De skriker etter hjelp i idretten, skolen osv

[AnonymBruker]

Føler jeg burde stille opp og har egentlig mulighet men jeg kan ikke pga sterk sosial angst/ unnvikende pf og har ingen sjanse til å kunne utføre disse oppgavene.

ingen vet om grunnen til at jeg ikke er med- føler det blir vanskelig å utlevere dette, men synes det er ekkelt hvis folk går og lurer på hvorfor jeg ikke er mer aktivt med på ting.

det koster ganske mye for meg bare å stille opp på kamper og treninger.

noen tanker?

Anonymkode: ab4c9...307

[AnonymBruker]

Det er noen ganger innenfor å være kritisk til ditt innlegg og lure på hvordan du klarer å være en god forelder og oppdra robuste barn med dine utfordringer.

Ulike verv og oppgaver trenger ulike ferdigheter og overskriften var ikke helt tydelig på hva slags verv eller oppgaver du mener.  Tar idretten først

For å være trener er det greit å kunne en del om idretten og ha en interesse for idretten og ville lære mer. Det utelukker en del mennesker.   Jeg har selv drevet med flere idretter og når få andre meldte seg som trener var jeg en av de som hoppet på det. Jeg kunne nok ha vært enda mer kurset og hatt mer spillererfaring, men det var meg (og en til) eller ikke noe tilbud. Jeg er ikke spesielt ekstrovert og jeg hatet å prate med foreldre om ubehagelige ting så fint vi var to. Etterhvert ble de store nok til at noen utenfra kunne ta over. Dessverre betydde det slutten på ene barnets karriere i den idretten.

Så er det lagledere. Trengs gjerne både litt organisatoriske evner og sosiale for det betyr mye kontakt med foreldre. 

Dugnadsforeldre. Har man barn i idretten bør man bidra, i det minste med vaffelrøre og kaker og er utfordringer for store bør lagleder bli informert for å legge til rette. 

Kampforeldre. Det betyr mye for barn å bli sett.  På de årene jeg har vært trener og lagleder så har jeg merket at barn med foreldre som enten ikke kan eller ikke vil delta på barnas arena har mindre engasjement for idretten på mange måter og faller fra før. 

Styreforeldre. Her sitter de med litt ekstra engasjement. Ikke uvanlig med flere verv. Trenger ekstra god tid. 

Så er det skolen

FAU-foreldre. Her er det foreldre som vil gjøre en innsats. Det er sjelden mye møter, men man bør kunne ha en mening,

Klassekontaktforeldre. Her er det greit å være litt pratsom og samlende, må samle inn litt penger, organisere litt dugnad/ arrangementer.  Ikke mye jobb, men greit å være aktiv i foreldregruppen

Klasseforelder. Forventes at man prater med folk, deltar på arrangement, er aktiv i nettgrupper, er opptatt av også andre enn egne barn…  

Anonymkode: 148bd...322

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Føler jeg burde stille opp og har egentlig mulighet men jeg kan ikke pga sterk sosial angst/ unnvikende pf og har ingen sjanse til å kunne utføre disse oppgavene.

ingen vet om grunnen til at jeg ikke er med- føler det blir vanskelig å utlevere dette, men synes det er ekkelt hvis folk går og lurer på hvorfor jeg ikke er mer aktivt med på ting.

det koster ganske mye for meg bare å stille opp på kamper og treninger.

noen tanker?

Anonymkode: ab4c9...307

Fint å være åpen med trener og lærer tenker jeg. Hva med å tenke at du da skal bli best på å levere kake eller vaffelrøre? Tenk på hva du kan mer enn hva du ikke kan. Alle kan gjøre noe. 

Anonymkode: 149e4...df6

[AnonymBruker]

Hvis du føler det koster deg for mye så tenker jeg det er helt innafor å ikke stille. Du har en god grunn til det (sykdom), og uansett så er nok folk mest opptatt av seg og sitt. Jeg bidrar en del i frivilligheten og kaster ikke bort en tanke på de som ikke gjør det. kan være så mangt; sykdom, hektisk hverdag, lite overskudd. Vi som er med er jo nettopp med fordi vi trives med det og har det overskuddet, så dette synes jeg ikke du skal tenke på. 

