Hater å være mamma

[AnonymBruker]

Jeg bare kjenner så intenst at jeg hater 4-åringen. Glad i ham av og til og, men stort sett er jeg lei, sint og vil bare gi opp livet som mamma. Vil bare låse døra bak meg og dra. 

Har tatt det opp med både psykolog og Barne- og familietjenesten og jeg har fått tilbud om COS-kurs som jeg skal være med på. Men kan ikke se for meg at det vil gjøre underverker for dette livet.

Alt har vært vanskelig for oss siden han ble født. Jeg hadde fødselsdepresjon, pappaen ble aggressiv, begynte å misbruke alkohol og fikk andre mindre sjarmerende trekk da barnet kom, og det har vært søvnproblemer og generelt bare utfordringer. Nå er 4-åringen midt i tidenes trassperiode, hvor han ikke hører etter noe jeg sier, utagerer og nekter å sove på kvelden. 

Av og til står man overfor oppgaver i livet som man bare ikke mestrer og kan legge fra seg, men dette er jo ikke en sånn oppgave. 

Hva kan man egentlig gjøre i en sånn situasjon? Hjelpeinstanser er kontaktet, familie gjør det de kan, men det er lite, osv. 

Kjenner bare at jeg ikke skjønner hva jeg driver med. Dra fra jobb og til barnehagen for å hente et barn jeg krangler med til vi sovner av utmattelse klokka ti om kvelden. Og gjenta i det uendelige. Er det sånn livet skal være? 

Anonymkode: 9f105...f7e

[Anononyma]

Kun en periode. Kun en periode. Kun en periode! Gjenta det mantraet til det uendelige og søk hjelp. Kanskje bv kan hjelpe med avlastningshjem til gutten din? Han har ikke bedt om å bli født og fortjener å bli godt ivaretatt av voksne som har tålmodighet og forståelse, ønske og glede av å gi han den omsorgen han trenger når han trasser.

[AnonymBruker]

Velkommen i klubben. 

Anonymkode: aecdd...33b

[AnonymBruker]

Uff. Du høres sliten ut. Det høres også ut som du sårt trenger litt egentid. Det må være vanvittig vanskelig å være alene med hele ansvaret. Kanskje du kan finne noen som kan ha sønnen din en helg i måneden? Om ikke familie eller venner kan hjelpe, så kan kommunen hjelpe å finne avlastninghjem til deg. 

❤

Anonymkode: 3d3e4...3c7

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (33 minutter siden):

Kun en periode. Kun en periode. Kun en periode! Gjenta det mantraet til det uendelige og søk hjelp. Kanskje bv kan hjelpe med avlastningshjem til gutten din? Han har ikke bedt om å bli født og fortjener å bli godt ivaretatt av voksne som har tålmodighet og forståelse, ønske og glede av å gi han den omsorgen han trenger når han trasser.

Jeg har bedt om hjelp, og COS-kurs er det eneste de kan hjelpe med. Avlastningshjem er visst ikke aktuelt, det er få av dem og de trengs der det virkelig er krise. Jeg blir ikke ansett som å være i krise. 

Og perioden jeg har hatt det tøft går nå på femte året, jeg føler jeg er gått på veggen for lengst og bare går på en destruktiv autopilot. Det er jo en ond sirkel, for jeg skjønner jeg ikke klarer å gi ham det han trenger, og blir bare enda mer nedtrykt av det. Hater meg selv så mye. Jeg prøver virkelig å gi den oppmerksomheten og omsorgen jeg har å gi, men det er ikke nok. 

Anonymkode: 9f105...f7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Velkommen i klubben. 

Anonymkode: aecdd...33b

❤️

Anonymkode: 9f105...f7e

[AnonymBruker]

Hvor i landet bor du?❤️

Anonymkode: cb9d4...5dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har bedt om hjelp, og COS-kurs er det eneste de kan hjelpe med. Avlastningshjem er visst ikke aktuelt, det er få av dem og de trengs der det virkelig er krise. Jeg blir ikke ansett som å være i krise. 

Og perioden jeg har hatt det tøft går nå på femte året, jeg føler jeg er gått på veggen for lengst og bare går på en destruktiv autopilot. Det er jo en ond sirkel, for jeg skjønner jeg ikke klarer å gi ham det han trenger, og blir bare enda mer nedtrykt av det. Hater meg selv så mye. Jeg prøver virkelig å gi den oppmerksomheten og omsorgen jeg har å gi, men det er ikke nok. 

Anonymkode: 9f105...f7e

Hvilke følelser får du hvis du tenker på å gi han fra deg? Levere han til BV og si at du ikke takler oppgaven, de må finne fosterhjem eller adoptivforeldre og så avskrive gutten helt?

 

Anonymkode: 2e5bd...95d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Uff. Du høres sliten ut. Det høres også ut som du sårt trenger litt egentid. Det må være vanvittig vanskelig å være alene med hele ansvaret. Kanskje du kan finne noen som kan ha sønnen din en helg i måneden? Om ikke familie eller venner kan hjelpe, så kan kommunen hjelpe å finne avlastninghjem til deg. 

❤

Anonymkode: 3d3e4...3c7

Jeg har ingen som kan gi meg mer enn noen timer her og der, og avlastning får jeg ikke 😕 Jeg er dødssliten. Og jeg vet mange har det verre enn meg, men det er vanskelig å reflektere så mye rundt det. 

Dumt å opprette tråden her, det er jo ingen løsninger annet enn å bite tenna sammen eller gi opp. Og det siste vil jeg ikke, det må være traumatiserende for barn. 

Anonymkode: 9f105...f7e

[AnonymBruker]

Du må be om hjelp fra barnevernet. 
En fireåring trenger en mor som gir barnet kjærlighet. 

