Jeg faket at jeg var gravid for å beholde han, er i trøbbel

[AnonymBruker]

Ja, jeg vet! Det høres dumt ut. Historien er slik at vi er begge i midten av 30årene og har vært gift i 6 år. Rett før jul fant jeg ut at han var utro med ei pen, ung kvinne. 
Jeg fikk lese meldingene, jeg fant ut at han ønsket å gå fra meg, jeg fikk vite hvor ofte de hadde sex og hvor lenge de hadde møtt hverandre. 
Jeg var knust, og desperat for å beholde ham. Vi har ett barn sammen, jeg er uføre og sliter psykisk (personlighetsforstyrrelse, PTSD og angst) Jeg hadde aldri klrt å ta av meg barnet selv.

Han var veldig beklagende og ønsket selv å stille opp for meg, mens jeg tok meg gjenom sjokket, han sa han ikke ville det skulle komme ut på denne måten og han angret hvordan ting ble (at han ikke skillte seg før). 
Men dette var ikke nok for meg, jeg var despetat til å beholde han. 

Så til problemet: Vi hadde en uke i Januar uten vårt barn, for å snakke ut, da endte vi opp med å ha sex. Etter denne uka føltes ting enda tyngre og det var egentlig dumt av meg å være intim med han, jeg ser det nå.

Jeg hadde sen mens og kom helt enkelt opp med idéen om å late at jeg er gravid, ved å ta en eggløsnings test, åpne en graviditets test og erstatte den lille teststripen så bra som mulig for å få det til å virke ekte. Han trodde på meg, klart det var mange diskusjoner og mye opp og ned, men de siste 2 ukene har vi hadd det så fint! 
Ja, jeg har på forhånd lest om folk som har faket svangerskap før, mange av dem ble bare gravide en liten måned senere - null problem. Men jeg er enda ikke blitt gravid, vi har det fint, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg er flau, for flau til å ta det opp med psykolog som sikkert kommer til å tro at jeg er helt psycho. Jeg er jo ei voksen dame, men jeg var knust og desperat. 
 

Så, hva gjør jeg nå?

Anonymkode: 83739...920

[AnonymBruker]

Late som du mister det? 🤔

Anonymkode: 56792...561

[AnonymBruker]

Du er jo over 3 mnd gravid. Ikke bare å fake en spontanabort så sent. 

 

Anonymkode: 8171a...a76

[Purple_Pixiedust]

Du har jo to muligheter da. Vær ærlig om hva som har skjedd. Eller lat som at du mister det. 

Jeg vet ikke hva jeg skal si ellers. Trodde dette kun skjedde på film. 

[Forundret..]

Folk mister hele tiden, du må nok dra frem det kortet hvis du ikke har ryggrad til å være ærlig.

At du har gått så lenge å løyet for ham er ganske tragisk, vi er jo snart gjennom mars...

[AnonymBruker]

Kan du fake en graviditet så kan du vel fake spontanabort. Også skaffer du deg profesjonell hjelp.

Kanskje mannen blir med i parterapi? Men hvis det er for sent å redde forholdet deres så må du bare avfinne deg med det. Skilsmisse er ikke verdens undergang.

Anonymkode: ddded...ac4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du er jo over 3 mnd gravid. Ikke bare å fake en spontanabort så sent. 

 

Anonymkode: 8171a...a76

Ca to mnd..

Anonymkode: a1a87...4d9

[AnonymBruker]

Fy faen stakkars mann, du er fucked uansett. Hvis han et oppegående forlater han deg på dage.

Anonymkode: d3e59...2ce

[svartkatt]

Herre.. hvis du ikke er ærlig nå.. dette vil jeg si er verre enn utroskap. 

