Bonusbarn vil ha pappa for seg selv

[AnonymBruker]

Etter 2 år som kjærester var planen å flytte sammen, men hans 2 barn på 17 og 15 vil ikke ha meg boende i huset hans.
Hva ville dere gjort?

Anonymkode: 8a8d1...96a

[AnonymBruker]

Dropp han hvis han velger å la barna bestemme hvem som skal bo i huset. De er store nå og burde takle at far har et liv.

Anonymkode: 36fe0...6b3

[AnonymBruker]

Vi vet jo ingenting om verken barna eller stemor. Kanskje er stemor skikkelig kjip. Kanskje endrer far personlighet når hun er der. Kanskje er barna forferdelige. Ikke så greit å uttale seg da.

Anonymkode: b47f8...e96

[AnonymBruker]

De er jo snart voksne uansett, hvorfor ikke bare vente? Jeg forstår dem godt. 

Anonymkode: 611dc...919

[AnonymBruker]

Forsett som særboere. 😊

Barn kommer alltid først, og du vil ikke komme i mellom å ødelegge det, men er vel en årsak de ikke kommer overens med deg? 

Anonymkode: afe4a...d8e

[AnonymBruker]

Hadde forblitt særboer.

Anonymkode: b01de...053

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri gjort det når barna er såpass store, for så vidt ikek om de var yngre heller, så lenge de ikke ønsket det. Har selv barn i den alderen, og har selv vært barnet som måtte bo med en jeg ikke likte. Jeg flyttet ut så snart jeg kunne, rett etter ungdomsskolen (bodde ikke i et område hvor det var vanlig).

Anonymkode: 76551...f44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Etter 2 år som kjærester var planen å flytte sammen, men hans 2 barn på 17 og 15 vil ikke ha meg boende i huset hans.
Hva ville dere gjort?

Anonymkode: 8a8d1...96a

Ventet med å flytte sammen til minst den eldste er flyttet ut. 

Anonymkode: 7d391...127

[AnonymBruker]

Ventet. Kommet på besøk en stund å sett hvordan det gikk seg til. Å flytte rett inn ,blir jo bare drama

Anonymkode: e129e...c8b

[LillaGorilla<3]

Barna bør alltid komme først, så jeg hadde forblitt særboer. Jeg hadde selv valgt det dersom jeg og mannen skulle gå fra hverandre, hadde ikke kommet noen andre inn i huset her før etter at ungene evt var flyttet ut. 

[Gjest T-AA]

Det er bare å vente et par år. Skjønner godt at barna ikke ønsker et fremmed menneske inn i huset. 

[AnonymBruker]

Jeg ville ha forventet at han snakket med dem, og prøvde finne en løsning som alle kunne leve med. 
Overkjøre dem å si "jeg trenger en samboer" vil kunne føre til konflikter, og gjøre vondt verre. 
Greit nok at barn ikke skal få diktere foreldrenes liv, men det er snakk om tenåringer, tenåringer er hormonfylte, og man kan virkelig ødelegge forholdet mellom barn og far, og barn og stemor, ved å overkjøre dem. 
 

Anonymkode: 46405...9d8

[AnonymBruker]

Umulig å si når det vil skje, begge blir antagelig hjemmeboende under studier.

33 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi vet jo ingenting om verken barna eller stemor. Kanskje er stemor skikkelig kjip.

Barna oppgir ikke noen spesiell grunn, de vil bare ikke ha meg der.

Anonymkode: 8a8d1...96a

[AnonymBruker]

LillaGorilla&lt;3 skrev (35 minutter siden):

Barna bør alltid komme først, så jeg hadde forblitt særboer. Jeg hadde selv valgt det dersom jeg og mannen skulle gå fra hverandre, hadde ikke kommet noen andre inn i huset her før etter at ungene evt var flyttet ut. 

Vel, jeg hadde ikke latt store tenåringer (eller små barn for den saks skyld), bestemme over mitt voksne liv. 

Klart, ikke tre mnd etter et brudd, men etter en stund kan ikke mine barn diktere meg om hva jeg skal gjøre. Sånne store avgjørelser tar jeg helt selv. 

Anonymkode: 2c381...f4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Etter 2 år som kjærester var planen å flytte sammen, men hans 2 barn på 17 og 15 vil ikke ha meg boende i huset hans.
Hva ville dere gjort?

Anonymkode: 8a8d1...96a

Bedt mannen gro seg baller. At så store barn bestemmer over en voksen henger ikke på greip! 

Anonymkode: 2c381...f4f

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Umulig å si når det vil skje, begge blir antagelig hjemmeboende under studier.

Barna oppgir ikke noen spesiell grunn, de vil bare ikke ha meg der.

Anonymkode: 8a8d1...96a

Det kan de jo ikke da.

Er dette et overlappingsforhold siden de har så voldsom aversjon? 

 

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke hatt lyst til å bo med noen som ikke vil ha meg der. 

Anonymkode: 469eb...9eb

[LillaGorilla<3]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vel, jeg hadde ikke latt store tenåringer (eller små barn for den saks skyld), bestemme over mitt voksne liv. 

Klart, ikke tre mnd etter et brudd, men etter en stund kan ikke mine barn diktere meg om hva jeg skal gjøre. Sånne store avgjørelser tar jeg helt selv. 

Anonymkode: 2c381...f4f

Og hos meg kommer hjemmeboende barns beste før en mann. Så akkurat det hadde jeg bestemt helt av meg selv. 

[AnonymBruker]

Ville aldri hatt en boende i huset barna mine ikke kom overrens med. 

Har han de 50/50 evt bo sammen annenhver uke og helg da?  Det er ikke ålreit å påtvinge barn andre boende voksne de ikke vil ha der. 15 år , er jo en sårbar alder.  Og du kom inn når dette barnet var 13, og det andre 15? 

Kjæresten din trenger ingen samboer, men barna hans trenger en trygg far,  sett de barna først.  Er kun noen år igjen, og de blir større, finner på mer og mer uten foreldre,  så dere får jo masse tid sammen. 

Anonymkode: afe4a...d8e

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AprilLudgate said:

Er dette et overlappingsforhold siden de har så voldsom aversjon?

Min kjæreste ble skilt for 10 år siden og vi har altså vært sammen i 2 år.

25 minutter siden, LillaGorilla&lt;3 said:

Og hos meg kommer hjemmeboende barns beste før en mann. Så akkurat det hadde jeg bestemt helt av meg selv. 

Så du vil være alene mesteparten av året (særboer) på ubestemt tid fordi barna vil ha det sånn?

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Har han de 50/50 evt bo sammen annenhver uke og helg da?  Det er ikke ålreit å påtvinge barn andre boende voksne de ikke vil ha der. 15 år , er jo en sårbar alder.  Og du kom inn når dette barnet var 13, og det andre 15?

Ja. Og de har ingen kontakt med mor, far har aleneomsorg.

Anonymkode: 8a8d1...96a