Hvordan er det å ha en 3-4åring og en nyfødt?

[Gjest Chicchi]

Jeg og mannen snakker litt om nestemann. Jeg har veldig lyst på et barn til, men er bekymret for hvor slitsomt det blir. Barnet vi har nå er 18 måneder og nå som hun har begynt i barnehagen, har vi endelig begynt å føle oss litt ovenpå igjen. Hun sover fortsatt ikke hele kvelden og natten, men søvnen er milevis unna marerittet som var det første året.

Barnet vårt er veldig tett knyttet til både mamma og pappa og leker aldri for seg selv. Hun kan heller ikke se på TV alene, for det er alltid noe hun vil vise oss (søtt, men ikke så praktisk når man prøver å lage mat). Ellers er hun høyt og lavt og jeg tror neppe dette personlighetstrekket vil dempe seg når hun blir eldre. 

Hun har også vist store følelser veldig tidlig.

Amming med første gikk... greit til tider, andre ganger ikke. Men i det minste fikk jeg amme noen lunde i fred. Hvordan er det å amme en nyfødt når man i tillegg har et større barn å ta hensyn til?

Vil noen dele litt fra hverdagen sin? Har dere erfaringer med veldig viljesterk 3-4åring og en nyfødt?

[AnonymBruker]

Jeg har 3 barn, og alle mine har vært «viljesterke» som 3-4 åringer 😊 Det tror jeg de fleste er i den alderen, hvor de finner ut at de kan påvirke sine omgivelser på mange måter og skal finne ut av verden 😊

Det er ca 4 år mellom eldste og mellomste, og drøye 2 år mellom mellomste og yngste. Kan nevne at den yngste kom rett før Norge stengte ned i 2020, så da ble det hjemmeskole og hjemmebarnehage i perm 😅

Det er klart det har vært hektisk og at vi har vært så sliten og trøtt  at selv hårrøttene har gjort vondt 🥴 Men det har gått fint med masse tålmodighet, prioritere barn over husarbeid og sosialt liv en periode! Det som har gjort at vi har lykkes er at vi begge ønsket det samme og vi voksne har vært et utrolig godt team! Vi har vært rause med hverandre og gitt hverandre pauser når det er mulig. Unnet hverandre en kveld utenfor huset når det har vært mulig, feks.

Det andre som har vært viktig for oss er rutiner. Vi elsker det, ungene elsker det. Inkluderte de eldre søsknene i feks stell av baby, «hjelp» med påkledning og finne ting babyen trengte. Mye fokus på det positive de eldre har bidratt med ifht baby og fellesskapet.

Amming ble etterhvert katastrofe med alle 3, selv om jeg forsøkte å holde ut så lenge jeg klarte. Så ble mye mer styr med flasker, men vi overlevde det også. Heldigvis er de fleste faser noe som etterhvert går over - selv om nye utfordringer dukker opp etterhvert som tiden går 😎

Min eldste var heller ikke flink til å leke på egenhånd, men da jeg likevel lå på gulvet med minste - fikk jeg også lekt litt med han. Og jeg inkluderte han i stort sett alt som foregikk, om han ønsket å være med på det. Han ble etterhvert mer selvstendig og vokste godt på å være «storebror»!

Man blir tusenkunstner med flere barn, tror jeg 😅

Jeg tror det er viktig å diskutere godt med partner om dere er klare for det, og om hvordan dere vil ha det/stille opp for hverandre. Avklare forventninger på forhånd. Man vet aldri om utfordringer som eventuelt kommer, som feks sykdom. Og så koster det en god del mer for hvert barn man får 😅

Vet ikke om dette var nyttig, men det var det jeg kom på i farten 😊

Anonymkode: 74e23...fcf

[Gjest Chicchi]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har 3 barn, og alle mine har vært «viljesterke» som 3-4 åringer 😊 Det tror jeg de fleste er i den alderen, hvor de finner ut at de kan påvirke sine omgivelser på mange måter og skal finne ut av verden 😊

Det er ca 4 år mellom eldste og mellomste, og drøye 2 år mellom mellomste og yngste. Kan nevne at den yngste kom rett før Norge stengte ned i 2020, så da ble det hjemmeskole og hjemmebarnehage i perm 😅

Det er klart det har vært hektisk og at vi har vært så sliten og trøtt  at selv hårrøttene har gjort vondt 🥴 Men det har gått fint med masse tålmodighet, prioritere barn over husarbeid og sosialt liv en periode! Det som har gjort at vi har lykkes er at vi begge ønsket det samme og vi voksne har vært et utrolig godt team! Vi har vært rause med hverandre og gitt hverandre pauser når det er mulig. Unnet hverandre en kveld utenfor huset når det har vært mulig, feks.