Anonymkode: 83515...312

[Sirah]

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe.

Ta en prat med treneren TS og fortell at du gjerne ønsker å bidra, men at dette er vanskelig for deg. Du trenger ikke utlevere hele livshistorien din. Jeg er helt sikker på at de kan finne en eller annen oppgave til deg som passer og som du føler at du mestrer. 

Jeg har selv jobbet med barneidrett i åresvis og det er så utrolig mange «skjulte oppgaver» som man ikke tenker over. Alt fra å vaske drakter etter kamp, vaffelrøre lager seg ikke selv, sende ut informasjon på mail (noen må jo nødvendigvis skrive mailen), rydde etter at alle andre har dratt hjem osv osv. 

Supert at du ønsker å bidra ❤️

[AnonymBruker]

Det er utrolig utmattende å stille opp hver gang for oss foreldre som har litt mer å stri med. Ett av mine barn har autisme og det er en veldig krevende hverdag, diagnosen er relativt nylig stilt og det er bare så vidt jeg klarer å holde hodet over vannet. Jeg føler sterkt på dårlig samvittighet, men det å delta i styrer og verv og planlegge kakesalg og dugnader.... Bare tanken gjør meg nesten svimmel. Det kunne ha vært en måte å betale seg ut av ting på, når man har faser av livet der man ikke har NOE ekstra å gi.

Jeg savner VIRKELIG tiden da begge mine gikk på kulturskolen. Ikke en eneste dugnad. Det var som en vakker drøm, ser jeg nå, når jeg må forholde meg til idrettens dugnadsarbeid. Der vi med små barn i tillegg til å samle inn til eget lag samler inn til voksen-spillerne, vasker garderober og står garderobevakt på arrangementer rundt i byen........ Det er noen fremmedkulturelle på laget. Familiene deres slipper visst unna dugnadene av en eller annen grunn, så det blir ekstra mye på oss andre.

Anonymkode: afa08...ba5

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Det er utrolig utmattende å stille opp hver gang for oss foreldre som har litt mer å stri med. Ett av mine barn har autisme og det er en veldig krevende hverdag, diagnosen er relativt nylig stilt og det er bare så vidt jeg klarer å holde hodet over vannet. Jeg føler sterkt på dårlig samvittighet, men det å delta i styrer og verv og planlegge kakesalg og dugnader.... Bare tanken gjør meg nesten svimmel. Det kunne ha vært en måte å betale seg ut av ting på, når man har faser av livet der man ikke har NOE ekstra å gi.

Jeg savner VIRKELIG tiden da begge mine gikk på kulturskolen. Ikke en eneste dugnad. Det var som en vakker drøm, ser jeg nå, når jeg må forholde meg til idrettens dugnadsarbeid. Der vi med små barn i tillegg til å samle inn til eget lag samler inn til voksen-spillerne, vasker garderober og står garderobevakt på arrangementer rundt i byen........ Det er noen fremmedkulturelle på laget. Familiene deres slipper visst unna dugnadene av en eller annen grunn, så det blir ekstra mye på oss andre.

Anonymkode: afa08...ba5

Jeg forstår at det er mye for deg nå og at du ikke ønsker å ta på deg mer verv.

For at barneidretten skal "gå rundt" må det nesten samles inn penger og stilles vakter/kakesalg osv.

Dette er en stor og viktig arena for mange barn og kanskje særlig for dem som har familier som av ulike grunner ikke har så mye å bidra med ekstra. Enten det er grunnet økonomi, overskudd, sykdom eller annet. For de barna er idretten, korpset eller hva det nå noe de virkelig trenger.  Så forsøk å se at de barna som ikke har foreldre som stiller, det er de som trenger idretten aller mest!

Kulturskole er fint det, har selv barn der. men det gir ikke det samme sosiale felleskapet (stort sett) det er mer sånn at de kommer har sin time og går hjem.