Begynnende fødsel uten å skjønne det?😅

[AnonymBruker]

Har noen vært i startfase av fødsel uten å helt skjønne det sjøl? 😂 Har begynt å tenke på om det kan skje meg haha.

er i uke 36 med første barn, hatt mye kynnere siden ganske tidlig i graviditeten men de har tatt seg opp de siste ukene. I tillegg blir de gradvis litt kraftigere (?) kan få vondt i korsrygg og diverse av dem og kjenne det river litt. Så begynte jeg å tenke at hvis de fortsetter å ta seg opp og gradvis bli kraftigere, kan jeg da kanskje ikke helt skjønne at fødselen er i gang til slutt?😂 Jeg har veldig høy smerteterskel og flink på å avfeie ting som «neshhh sikkert ingenting». Noen som har opplevd noe sånn/noe lignende? Er det overhodet en mulighet?😂

Anonymkode: af215...469

[Trolltampen]

Haha, ja det er fult mulig ja! Men husk at det vanligste er at en fødsel tar lang tid. Jeg var vist i gang et døgn før vi tok første turen på føden. Trodde det var kynnere, men ble liksom aldri rolig igjen. Var kusina mi som sa at jeg måtte innom føden og sjekke. Ble sendt hjem igjen da det var veldig liten åpning, men dro tilbake noen timer etterpå. Varte i 36 timer. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønte det ikke med en gang nei. Men hadde en ny smerte på nytt sted så mistenkte det ganske fort. Tok ett døgn før det ble reglermessige rier så da skjønte jeg det var i gang på ekte.

Om det evt går gradvis hos deg så skjønner du det nok innen du bør dra tll sykehuset. Om ikke smerten i seg selv så regelmessigheten og hvordan det arter seg. Har forresten høy smerteterskel selv (født med kronisk tilstand og mye sykehus/operasjoner osv) og trodde jeg skulle "takle" smertene fint. Taklet det forsåvidt men kroppen tok helt over og jeg lå bare der å skreik 😅 Alt gikk heldigvis  veldig bra med oss begge, var bare vanlige fødselssmerter. Masse lykke til! 

Anonymkode: 944ce...b0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Har noen vært i startfase av fødsel uten å helt skjønne det sjøl? 😂 Har begynt å tenke på om det kan skje meg haha.

er i uke 36 med første barn, hatt mye kynnere siden ganske tidlig i graviditeten men de har tatt seg opp de siste ukene. I tillegg blir de gradvis litt kraftigere (?) kan få vondt i korsrygg og diverse av dem og kjenne det river litt. Så begynte jeg å tenke at hvis de fortsetter å ta seg opp og gradvis bli kraftigere, kan jeg da kanskje ikke helt skjønne at fødselen er i gang til slutt?😂 Jeg har veldig høy smerteterskel og flink på å avfeie ting som «neshhh sikkert ingenting». Noen som har opplevd noe sånn/noe lignende? Er det overhodet en mulighet?😂

Anonymkode: af215...469

Om fødselen er i gang, så vil du kjenne det. Jeg lover.

Anonymkode: 881ed...982

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Om fødselen er i gang, så vil du kjenne det. Jeg lover.

Anonymkode: 881ed...982

Nei, det er ikke sikkert. Jeg fikk først skikkelig tak ca 10 min før ungen var ute. På badegulvet, alene. Ambulansen kom ca 15 min etter det 😅

Så det stemmer ikke i det hele tatt. 

Anonymkode: cc3b6...554

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei, det er ikke sikkert. Jeg fikk først skikkelig tak ca 10 min før ungen var ute. På badegulvet, alene. Ambulansen kom ca 15 min etter det 😅

Så det stemmer ikke i det hele tatt. 

Anonymkode: cc3b6...554

Wow, må ha vært veldig traumatsik for deg?

Anonymkode: 60605...653

[Million]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Om fødselen er i gang, så vil du kjenne det. Jeg lover.

Anonymkode: 881ed...982

Nei, det kan man ikke love

 

 Jeg visste ikke at jeg var i full fødsel da jeg spaserte inn på fødeavdelingen med 6 cm åpning. Jeg var helt i slutten av uke 35.

Jeg kom dit egentlig for å sjekke en merkelig vannaktig, oransje utflod (beklager detaljer) jeg hadde den dagen, og en venninne hadde insistert på at jeg dro inn på fødeavd for å få det sjekket. Det jeg hadde den dagen, var noen fæle ryggsmerter, som dunket voldsomt i korsryggen med ujevne/jevne mellomrom gjennom dagen. Men ingenting foran på magen. Ingen rier å kjenne. De vanlige strammingene av kynnere, men ikke smerter foran. Jeg hadde ingen smerter nedentil.

Vi kom dit, satte oss ned og måtte vente. Omsider ble det min tur til å bli kalt opp og undersøkt.

Jordmora ble ganske sjokkert da hun tok en kikk på underlivet mitt og hoiet at "oi, jenta mi, du er jo i full fødsel! Bli liggende på benken, jeg tilkaller en seng som kan rulle deg inn på føderommet!" Jeg prøvde å si at det var da aldeles ikke nødvendig, jeg klarte å gå selv de få meterne nedover korridoren fra undersøkelsesrommet. Men neida, det fikk jeg ikke (hun var vel redd ungen skulle ramle ut av meg i korridoren), så jeg måtte bare kle av meg, få på en sykehuskjortel og bli lempet opp i sengen som kom rullende.