Det andre som har vært viktig for oss er rutiner. Vi elsker det, ungene elsker det. Inkluderte de eldre søsknene i feks stell av baby, «hjelp» med påkledning og finne ting babyen trengte. Mye fokus på det positive de eldre har bidratt med ifht baby og fellesskapet.

Amming ble etterhvert katastrofe med alle 3, selv om jeg forsøkte å holde ut så lenge jeg klarte. Så ble mye mer styr med flasker, men vi overlevde det også. Heldigvis er de fleste faser noe som etterhvert går over - selv om nye utfordringer dukker opp etterhvert som tiden går 😎

Min eldste var heller ikke flink til å leke på egenhånd, men da jeg likevel lå på gulvet med minste - fikk jeg også lekt litt med han. Og jeg inkluderte han i stort sett alt som foregikk, om han ønsket å være med på det. Han ble etterhvert mer selvstendig og vokste godt på å være «storebror»!

Man blir tusenkunstner med flere barn, tror jeg 😅

Jeg tror det er viktig å diskutere godt med partner om dere er klare for det, og om hvordan dere vil ha det/stille opp for hverandre. Avklare forventninger på forhånd. Man vet aldri om utfordringer som eventuelt kommer, som feks sykdom. Og så koster det en god del mer for hvert barn man får 😅

Vet ikke om dette var nyttig, men det var det jeg kom på i farten 😊

Anonymkode: 74e23...fcf

Tusen takk for fint og fyldig svar! ❤️ Ja, det er liksom det jeg ser for meg, å inkludere vesla i stell av baby. Og å kunne være med dem samtidig, selv om de har ulike behov. Min lille er veldig opptatt av å hjelpe til allerede (stiller alltid opp når jeg skal sette på en vask eller noe), så jeg ser for meg at hun ville elsket å være mammas assistent. 

Og så er jeg jo selvsagt bekymret for sjalusi og for at hun skal bli lei seg over å ikke ha foreldrene sine for seg selv lenger. Jeg kommer til å ha stort fokus på at hun ikke skal føle seg valgt bort, men noen barn er kanskje bare mer sjalu av seg? 

Jeg er heldig og har en partner som stilte opp og gjorde 50 % prosent av alt som hadde med barnet å gjøre. Men han har sagt at om vi får en til, må jeg belage meg på å ta mer ansvar denne gangen, ettersom ønsket er sterkest hos meg. Jeg tror jeg kan leve med det, men husker hvor dødelig trøtt og sliten jeg var.

[Ballongen]

Chicchi skrev (20 minutter siden):

Tusen takk for fint og fyldig svar! ❤️ Ja, det er liksom det jeg ser for meg, å inkludere vesla i stell av baby. Og å kunne være med dem samtidig, selv om de har ulike behov. Min lille er veldig opptatt av å hjelpe til allerede (stiller alltid opp når jeg skal sette på en vask eller noe), så jeg ser for meg at hun ville elsket å være mammas assistent. 

Og så er jeg jo selvsagt bekymret for sjalusi og for at hun skal bli lei seg over å ikke ha foreldrene sine for seg selv lenger. Jeg kommer til å ha stort fokus på at hun ikke skal føle seg valgt bort, men noen barn er kanskje bare mer sjalu av seg? 

Jeg er heldig og har en partner som stilte opp og gjorde 50 % prosent av alt som hadde med barnet å gjøre. Men han har sagt at om vi får en til, må jeg belage meg på å ta mer ansvar denne gangen, ettersom ønsket er sterkest hos meg. Jeg tror jeg kan leve med det, men husker hvor dødelig trøtt og sliten jeg var.

Mine var vel ikke akkurat sjalu på søsken i tradisjonell forstand, men det var klart at de i perioder kunne være mer sår ovenfor meg og mannen. Det ble en god påminnelse om at de måtte få sitte litt på fanget, de også ♥️ Jeg husker selv sjalusien jeg kjente på som lite barn, så jeg tror det har vært godt å ha med i bakhodet. Og så har familie og venner vært god på å ha fokus på de eldste også, ikke bare «den søte babyen» når de har vært på besøk, om du skjønner. 

