Sykepleier, tungt studie?

[AnonymBruker]

Har fått tilbud gjennom jobben (jobber på sykehjem som ufaglært pleieassistent) om å ta studie dekket av kommunen på 4 år, med permisjon og være i jobb samtidig 50%.

Tilbudet er å studere sykepleier som jeg blir oppfordret til, men jeg er usikker på hvor tungt det er? Har små barn men mann som hjelper mye. Ønsker å klatre meg oppover i karrieren og lønn. Har tidligere studert litt på universitetet men ikke fullført pga begynte jobbe og følte ikke studiet ga meg videre muligheter. 

Hva er viktig å være flink på når studerer sykepleie? Osv..

Anonymkode: 25790...b42

[Gjest Automagisk]

Når jeg tenker på de jeg kjenner/ vet av som er sykepleiere kan dette studiet umulig være særlig vanskelig..

[AnonymBruker]

Det er et hardt studie med mye lesing og mye praksis. Nå vet ikke jeg hvor du bor, men for min del var tre av praksisperiodene 2 timer unna der jeg bor og studerte. Men man klarer det helt fint om man vil, men man må være innstilt på at det er mye lesing og mye praksis.

Anonymkode: cfe51...44b

[AnonymBruker]

Sykepleiestudiet er veldig bredt så det vil være en del emner som ikke er interessant for deg. Da kan det være litt tungt. Jeg gikk selv på sykepleiestudiet når barnet mitt var 2-5 år og det gikk helt fint! Gikk deltid og jobbet MYE ved siden av. 

Anonymkode: c5cba...1ee

[AnonymBruker]

Det er ikke regnet for å være vanskelig nei.

Anonymkode: e5b65...810

[AnonymBruker]

Veldig enkelt. Synes medikamentregningen var vanskelig, men jeg sliter med matte. 

Anonymkode: 16d45...7c1

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er avhengig om du er motivert og interessert. Er du det så er det ganske så enkelt, ikke så er det vanskelig. 

Anonymkode: 09eff...084

[AnonymBruker]

Synes det var mye pugging, spesielt da vi hadde sykdomslære, farmakologi og klinisk sykepleie samtidig. Kunne stort sett alt fra farmakologiboka utenat når jeg var ferdig med den 😅 Sikkert ikke så vanskelig hvis målet er å akkurat bestå alle fag, men jeg ville ha toppkarakterer og jobbet hardt for å få det. Med toppkarakterer kunne jeg velge og vrake i videreutdanninger, så da kom jeg inn på et med B i snitt, og har nå mastergrad og vurderer PhD

Anonymkode: c0ff9...6ea

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Synes det var mye pugging, spesielt da vi hadde sykdomslære, farmakologi og klinisk sykepleie samtidig. Kunne stort sett alt fra farmakologiboka utenat når jeg var ferdig med den 😅 Sikkert ikke så vanskelig hvis målet er å akkurat bestå alle fag, men jeg ville ha toppkarakterer og jobbet hardt for å få det. Med toppkarakterer kunne jeg velge og vrake i videreutdanninger, så da kom jeg inn på et med B i snitt, og har nå mastergrad og vurderer PhD

Anonymkode: c0ff9...6ea

Det høres så spennende ut ❤️❤️❤️☺️

Anonymkode: 25790...b42

[AnonymBruker]

Middels. Men det krever full tilstedeværelse i praksis (turnus), så ikke så lett å kombinere med små barn.

Anonymkode: efa82...989

[Milla29]

Jeg tenker det kommer mye an på deg og din motivasjon. Jeg har ikke gjennomført hele sykepleiestudiet, men gikk nesten hele første året før jeg kom i praksis og fant ut at dette IKKE var noe for meg. Jeg syns teorien var kjempespennende og enkel å få med seg, men fikk meg en oppvåkning da vi skulle i første praksisperiode på sykehjem, så for min del var DET den tunge biten (ikke som i fysisk tungt), men den biten er jo du inni, så for deg blir det jo helt annerledes i så fall. Spørsmålet er jo litt hvor motivert du er til å lese fag og hvor lett du har for å ta til deg teoretisk kunnskap. Som førsteårsstudent husker jeg vi startet med en pang og hadde noen intensive uker med anatomi og fysiologi før eksamen i dette, før tilsvarende med medikamentregning, så var det videre med praktiske prøver på skolen og oppgaveskriving før vi skulle ut i praksis mot slutten av skoleåret. Det var mye lesing og jobbing, men veldig spennende. 

[Tran09]

feil. 

Endret 23. mars 2023 av Tran09
.

[AnonymBruker]

Upraktisk praksis var vel det vanskeligste. Selve pensum var relativt lett og logisk. Nå gikk jeg idrettslinjen fra før og visste hva og hvor pectoralis var da, så hadde muligens en fordel der. 

Leste lite/skummet boka i starten og slutten av semesteret, samt deltok bare på foredrag og undervisning som var obligatorisk. Endre opp med B i snitt. 

Eller nei, jeg tar det tilbake. Det vanskeligste var APA7 skrivingen på de to oppgavene i halvåret vi skulle levere. Men der var kildekompasset til stor hjelp, så.. 