Tro det eller ei, men vi presterte faktisk å dra innom en videobutikk og levere noen leide videofilmer på vei til denne undersøkelsen på fødeavdelingen.... Og barnet var ute 2,5 timer etter at jeg og mannen parkerte på sykehusets parkeringsplass. Inkludert ventetid på undersøkelsen og alt (satt sikkert 20 minutter på gangen først... med 6 cm åpning, ja uten å vite det).

[AnonymBruker]

Hadde kynnere som jeg trodde betydde ar fødselen var i gang, med andrebarnet. Men SÅ begynte riene, og skjønte jeg at det var i gang.

Anonymkode: 218e5...2b3

[AnonymBruker]

Jeg hadde maserier i 5 døgn, vet fortsatt ikke når maseriene gikk over til rier og fødselen var igang. Jeg hadde 5 cm da jeg kom inn på sykehuset, men jeg visste ikke at fødselen var igang før de sjekket meg. Var redd for å bli sendt hjem. 

Anonymkode: 6cda2...295

[AnonymBruker]

Jeg visste ikke at jeg var i fødsel før jeg hadde 8 cm åpning og det begynte med et knips. Altså merket jeg ingenting før dette og da reiste vi inn og ungen var ute en time senere. Men da kjente jeg det virkelig så man merker det nok oftest før eller siden 😅

Anonymkode: 1fbce...45b

[Plomm]

Jeg begynte å få merkbare kynnere i uke 17 med førstemann. 

Innlagt i uke 23 pga det.

Premature rier i uke 32

Innlagt igjen i uke 39 pga helt jævlig kynnere.

Ble satt i gang i uke 41.. 😅

Trodde jeg hadde blitt godt forbedret på fødselssmerter og skulle klare å komme fint igjennom det. Men neida, modningsriene mine var mye verre enn noen kynnere. Med engang jeg fikk 4cm så sa det PANG og jeg skreik som om det var tidenes mest høylytte parringsseremoni på gang.. Det var smertefullt og ingen tvil.. Hadde sååå lyst å føde uten smertestillende også, men den tanken forsvant fort.. Jeg har også egentlig veldig høy smerteterskel.

Men så var nok jeg uheldig, og i tillegg ble jeg satt igang og hadde 2,5 rie iløpet av 10 minutter fra start til slutt. Ble ikke den naturlige fremgangen som andre får og heller ikke tid til å bli vandt med smertene da de kom umiddelbart. 

Fødsel er såååå individuelt. Er damer som påstår at det er kjempe lett å føde og damer som klager overdriver, mens andre får det nok enda verre enn jeg hadde det. Så du får vente å se 🙈 men selvom jeg følte jeg hadde uflaks så kom jeg igjennom det, og kommer til å gjøre det igjen 😊 straks 8mnd siden fødsel og vi prøver på nr2 så det er ikke så avskrekkende, eller var hvertfall ikke det for meg. Din fødsel blir nok noe helt annet enn min, eller noen andre sin

[AnonymBruker]

Jeg forstod ikke at det faktisk var rier jeg hadde da jeg var i juleselskap. Kjente det gjorde vondt, kom og gikk, men de var ikke så kraftige. I ettertid har flere av gjestene i selskapet sagt at de forstod at det var på gang, men gjorde ikke det selv der og da. Det var noen dager før termin og jeg var forberedt på å gå over, så var nok helt i fornektelse. Forstod hva det var erterhvert som det ble helt j****g vondt. Men har jo hørt at ikke alle opplever det slik også. 

Anonymkode: a8487...869

[AnonymBruker]

Trodde ikke det var så vanlig, men det er sikkert det. Her gikk vannet så var aldri i tvil, men uansett så kjente jeg tydelig forskjell på kynnere og rier hos meg, så hadde ikke vært i tvil om det startet med rier heller.

Nå reagerer kroppene forskjellig og man opplever smerten forskjellig, så det er nesten umulig å si noe om.

Jeg merker jeg har sterkere kynnere denne gangen enn sist, kjenner det river skikkelig og det gjør nesten vondt å puste. Men det kan ikke sammenlignes med rier på en måte heller, vanskelig å forklare.

Anonymkode: 20465...0c8

[AnonymBruker]

Jeg har lav smerteterskel og trodde ikke jeg var i fødsel. Hadde hatt like smerter 3 uker før fødsel som gikk over. Når jeg var i fødsel hadde jeg rier som begynte tidlig på dagen og klokken åtte på kvelden begynte det å ta såpass i at jeg måtte sette meg ned. Trodde enda ikke det var fødsel og følte meg helt dust når jeg ringte føden, som ville ha meg inn. Kom inn med 4 cm åpning, førstegangsfødende. I tillegg hadde jeg kun rier i ryggen og trodde derfor at det ikke var rier, men det er visst veldig normalt å kun ha rier i ryggen.

Anonymkode: 3643d...37a

[AnonymBruker]

Min første fødsel varte i åtte timer fra jeg forsto at jeg hadde rier og til barnet var ute, men i tretten timer når jeg ser tilbake og vet at det første ubehaget også var rier, bare svake. Nå skjønner jeg hvorfor jeg ikke fikk sove da. Der og da var jeg bare irritert, for jeg hadde blitt fortalt at kynnere ga seg om man hvilte litt 😂😂😂

Anonymkode: 9ea53...6b4

[Heln]

Fullt mulig ja, hadde 8cm da jeg kom inn på sykehuset og selv da var jeg ikke sikker. Tok ctg, jordmor sa «nja, tror nok ikke du er i fødsel». Fikk seg en overraskelse når hun etterpå kjente etter😅