Ja, man kommer liksom ikke unna trøttheten og utslittheten 😅😅 Nå som minste er 3 år, er livet veldig mye mer levelig, som feks at alle sover om natten, kan sette ord på følelser og behov og kan gjøre mye selv osv. Men sliten tror jeg at jeg er en god del år fremover 😂

Håper du kommer frem til det som føles rett for deg og dine ♥️

[AnonymBruker]

3 år mellom våre. Det var skikkelig travelt i starten. Skal sies at pappaen har en jobb som innebærer en del reising, så jeg var mye alene med dem. Det var tøft å føle at man ikke strekker til for begge barna sine. Begge måtte vente litt helt fra start, babyen måtte kanskje gråte ett par minutter mens jeg hjalp eldste på do og eldste måtte vente mens jeg ammet etc. Lite søvn, var helt zoombie den første tiden.

Det gikk gradvis lettere og når minste var rundt 6 mnd var det travelt fortsatt men overkommelig. Følte jeg hadde kontroll.

Hadde jeg valgt på nytt så hadde jeg kanskje valgt 4 år mellom. Da hadde eldste vert enda mer selvstendig og forstått litt mere. Begge er veldig travle og viljesterke barn forresten.

Anonymkode: 69f9d...2c0

[AnonymBruker]

Etter å ha observert en nevø (3) som synes det var vanskelig å bli storebror, brukte vi litt tid på å lære vår datter å klare å vente litt, venne seg til å sovne alene (i stor seng, så ikke babyen fikk «hennes» sprinkelseng rett etter henne, og være sammen med familier med flere barn og oppleve å ikke være midtpunkt hele tiden.

Vet jo ikke om det var dette som gjorde susen, men vi opplevde lite konflikt. Når lillebror kom fikk hun være med på alt hun ville av stell osv, noe var spennende og noen ganger brydde hun seg lite.

Pappaen eller jeg satte av tid til å være sammen med bare henne, slik at hun fikk gjøre ting uten lillebror også.

Hun sluttet med bleie også før lillebror kom, sommeren før hun fylte tre, det var deilig med bare ett bleiebarn av gangen. Men bleieslutt henger jo sammen med årstid og mye annet, det er lettere med bleieslutt på vår og sommer enn midtvinters. 

Anonymkode: 2a89f...a92

[AnonymBruker]

Chicchi skrev (3 timer siden):

Jeg og mannen snakker litt om nestemann. Jeg har veldig lyst på et barn til, men er bekymret for hvor slitsomt det blir. Barnet vi har nå er 18 måneder og nå som hun har begynt i barnehagen, har vi endelig begynt å føle oss litt ovenpå igjen. Hun sover fortsatt ikke hele kvelden og natten, men søvnen er milevis unna marerittet som var det første året.

Barnet vårt er veldig tett knyttet til både mamma og pappa og leker aldri for seg selv. Hun kan heller ikke se på TV alene, for det er alltid noe hun vil vise oss (søtt, men ikke så praktisk når man prøver å lage mat). Ellers er hun høyt og lavt og jeg tror neppe dette personlighetstrekket vil dempe seg når hun blir eldre. 

Hun har også vist store følelser veldig tidlig.

Amming med første gikk... greit til tider, andre ganger ikke. Men i det minste fikk jeg amme noen lunde i fred. Hvordan er det å amme en nyfødt når man i tillegg har et større barn å ta hensyn til?

Vil noen dele litt fra hverdagen sin? Har dere erfaringer med veldig viljesterk 3-4åring og en nyfødt?

Har barn som knapt er 2år mellom. Tett vennskap, mye glede. Kunne aldri tenkt meg lengre mellom. Noen ganger kan det og gå lengre tid å bli gravid. Ja det kan være tungt med 2 tette. Men veldig kjedelig med mange år mellom. I alt dere skal gjøre senere som kino,ferie,parker, osv. De er langt fra hverandre der en vil leke og en er blitt ungdom!

En vil det og en vil det.

3-4 år mellom er vel mye lettere. 