Anonymkode: 0a58c...e52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvilke følelser får du hvis du tenker på å gi han fra deg? Levere han til BV og si at du ikke takler oppgaven, de må finne fosterhjem eller adoptivforeldre og så avskrive gutten helt?

 

Anonymkode: 2e5bd...95d

Det hadde jeg ikke greid, jeg er faktisk veldig glad i ham 😕 Om jeg hadde mistet ham så hadde jeg ikke orket å leve. Jeg vil bare at vi skal få det bra sammen 😕

Anonymkode: 9f105...f7e

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke barnet ditt er i trass, jeg tror det er utrygt og redd og forsøker å dekke sine behov for emosjonell nærhet og omsorg, som du ikke kan dekke fordi du er emosjonelt frakoblet. Det fører til at du blir mer trigget, og barnet får mindre av det det trenger. 

Veldig bra at du tar tak nå. Har du snakket med barnevernstjenesten om avlastingshjem så du kan få tid til å hente deg inn innimellom? 

Går du for øvrig til psykolog selv? Det at du får støtte og hjelp til det du står i er noe av det mest vesentlige for å øke din omsorgsevne. Kurs er viktig, tiltak for barnet er viktig. Men din evne til å være emosjonelt påkoblet blir ikke bedre før du går i deg selv og får hjelp med dine psykiske vansker og emosjoner. 

Anonymkode: 076c3...1e3

[Mousj]

Hvorfor kan ikke slike som ts få hjelp av barnevernet når de ber om det???? Skal det gå så langt at det være slik at ender i omsorgssvikt som andre varsler om? Jeg har stor respekt for at man varsler selv, og det vitner om en klok mamma som ber om hjelp her. Dette er systemsvikt. 

[AnonymBruker]

Du må være helt ærlig på hvordan du har det og hva du føler. Kan garantere deg at bv vil fiske fram et besøkshjem til han da. 

Anonymkode: ebe00...955

[AnonymBruker]

Om du bor på Sunnmøre vil jeg mer enn gjerne hjelpe deg❤️ Har to gutter selv, og blir gjerne kjent så vi kan passe gutten litt så du får hvilt deg. 

Du virker uendelig sliten (omsorgstrett?), og om du jobber kunne du trengt en sykemelding. Fortelø legen hvor langt nede du er. Det er ikke slik det skal være! Så klart kam man bli sliten, men du har stått i mye over lang tid. Komlunen skal ha psykisk helsetjeneste der du kan få samtaler. Det kan være godt å prate med noen som ser deg og hjelper deg å sortere. 

Husk, uansett hvor eledig mor du føler deg så er du den eneste mammaen til gutten din, og han elsker deg betingelsesløst. Du gjør en kjempejobb, men nå trenger du hvile❤️

Anonymkode: cb9d4...5dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har ingen som kan gi meg mer enn noen timer her og der, og avlastning får jeg ikke 😕 Jeg er dødssliten. Og jeg vet mange har det verre enn meg, men det er vanskelig å reflektere så mye rundt det. 

Dumt å opprette tråden her, det er jo ingen løsninger annet enn å bite tenna sammen eller gi opp. Og det siste vil jeg ikke, det må være traumatiserende for barn. 

Anonymkode: 9f105...f7e

Det barnet opplever nå er også traumatiserende. Å bite tenna sammen hjelper deg ikke på sikt. Hva med å snakke med barnevernet igjen om avlastingshjem? Be enda mer om hjelp fra familie og venner? 

Det du står i er skikkelig tøft og det gjør meg sint at de du snakker med ikke ser eller validerer at det er en krise. Både for deg og gutten. Som foreldre så ser man ofte på hva man kan gjøre mer for barna, men noen ganger må man se hva man kan gjøre for å fylle egen kopp, da det automatisk vil gi mer til barnet ditt. 

Hva om du får en sykmelding fra jobb,får tid og overskudd til å ta bedre vare på deg selv? Tenker ut hva konkret det er du trenger nå og gir deg det. En periode bare fokusere på dere to og la jobb bli et problem for senere. Gå til psykolog og få støtte. Hva tenker du? 

Anonymkode: 076c3...1e3

[snillochsøt]

Du er nok sliten, men det gjør også at du er en dårlig mamma. Over en lang periode vil jo barnet bli påvirket av en mangelfull og hatfull forelder. Du burde skaffe deg psykologhjelp før du skader barnet ditt alt for mye.

[AnonymBruker]

Jeg hadde en mor som din. Hun fikk heller aldri hjelp. Hun ble langt verre med årene og som 6-7 åring hadde jeg blitt vant til at hun gråt og kjeftet, sa hun angret på at hun ikke tok abort osv. Selv om du ikke sier slike ting, barnet ditt merker og har merket lenge hvordan du føler. Det ødelegger det i kjernen, bare så du vet det. 

Anonymkode: 7e1ab...ff6

[AnonymBruker]

snillochsøt skrev (2 minutter siden):

Du er nok sliten, men det gjør også at du er en dårlig mamma. Over en lang periode vil jo barnet bli påvirket av en mangelfull og hatfull forelder. Du burde skaffe deg psykologhjelp før du skader barnet ditt alt for mye.

Det står i hi at ts har snakket med psykolog da!

Anonymkode: 7e67a...9b2

[snillochsøt]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det står i hi at ts har snakket med psykolog da!

Anonymkode: 7e67a...9b2

Får håpe psykolog er en gjentakende og hyppig begivenhet i livet hennes da.

Nå høres jeg krass ut, men mine tanker går til denne stakkars ungen. Barn kan mangle mye uten problemer, men ikke kjærlighet, og hvertfall ikke morskjærlighet.