Uførhet, tilfriskning, ADHD og medisiner... Hva nå?

[AnonymBruker]

Jeg ble ufør for en del år tilbake, og årsaken var en sammensatt mengde symptomer - de hadde egentlig ikke noe navn, men legene valgte likevel å sette en diagnose som ville gi meg uførhet, selv om den ikke stemte 100%, bare fordi jeg åpenbart ikke var arbeidsfør selv om ingen helt skjønte hva som var galt. Var på AAP i syv år, forsøkte masse forskjellige jobber og utdannelser, ingenting fungerte og jeg ble bare sykere og sykere, både i kropp og sjel.

Etter noen år som ufør, tentes en gnist i meg. Dette skulle faen ikke være min endestasjon; ja, jeg slet enda med alt mulig, men det var blitt langt bedre etter at uføretrygden ga meg en stabil økonomisk situasjon og forutsigbarhet i hverdagen. Jeg begynte å lese meg opp på egne symptomer - dette var i takt med at temaet ADHD og kvinner fikk mer fokus, og jeg begynte å mistenke at jeg kunne ha ADHD. At ingen så dette på 90- og 2000-tallet synes jeg er trist, men sånn var det jo da - jenter fikk bipolardiagnoser og medisiner som ikke fungerte, mens gutter fikk MBD eller ADHD og Ritalin, og klarte plutselig å følge med på skolen. 

Jeg ba om utredning, fikk dette, og fikk diagnosen. Deretter begynte jeg på medisiner og landet til slutt på Aduvanz. Denne har snudd opp-ned på livet mitt. Fra å være en halvdeppa person med masse vondt som aldri klarte å organisere livet, har jeg nå treningsrutiner, langt mindre smerter, godt kosthold og ikke minst - håp. Det har gått et halvt år siden jeg begynte på medisiner, og jeg er nå klar for mer. Jeg er selvsagt redd for å overanstrenge meg selv, men jeg kjenner jeg går på veggen av å sitte hjemme. 

Jeg kan ikke gjøre hva som helst, heller - butikker og kontorer og sånt er uaktuelt for meg, har altfor mye angst og er redd for uforutsigbart sosialt press, om dere skjønner hva jeg mener med dét. Utdanning er aktuelt, men det er en stund til studiestart de fleste steder som funker for meg, og hva gjør jeg i mellomtiden?
Har dere noen forslag? 

Hva skal jeg finne på i et halvt år, fram til jeg kan studere noe, som ikke er altfor krevende, men som foregår på dagtid og er nyttig for noen andre enn meg?

Anonymkode: 24244...8c1

[AnonymBruker]

Frivillig.no? 😊

Anonymkode: add05...369

[Bombasi]

Så bra at du endelig fikk hjelp for dine problemer og har kommet deg som følge av det. 

Du har vært syk i mange år, og har herav lidd både sosialt og fysisk som følge av det. Hadde jeg vært deg så ville jeg brukt det halve året på å bygge meg selv opp. Både sosialt, mentalt og fysisk. Du virker å være i gang med dette, men kanskje du skulle ha hatt pushet grenser også for å se hva du tåler, siden du skriver at du er "redd for å overanstrenge deg", slik at du finner ut hva som faktisk bor i deg. Samt få organisert livet på en skikkelig måte, liksom, gjøre deg klar til resten av ditt liv. 

Et halvt år går fort, og du har mye å ta "igjen" og å finne ut av, så jeg hadde ikke tatt på meg større prosjekter, oppgaver eller jobber.

[AnonymBruker]

Hva med noen kurs via edx.org, så kan du forberede deg litt mot studiestart? Utover det ville jeg lagt mye arbeid ned i å innarbeide gode rutiner for søvn, trening, kosthold, etc., og gjort noe produktivt i de timene du forventer og ønsker å bruke på studier. Syns du skal fokusere på deg selv med god samvittighet, for du får tidsnok mulighet til å gjøre noe nyttig for andre. Det blir imidlertid mye vanskeligere å gjennomføre dersom du ikke har en solid plattform å stå på.

Anonymkode: 8d481...0a8

[°Rozárka°]

Ja,du trenger tid på å bygge deg opp igjen. Start som frivillig, så får du testet hvordan det går.