Kontrollerende svigermor eller samboer som hører på alt hun sier?

[AnonymBruker]

Min samboer er verdens største mammadalt, og jeg kjenner det gnager på forholdet. Eksempel kan moren hans kommentere ting som at vi bør male listene, tømme papp, hvordan vi skal kle ungene våre, hvilke farge han skal ha på sokkene etc. Han hører alltid på moren, tar alltid hennes parti og er alltid enig med hun. «Jeg kan ikke ha hvit T-skjorte til lys bukse for mamma sier man alltid må ha mørk til lys» eksempel, selv om dette er en mann på 40 år. 

 

Nå er det igjen noe, hvor vi har invitert til forlovelsesfest. Vi har valgt å kun invitere veldig nær familie og venner. Da viser det seg at moren hans har fortalt han at han også må invitere tanten og onkelen og søskenbarn, som vi aldri ser, for moren blir skuffet om ikke vi inviterer og moren har ett godt forhold til de. Og han inviterer, selv om vi har avtalt at vi ikke skulle. Nå nekter han for at vi har avtalt dette.
 

Hun sier «dere kunne heller latt være å invitere de og de istedenfor å unnlate tante og onkel». Så nå blir det til at vi må avlyse hele greiene, da jeg ikke kan invitere alle mine tanter og onkler og søskenbarn i tillegg for det blir svindyrt, og det ser dumt ut å invitere tanter og onkler på hans side men ikke min. Vi betaler mat og drikke og til sammen blir det da 11 personer ekstra, som blir flere tusen. Hva bør jeg gjøre her? Han mener jeg er dramatisk som avlyser men jeg gidder ikke se dum ut for hele min familie med å ikke invitere de pga moren hans vil invitere på hans side, i tillegg betale flere tusen ekstra. 

Anonymkode: 8338e...420

[AnonymBruker]

Jeg har nesten identiske erfaringer med min svigermor. Familiesettinger som dette MÅ hun ødelegge. Det er ikke mulig å la meg og mannen bestemme selv, og hun klarer alltid å få han på sin side.

Jeg mener det er noe sykelig over denne oppførselen. At det ikke handler om tante og onkel er der eller ikke, men om at hun må overstyre deg og komme i mellom dere. Jeg er tilbøyelig til å tro at dette kan være et litt skrudd forhold mellom henne og sønnen her. Narsissistiske trekk kanskje, med innslag av enmeshment? 

Men så synes jeg at det er så altfor mange historier som denne, og ALLTID mellom mor/sønn. Er dette noe som gjerne skjer med mødre til gutter? En slags sjalusi på den nye kvinnen i gullguttens liv? Det kan jo ikke være så forbaska mange narsissistiske kvinner der ute vel?

Har dessverre ikke så mange råd til deg. Mannen din skal være meget reflektert rundt sin egen mor og oppvekst hvis han skal se dette fra din side. Og han har jo tydeligvis en sterk, usunn tilknytning til henne. Det er jo ekstremt når han ikke ser din side i denne saken her, og ganske tåpelig om han faktisk følger mammas klesregler i en alder av 40.

Hvis det går ut over deres forhold, ville jeg samlet en del eksempler og tatt disse med til en parterapeut. Kanskje går det an å få snakket om det med en profesjonell til stede, da en sånn samtale lett vil bli veldig sår og aggressiv på tomannshånd. Det er jo knusende kritikk av både han og mammaen hans, og det er vanskelig å ikke bli usaklig. Om han får et annet perspektiv på det, klarer han kanskje å sette noen sunne grenser for seg selv. 

Anonymkode: fe88b...413

[AnonymBruker]

Har du prøvd å konfrontere henne forresten? Stille direkte spørsmål som hva hun tenker om at hans onkler og tanter blir invitert og ikke dine, hvordan hennes familie ville følt om det var motsatt, om hun synes det er opp til henne å diktere deres fest, om hun har tenkt til å betale for de ekstra gjestene hun har bestemt at skal komme, osv? Gjerne i påhør av andre personer, slik at hun må svare. 

Her har jeg aldri klart det, da det ville blitt full krig (og jeg tror jeg vet hvilken side mannen min hadde valgt...hun har total makt over både han og resten av familien). Men jeg fantaserer om å sette henne på plass en dag...

Anonymkode: fe88b...413

[PM75]

Herregud, hun er jo ikke helt god! Og mannen din har gelé til ryggrad! 

[Liljerød]

Dette er ikke sunt og det er ikke sånn det skal være. Her har jeg også hatt en svært invaderende, kontrollerende og passiv agressiv svigermor som jeg har jobbet med i flere år i forhold til å skape en viss avstand mellom henne og oss. Det første jeg måtte gjøre var å fortelle mannen min at det er vi som bestemmer hva vi skal gjøre i feriene, ikke svigermor. Tidligere så satt de i lange telefonsamtaler og "fant ut av hvordan vinterferien skulle bli" feks. Alltid med en sånn "vi mener det bare godt" holdning, som at jeg var helt gal om jeg ikke umiddelbart var enig i alt de fant på i ferien. Og det var forsåvidt ikke noe galt med det de planla, men det gjorde at svigemor ble involvert i alt vi gjorde, hun og svigerfar skulle være med på alt vi gjorde i alle ferier, vi måtte planlegge og tilpasse våre planer slik at det passet for svigermor og gjerne hennes andre barn også. Vi kunne bare glemme å møte min familie, for det ble det aldri tid til oppi alle kaffeslabberasene som svigermor planla. Om de planla noe i ferien som jeg ikke hadde lyst til, så måtte det gjennomføres, hvis ikke var jeg "vanskelig og sur". 

Etter mye om og men, fikk jeg med meg mannen til samlivsterapeut, som ikke overraskende kunne fortelle at vi selv skulle bestemme hva vi skulle gjøre i ferier, og andre typer situasjoner. 

Så mitt råd er; dette er usunt - ta han med til familieterapeut før det er for sent! 

[Carrot]

problemet er jo mannen og ikke moren, men har du forsøkt aliere deg med henne?? 

[AnonymBruker]

Hvordan tror du det blir når dere blir gift da? Jeg hadde gått, orker ikke være sammen med en mammadalt uavhengig av hvor gode kvaliteter han måtte ha ellers.

Anonymkode: 68a08...55a

[AnonymBruker]

IKKE gift deg med en sånn mann, ikke gjør samme feilen som meg. De endrer seg ALDRI. Du blir lei dette, så du kommer til å gå. Da er det bedre å droppe bryllup, for det ender med skilsmisse

Anonymkode: 327a1...2de