[AnonymBruker]

Du trenger jo ikke si at du mister akkurat nå, men du kan si at du mistet et par uker etter mensen, og at du var så fortvilt at du ikke visste hva du skulle gjøre

Anonymkode: 0c1a4...adb

[AnonymBruker]

Oi da! 
Det du må ta i betraktning: Er forholdet deres liv laga i det lange løp, når han uansett hadde tenkt å forlate deg for ei anna? 
Samme om du er gravid eller ikke… 

Sannheten kommer gjerne frem til slutt. 

Anonymkode: bf819...c7b

[Turtellure12]

Du bør vel egentlig ha fast psykolog uansett med tanke på at du har personlighetsforstyrrelse, PTSD og angst. Han/hun er vel kjent med hvilke utfordringer du kan ha og kjenner deg ganske godt allerede. Du får nevne det neste gang du har time

[AnonymBruker]

Litt av en situasjon ja.

Får du til en jentehelg med litt alenetid et sted i Norge eller utlandet? Du kan jo si at du spontanabortere der. Jeg pleier å ha alenetid på en "jentetur" til en storby i Europa. Gjorde det også mens jeg var gravid. Men dersom du ikke pleier å gjøre slike ting, kan det hende at det er litt mistenksomt. 

Men ellers tenker jeg at basert på beskrivelsen din, tenker jeg helt ærlig at mannen ønsker kanskje noen som ikke har så mye psykisk bagasje. Jeg vet selv hvordan det er å leve med noen med psykiske problemer. Jeg vet ikke hvor mye du satser på å bli bedre/frisk, men det er du ansvarlig for i forholdet. Terapi, medisiner, uansett hva det er. Han skal være støttende, men du må også gjøre jobben din for å ikke skli dypere inn i utfordringer. 

Dersom mannen din nå finner ut at du faket hele greia, risikerer du at han vil ikke ha noe å gjøre med deg og barnet. Det kan også være lurt å tenke at han kan også gå til barnevernet og prøve å få barnet 100% for seg selv, og kan han vise til tunge psykiske problemer er det ikke helt utelukket at han kan klare det. 

Anonymkode: a2628...e5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, jeg vet! Det høres dumt ut. Historien er slik at vi er begge i midten av 30årene og har vært gift i 6 år. Rett før jul fant jeg ut at han var utro med ei pen, ung kvinne. 
Jeg fikk lese meldingene, jeg fant ut at han ønsket å gå fra meg, jeg fikk vite hvor ofte de hadde sex og hvor lenge de hadde møtt hverandre. 
Jeg var knust, og desperat for å beholde ham. Vi har ett barn sammen, jeg er uføre og sliter psykisk (personlighetsforstyrrelse, PTSD og angst) Jeg hadde aldri klrt å ta av meg barnet selv.

Han var veldig beklagende og ønsket selv å stille opp for meg, mens jeg tok meg gjenom sjokket, han sa han ikke ville det skulle komme ut på denne måten og han angret hvordan ting ble (at han ikke skillte seg før). 
Men dette var ikke nok for meg, jeg var despetat til å beholde han. 

Så til problemet: Vi hadde en uke i Januar uten vårt barn, for å snakke ut, da endte vi opp med å ha sex. Etter denne uka føltes ting enda tyngre og det var egentlig dumt av meg å være intim med han, jeg ser det nå.

Jeg hadde sen mens og kom helt enkelt opp med idéen om å late at jeg er gravid, ved å ta en eggløsnings test, åpne en graviditets test og erstatte den lille teststripen så bra som mulig for å få det til å virke ekte. Han trodde på meg, klart det var mange diskusjoner og mye opp og ned, men de siste 2 ukene har vi hadd det så fint! 
Ja, jeg har på forhånd lest om folk som har faket svangerskap før, mange av dem ble bare gravide en liten måned senere - null problem. Men jeg er enda ikke blitt gravid, vi har det fint, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg er flau, for flau til å ta det opp med psykolog som sikkert kommer til å tro at jeg er helt psycho. Jeg er jo ei voksen dame, men jeg var knust og desperat. 
 

