Arv og moral.

[AnonymBruker]

Min far har sittet i uskiftet bo siden 1998. 

Har hatt samboer (hennes bolig, hans er solgt) siste 10 år. Bo ikke skiftet. 

Jeg er enebarn. Samboer til far har 4 voksne barn. Både far og samboer har barnebarn fra sine barn. 

Nå har far sagt at han ønsker at arv etter han (hvis han dør før samboer) skal deles i tre:

En del til min mann og meg, en del til barnebarn på sin side og en del til samboer. 

Jeg lurer på dette med morsarv, i og med at far sitter i uskiftet bo. Er det urimelig av meg, som arving, å dele farsarven (altså halvparten) i tre deler som fordeles etter fars ønske? 

Eventuelt må jeg gi en tredjedel av arv fra far til samboer. Usikker på hvordan det bør gjøres juridisk og kjenner på at jeg ønsker at min morsarv går til mine barn, ikke samboers barnebarn, i framtiden. 

Er usikker på om det jeg tenker er "slemt" og "egoistisk". Kjenner på det, men samtidig ønsker jeg å ivareta mine barn. 

Samboers barn og barnebarn vil arve sin mor/bestemor (mulig hun også sitter i uskiftet bo - begge har mistet ektefelle for over 20 år siden). 

 

Anonymkode: 8fdb1...afe

[AnonymBruker]

Hvis enken/enkemannen vil gifte seg på nytt eller er samboer i to år, må hun/han skifte, altså dele boet (felleseiet) med de øvrige arvingene med mindre de går med på fortsatt uskifte.

Har dere gått med på fortsatt uskifte etter at han ble samboer?

Anonymkode: 68783...ff8