Anonymkode: cb96a...692

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Milla29 said:

Jeg tenker det kommer mye an på deg og din motivasjon. Jeg har ikke gjennomført hele sykepleiestudiet, men gikk nesten hele første året før jeg kom i praksis og fant ut at dette IKKE var noe for meg. Jeg syns teorien var kjempespennende og enkel å få med seg, men fikk meg en oppvåkning da vi skulle i første praksisperiode på sykehjem, så for min del var DET den tunge biten (ikke som i fysisk tungt), men den biten er jo du inni, så for deg blir det jo helt annerledes i så fall. Spørsmålet er jo litt hvor motivert du er til å lese fag og hvor lett du har for å ta til deg teoretisk kunnskap. Som førsteårsstudent husker jeg vi startet med en pang og hadde noen intensive uker med anatomi og fysiologi før eksamen i dette, før tilsvarende med medikamentregning, så var det videre med praktiske prøver på skolen og oppgaveskriving før vi skulle ut i praksis mot slutten av skoleåret. Det var mye lesing og jobbing, men veldig spennende. 

Har studert siste året helsefag på nettet.. så lest litt

Anonymkode: 25790...b42

[Einus]

Helt utenfor mitt felt. 
Men jeg vil anbefale deg å ta studiet om du føler dette yrket er noe for deg. 
En ting som du om mange år kan glede deg over, er at du får vesentlig bedre pensjon. 
For mitt vedkommende, nærmer denne situasjonen seg faretruende fort. Dette er noe man skyver foran seg fordi det er sååå lenge til. Jeg kjøpte en uførepensjon før jeg ble 30 år, dvs ca 30 år siden. Så fikk jeg en alvorlig hjertestans som medførte at jeg dessverre ble uføretrygdet. Da kom uførepensjonen inn og ga meg 12.500,-kr ekstra pr mnd. Dessverre for mitt vedkommende den gang, så valgte jeg at den skulle avsluttes ved fylte 60 år som er nært forestående.

Det å miste 12.500,-kr pr mnd, er mye penger når man vandt til at de er der. Tenk deg nøye om! Tenk fremover. Du påvirker din egen fremtid!

 

[anonymLala]

Det er ikke vanskelig, men vanskelig å motivere seg fordi teorien er så ‘’svevende’’ og lite relevant, synes jeg. Mange lærere som ikke hadde vært ute i klinikken på lenge. Anatomien gjøres langt vanskeligere enn det den trenger å være, andre ting forenkles. Mye gruppearbeid som kan telle positivt eller negativt for deg. Har du puggeevne er det null stress. Karakterer betyr lite, så du må bare stå.

Praksisen er det som er krevende. Ville MYE heller tatt et normalt/vanskelig studie uten praksis, for her blir du tappet for energi. For ikke snakke om logistikken med barn.

 

Skal du jobbe i helsevesenet ville jeg gått for det da. Det gir flere muligheter på sikt.

 

Endret 23. mars 2023 av anonymLala

[mitch92]

Ikke direkte vanskelig men noen fag var veldig vage og svevende og vanskelig å vite hva de letet etter på eksamensspørsmål. Anatomi, medikamentregning og lignende har dog veldig enkelt.  Jeg gikk sykepleien med barn og det gikk fint. 

50% jobb under praksis virker dog ganske umulig. Da må du få jobbe mindre i de periodene tenker jeg. Man skal møte opp 4 dager i uken samt lese til eksamen og skrive oppgaver. Man får ikke til det med 50% jobb i tillegg tror jeg ikke..  praksis er og litt tøft mtp fravær, da må mannen din ta ca. Alt av sykt barn dager så du ikke stryker i praksis. Man har bare lov å ha 3-4 dager fravær. 

[AnonymBruker]

Teorien er ikke vanskelig i det hele tatt (etter min mening), men du må ta i betraktning at man skal gjennom flere ubetalte praksisperioder i løpet av studiet der man blir ofte slengt rundt som vanlig arbeidskraft. Det er egentlig det som er tungt ved sykepleieutdannelsen.

Anonymkode: 15bc6...e8b

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker said:

Teorien er ikke vanskelig i det hele tatt (etter min mening), men du må ta i betraktning at man skal gjennom flere ubetalte praksisperioder i løpet av studiet der man blir ofte slengt rundt som vanlig arbeidskraft. Det er egentlig det som er tungt ved sykepleieutdannelsen.

Anonymkode: 15bc6...e8b

Jobber jo alt på sykehjem og får lønn fra kommunen for å studere 50% og jobbe 50% så da får jeg vel uansett lønn i praksistiden? Og kan ikke være verre enn å være pleieassistent 

Anonymkode: 25790...b42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har fått tilbud gjennom jobben (jobber på sykehjem som ufaglært pleieassistent) om å ta studie dekket av kommunen på 4 år, med permisjon og være i jobb samtidig 50%.

Tilbudet er å studere sykepleier som jeg blir oppfordret til, men jeg er usikker på hvor tungt det er? Har små barn men mann som hjelper mye. Ønsker å klatre meg oppover i karrieren og lønn. Har tidligere studert litt på universitetet men ikke fullført pga begynte jobbe og følte ikke studiet ga meg videre muligheter. 

Hva er viktig å være flink på når studerer sykepleie? Osv..

Anonymkode: 25790...b42

Synes det var dødsenkelt. Tok det med flere små barn hjemme. 

Anonymkode: c1e31...b27