av p finne jenter som har nok led eget,og ikke prioriterer venninner når man kan. Eller meg ...

Jeg synes det er vanskelig å finne seg til rette på studiet,og som sagt sliter jeg per dags dato,med å bare holde på plassen min.

Alle andre eksamner er bestått,men paga studiet har praktisk eksamen med praksistid,så risikerer jeg å have skikkelig p pkjøret og jeg kunne trengt en fin feire med kansje bare 2 dager med litt ansvarsløs gøy og morro,rett og slett..

jeg er redd jeg ødelegger led å ta det opp,men erfaringen sier meg,at gjør jeg ikke det,blir jeg nedprioritert på fast basis. At hvis jeg rett og slett ikke setter noen< krav>,så ender jeg opp med å måtte godta smuler..

noen andre med god erfaring fra å takle slike situasjoner/erfaringer? Evt gjerne tips og råd til å finne seg en jentegjeng,som er aktive i hverdagen!

PÅ forhånd takk for innspill og råd!!

Anonymkode: f48ab...e2b

Tror venninnen min ser på meg som en av hennes nærmeste-vetdødterek hennes har en diagnose(noe man ikke forteller alle om), og hun har iløpet av ferien sendt meg snap om at mormoren hennes ligger på sykehus.

Ja, jeg ser at det kan virke ego,men hun skal ALLTID være med familien,og jeg opplever det veldig som at hun ALLTID skal nedprioritere meg. Og når det er samme person,som nedprioriteres,så oppleves det vanskelig og til slutt krevende å være på tilbudssiden..

Sant at jeg må ut og ta insj selv,gjør somregel det- det er et er et helt sykt press om å være sosial på snap å sende masse sosiale events bilder iløpet av dagen,som jeg ikke får vært med på,og jeg er lei av å aldri være i det minste litt interessant.

Jeg ser for meg at å starte opp på en hobby,er en kjempetidskrevende greie,og det er ikke hva jeg har ressurser til,paga at universitetet virkelig krever av meg,og jeg ønsker så gjerne å kunne avlastes litt..

Ja,stiller kansje litt krav,men vi har ikke sett hverandre på flere mnd(!) Paga skole,jobb(for hennes del),og hun tar spontan besøk til andre..vet ikke hvordan jeg ellers kan vise meg fra en positiv side,når jeg insjer,og jeg er lei av å høre nei..

Jeg er litt ferdig med rolige jenter som venninner,og jeg ønsker meg ut på opplevelser og minner hvor jeg ikke aner er tilskuer på snap!

Anonymkode: f48ab...e2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tror venninnen min ser på meg som en av hennes nærmeste-vetdødterek hennes har en diagnose(noe man ikke forteller alle om), og hun har iløpet av ferien sendt meg snap om at mormoren hennes ligger på sykehus.

Ja, jeg ser at det kan virke ego,men hun skal ALLTID være med familien,og jeg opplever det veldig som at hun ALLTID skal nedprioritere meg. Og når det er samme person,som nedprioriteres,så oppleves det vanskelig og til slutt krevende å være på tilbudssiden..

Sant at jeg må ut og ta insj selv,gjør somregel det- det er et er et helt sykt press om å være sosial på snap å sende masse sosiale events bilder iløpet av dagen,som jeg ikke får vært med på,og jeg er lei av å aldri være i det minste litt interessant.

Jeg ser for meg at å starte opp på en hobby,er en kjempetidskrevende greie,og det er ikke hva jeg har ressurser til,paga at universitetet virkelig krever av meg,og jeg ønsker så gjerne å kunne avlastes litt..

Ja,stiller kansje litt krav,men vi har ikke sett hverandre på flere mnd(!) Paga skole,jobb(for hennes del),og hun tar spontan besøk til andre..vet ikke hvordan jeg ellers kan vise meg fra en positiv side,når jeg insjer,og jeg er lei av å høre nei..

Jeg er litt ferdig med rolige jenter som venninner,og jeg ønsker meg ut på opplevelser og minner hvor jeg ikke aner er tilskuer på snap!

Anonymkode: f48ab...e2b

Søsteren hennes,skulle det stå ..

Anonymkode: f48ab...e2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror venninnen min ser på meg som en av hennes nærmeste-vetdødterek hennes har en diagnose(noe man ikke forteller alle om), og hun har iløpet av ferien sendt meg snap om at mormoren hennes ligger på sykehus.

Ja, jeg ser at det kan virke ego,men hun skal ALLTID være med familien,og jeg opplever det veldig som at hun ALLTID skal nedprioritere meg. Og når det er samme person,som nedprioriteres,så oppleves det vanskelig og til slutt krevende å være på tilbudssiden..

Sant at jeg må ut og ta insj selv,gjør somregel det- det er et er et helt sykt press om å være sosial på snap å sende masse sosiale events bilder iløpet av dagen,som jeg ikke får vært med på,og jeg er lei av å aldri være i det minste litt interessant.

Jeg ser for meg at å starte opp på en hobby,er en kjempetidskrevende greie,og det er ikke hva jeg har ressurser til,paga at universitetet virkelig krever av meg,og jeg ønsker så gjerne å kunne avlastes litt..

Ja,stiller kansje litt krav,men vi har ikke sett hverandre på flere mnd(!) Paga skole,jobb(for hennes del),og hun tar spontan besøk til andre..vet ikke hvordan jeg ellers kan vise meg fra en positiv side,når jeg insjer,og jeg er lei av å høre nei..

Jeg er litt ferdig med rolige jenter som venninner,og jeg ønsker meg ut på opplevelser og minner hvor jeg ikke aner er tilskuer på snap!

Anonymkode: f48ab...e2b

Altså hadde en av vennene mine krevd at jeg skulle begynt å bruke mer tid på de, så hadde jeg fasa de ut for å si det sånn, det er ikke veien å gå. Er du ikke fornøyd med de vennene du har idag så må du nesten finne deg andre venner, og da er hobby bla en fin måte å bli kjent med folk på.

Anonymkode: ccff1...74f

[AnonymBruker]

Du igjen ja.. du har fått masse gode råd tidligere. På tide å følge noen av de ☺️

Anonymkode: a9e0e...1a0

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Du igjen ja.. du har fått masse gode råd tidligere. På tide å følge noen av de ☺️

Anonymkode: a9e0e...1a0

Særlig rådet om å lese gjennom hva som er skrevet før man trykker på post. Det er jo umulig å lese dette her med alle slurvfeilene.

Anonymkode: 6a3db...3d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Særlig rådet om å lese gjennom hva som er skrevet før man trykker på post. Det er jo umulig å lese dette her med alle slurvfeilene.

Anonymkode: 6a3db...3d8

Lett å kjenne igjen da ☺️

Anonymkode: a9e0e...1a0

[AnonymBruker]

Du stresser veldig mye med å få venner og det gjør det vanskeligere for deg. De fleste universiteter har psykolog tilgjengelig. Du bør ta kontakt der for å få hjelp.

Anonymkode: 4c553...8b6