Så, hva gjør jeg nå?

Anonymkode: 83739...920

Si du mistet det

Anonymkode: 715d7...54f

[AnonymBruker]

Helt ærlig, det skal du være. Både overfor han og din psykolog.

Anonymkode: 57a52...898

[AnonymBruker]

Her tenker jeg du bør si at du mistet det for et par uker siden, men at du ikke klarte å si noe fordi du skjønte at han da ville gå fra deg. Altså prøve å legge seg så nær sannheten som mulig. Og så be om at han gir forholdet en siste sjanse og blir med i terapi. 

Har han sagt noe om hvorfor han var utro? Ble han forelsket i henne? Handlet det om mangel på nærhet med deg? Sex? Manglende følelser for deg? Annet? 

Anonymkode: 2ff49...c0f

[AnonymBruker]

Er greien at han nå tenker å bli i forholdet fordi han tror du er gravid? 
 

Si at du mistet om du ikke blir gravid snart

Anonymkode: 94c13...9fb

[Topsi]

Jeg synes du skal være ærlig med psykologen din. Mennesker med borderline, antar det er det du har, er veldig redd for å være alene, men du må få hjelp slik at du kan få mer selvrespekt enn å ville være sammen med en som er utro...

[AnonymBruker]

Det mest oppsiktsvekkende er at du helt sikkert gir råd til andre mennesker på dette forumet, og flere ser også opp til deg. 

 

 

Anonymkode: 5f862...f96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, jeg vet! Det høres dumt ut. Historien er slik at vi er begge i midten av 30årene og har vært gift i 6 år. Rett før jul fant jeg ut at han var utro med ei pen, ung kvinne. 
Jeg fikk lese meldingene, jeg fant ut at han ønsket å gå fra meg, jeg fikk vite hvor ofte de hadde sex og hvor lenge de hadde møtt hverandre. 
Jeg var knust, og desperat for å beholde ham. Vi har ett barn sammen, jeg er uføre og sliter psykisk (personlighetsforstyrrelse, PTSD og angst) Jeg hadde aldri klrt å ta av meg barnet selv.

Han var veldig beklagende og ønsket selv å stille opp for meg, mens jeg tok meg gjenom sjokket, han sa han ikke ville det skulle komme ut på denne måten og han angret hvordan ting ble (at han ikke skillte seg før). 
Men dette var ikke nok for meg, jeg var despetat til å beholde han. 

Så til problemet: Vi hadde en uke i Januar uten vårt barn, for å snakke ut, da endte vi opp med å ha sex. Etter denne uka føltes ting enda tyngre og det var egentlig dumt av meg å være intim med han, jeg ser det nå.

Jeg hadde sen mens og kom helt enkelt opp med idéen om å late at jeg er gravid, ved å ta en eggløsnings test, åpne en graviditets test og erstatte den lille teststripen så bra som mulig for å få det til å virke ekte. Han trodde på meg, klart det var mange diskusjoner og mye opp og ned, men de siste 2 ukene har vi hadd det så fint! 
Ja, jeg har på forhånd lest om folk som har faket svangerskap før, mange av dem ble bare gravide en liten måned senere - null problem. Men jeg er enda ikke blitt gravid, vi har det fint, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg er flau, for flau til å ta det opp med psykolog som sikkert kommer til å tro at jeg er helt psycho. Jeg er jo ei voksen dame, men jeg var knust og desperat. 
 

Så, hva gjør jeg nå?

Anonymkode: 83739...920

Det er det mest idiotiske jeg har lest her inne. 
Jeg skjønner meg ikke på sånne damer som deg, hvorfor skal du absolutt tvinge en som ikke vil være sammen med deg til å være sammen med deg? Vil du virkelig være i ett forhold vel vitende om at han ikke elsker deg? Og at han mest sannsynlig kommer til å være uteo mot deg igjen?

Anonymkode: c91c6...992