 

Anonymkode: a97e8...6ef

[AnonymBruker]

Jævlig

Anonymkode: 1d15c...d7c

[Gjest Chicchi]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Har barn som knapt er 2år mellom. Tett vennskap, mye glede. Kunne aldri tenkt meg lengre mellom. Noen ganger kan det og gå lengre tid å bli gravid. Ja det kan være tungt med 2 tette. Men veldig kjedelig med mange år mellom. I alt dere skal gjøre senere som kino,ferie,parker, osv. De er langt fra hverandre der en vil leke og en er blitt ungdom!

En vil det og en vil det.

3-4 år mellom er vel mye lettere. 

 

Anonymkode: a97e8...6ef

Jeg skaffer ikke andremann for at min første skal få en lekekamerat 😉 Det får hun på skolen. Jeg skaffer fordi JEG vil ha (og pappaen), og da er det mest logisk å gjøre det som gjør at vi har overskudd 

[Vera Vinge]

Jeg opplevde det som utrolig enkelt å ha fire år mellom min nr to og tre. Men klart jeg da hadde erfaring med at de to eldste hadde to år mellom. Jeg syns hvertfall det var kjempestor forskjell på å ha en «stor baby» (som en 2-åring på en måte er) og en nyfødt, og det å ha to på hhv 4 og 6 og en nyfødt. Ulempen er større aldersforskjell mellom barna. Men for oss voksne var det jo veldig behagelig.

Vi har for øvrig også vært opptatt av å inkludere storebrødre i stell, å feks lese for dem mens jeg ammet babyen osv. Vi har hatt minimalt med sjalusi. Det skyldes kanskje flere ting, men jeg var opptatt av at storebrødre ikke skulle føle seg skjøvet bort fordi jeg var opptatt med babyen. Brukte mye bæresjal av den grunn også, så babyen var med på mye, men uten å kreve mine to armer eller fulle oppmerksomhet.

[AnonymBruker]

Jeg hadde en på 3 da vi fikk lillebror.  Det gikk helt supert. Men,  han hadde jo vært storebror i 14 mnd alerede, så det var jo ikke noe nytt. 

Tre barn på under fire år gikk veldig fint.  

Anonymkode: 18192...5b7

[AnonymBruker]

Chicchi skrev (1 time siden):

Jeg skaffer ikke andremann for at min første skal få en lekekamerat 😉 Det får hun på skolen. Jeg skaffer fordi JEG vil ha (og pappaen), og da er det mest logisk å gjøre det som gjør at vi har overskudd 

Det var nok ikke det hun over til påpekte heller, men mer at det kan være mer krevende å ha barn med større mellomrom fordi de har forskjellige ønsker og behov. Det kan være lettere å imøtekomme begge sine behov når de er tettere i alder. 

Jeg har forøvrig 3,5 år mellom eldste og mellomste og jeg synes det var supert. 

Anonymkode: 78cd0...0df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det var nok ikke det hun over til påpekte heller, men mer at det kan være mer krevende å ha barn med større mellomrom fordi de har forskjellige ønsker og behov. Det kan være lettere å imøtekomme begge sine behov når de er tettere i alder. 

Jeg har forøvrig 3,5 år mellom eldste og mellomste og jeg synes det var supert. 

Anonymkode: 78cd0...0df

Takk det var det jeg mente!

Ser flere rundt oss sliter med diverse når det er stor alders forskjell.

Lekekompiser på skolen og i bhg er jo bra det , men er noe eget med søsken de kan leke med og. Ikke alltid avhenging av å måtte gå å leke med andre, og på ferie har de ikke vennene med seg når de er liten. 

 

Anonymkode: a97e8...6ef

[Anonym6789]

Vi fikk nr to for 3 mnd siden, da var eldste 3,5. Det har gått over all forventning. 

Slitsomt så klart, og 3 åringen kan være trassig. Føler iblant at jeg ikke strekker til, men med en yngre storebror så tror jeg at jeg hadde kjent mer på det. Men han er en kjempeflink storebror som henter bamse, smokk, synger osv om baby griner, og "leser" ofte bok til han. 

3 åringen kan våkne iløpet av natten, men det er stort sett kun for å gå på do da han akkurat har sluttet med bleie. 

For vår del valgte vi den aldersforskjellen fordi vi ikke ønsket to veldig tette, men heller ikke så stor aldersforskjell at de vil helt forskjellige ting på ferier og i helger de neste årene.