AnonymBruker Skrevet 22. mars 2023 #1 Skrevet 22. mars 2023 Jah, da var det min tur til å klage her inne. 7 år med ekteskap og to barn, jeg har ikke menge venner, og omgangskretfen har minsket mye siden jeg ble uføretrygdet for 3 år siden. Jeg har tre venninner, kun en av dem har spurt hvordan det går. De to andre har kun stillt opp for min kommende x-mann. Missforstå meg rett, kjempeflott at de hjelper han for dette er tungt for han og, men det er litt hjerteskjærende at de ikke en gang spør hvordan jeg har det. Jeg vet selv at jeg ikke har hadd mye å gi til vennene mine de siste årene, formen har vært så dårlig. Men nå som jeg trenger folk rundt meg føler jeg meg bare helt alene. Kanskje det er dette jeg fortjener, for jeg har som sakt ikke kunne gi så mye selv. Er det noen her som har vært gjenom skillsmisse? Jeg tenkte å søke til forumet, fordi jeg trenger trøst samt andre sine historier, jeg trenger å høre at det har gått bra til slutt, at dette ikke er slutten på livet. Hilsen kvinne, 46 år. Anonymkode: 50853...a7e 3
AnonymBruker Skrevet 22. mars 2023 #2 Skrevet 22. mars 2023 Skjønner at du har det tøft, men den brutale sannheten er jo at når du ikke har pleiet vennskapet de siste årene så er det vel ikke mye vennskap igjen, og da er det heller ikke naturlig for folk å rette seg mot deg. Du får satse på den venninnen du har kontakt med, og heller jobbe med å danne nye relasjoner i fremtiden. Anonymkode: 7a65c...e69 4
Gjest supernova_87 Skrevet 22. mars 2023 #3 Skrevet 22. mars 2023 Hva, har DINE venninner stilt opp for mannen din? What? Sett bort fra det: Fokuser på den ene. Stopp opp litt nå og tenk etter, du har gitt lite i vennskapet over lengre tid og likevel så stiller hun nå opp. I stedet for å gnage og kave og bekymre deg over de du har mistet, ta inn hvor fint og godt det er. Ja, gi deg plass til å sørge over at du både er blitt ufør, mistet venner og mistet forholdet. Sørg. Men når du snakker med denne ene vennen, hva med å gi noe tilbake. Vise at du setter pris på henne. Gjøre noe artig sammen, IKKE bruk henne som hobbypsykolog. Og har du behov for å prosessere få tak i en ekte psykolog. Jeg tror, at om du lar det, at dette kan bli det beste som har skjedd deg. Stopp opp nå og tenk: hvordan er dette det beste som har skjedd meg? Kanskje dette er muligheten din til å bli skikkelig selvstendig. Kanskje du slipper mas og kav og endelig kan gjøre akkurat det du vil! Kanskje du får rom til å møte mennesker som er bedre for deg.
AnonymBruker Skrevet 22. mars 2023 #4 Skrevet 22. mars 2023 Da jeg ble skilt for fem år siden ble venneflokken min betydelig slanket. Man ser hvem som er ekte venner. Jeg tok det tungt den gangen, men etter at jeg begynte å tenke mer på hva JEG vil og hvem JEG vil bruke tiden på så gikk det gradvis over. Vi var nok mest venner av vane, de krevde mer enn de gav. Så i det lange løp var det fint å få tatt en "opprydning", for å kalle det det😊 Anonymkode: 6969f...100
AnonymBruker Skrevet 22. mars 2023 #5 Skrevet 22. mars 2023 Dette her må jo være tull. Hvis ikke, tenk litt over at de du mener nå snur deg ryggen. Du sier du ikke har stilt opp særlig fordi du er sliten. Kanskje de lærte av det da og bestemte seg for at da gidder fader ikke de hjelpe deg heller den dagen du skulle trenge det. Anonymkode: 4b02e...fca
Rebecca30 Skrevet 22. mars 2023 #6 Skrevet 22. mars 2023 Kjære, det er så vondt å føle seg ensom i en tøff tid som dette. Men husk at du ikke fortjener å være alene, du fortjener kjærlighet og støtte fra de rundt deg. Som Alf Prøysen sa, "Ingen kan være glad i alle, men alle kan være glad i noen." 💕🌸 Hold ut, for som Inger Hagerup skrev, "Det er ingen ting i verden så stille som når snøen faller." 💫 Og til slutt, som John Lennon sang, "You may say I'm a dreamer, but I'm not the only one." 💭✨
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå