Jeg hører knapt fra han, men han elsker meg... påstår han

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i ca. 1 & 1/2 år. Da jeg var ferdig med studiene mine flyttet jeg til samme by som han, og planen var å bo sammen helt til jeg fant en egen bolig jeg ville flytte i. Jeg ble boende sammen med han lengre enn vi først tenkte, så jeg tror han ble vandt til tanken om at jeg skulle bli boende. For meg ble det derimot litt for trangt for to personer i en bitteliten enmannsbolig, vi diskuterte å finne en bolig med to soverom (ett ekstra rom til hans gamingstasjon og treningsutstyr), men han ville ha en mye lavere pris enn det som var mulig å finne. Alt i alt så føles veldig rett at jeg valgte å flytte hit hvor jeg nå bor, selv om han i utgangspunktet var litt imot det.

Nå som jeg har flyttet så hører jeg veldig lite fra han. For å nevne veldig vagt her uten å si spesifikke diagnoser, så har han problemer med å svare folk på meldinger og holde tritt med mailer etc, så jeg er ikke den eneste som knapt hører fra han. Han blir overveldet, noe jeg tror på og kan forstå til en viss grad. Jeg vet at jeg er den han kommuniserer mest med (uten om hans studiepartner og gamingkompiser noen dager). 

Der jeg blir usikker er hans ekte følelser for meg. Jeg vet ikke helt om jeg klarer å tro på at han faktisk føler så mye for meg som han påstår, når det å svare meg på meldinger, ringes, eller å treffes ofte egentlig bare blir en byrde for han. Han trives godt i sine egne rutiner der han får gjøre det han vil, jeg kan relatere til det i en viss grad, men han synes det er vanskelig å bli bedre på det. Jeg er lei av å si ifra om at jeg vil høre mer fra han, jeg ønsker mer interesse fra hans side, at han sier han skal prøve å bli bedre men så at han aldri blir det. Hvertfall ikke mer enn noen få dager i hvertfall. Ikke misforstå nå, vi har det bra når vi er med hverandre og jeg tror på at han er veldig glad i meg, jeg bare klarer ikke å tro på at han faktisk elsker meg når han er så komfortabel med å ikke snakke med meg..?

Alt dette har ført til at jeg blir usikker på mine følelser for han. Jeg har sluttet å bry meg så mye, det påvirker meg ikke like mye som før. Jeg vil at han skal vise interesse og faktisk vise at han vil bli bedre, men jeg er ved det punktet der jeg ikke tror han noen ganger vil bli bedre.

Jeg skriver her egentlig bare for å høre etter andres meninger. Kan han elske meg men samtidig være så komfortabel med å ikke snakke eller høre fra meg? 

 

Anonymkode: 0b640...3c4

[Exinferis]

Ca alder på dere?

Hva spiller han?

Du nevner diagnose - uten å konkludere (for det virker ikke som det er utredet, bare mistanke) - i hvilken retning da? 

Hvor ofte treffes dere nå? og hvor ofte snakkes/tekstes/hører dere fra hverandre?

[AnonymBruker]

Nei. Han elsker deg ikke. Sorry. 

Jeg ville aldri trodd på dette. 

Anonymkode: 7a9c8...f90

[AnonymBruker]

Exinferis skrev (1 minutt siden):

Ca alder på dere?

Hva spiller han?

Du nevner diagnose - uten å konkludere (for det virker ikke som det er utredet, bare mistanke) - i hvilken retning da? 

Hvor ofte treffes dere nå? og hvor ofte snakkes/tekstes/hører dere fra hverandre?

Vi er 25 og 26 år.

Han spiller de vanlige dataspillene som mange gutter spiller nå til dags. 

Han har en satt diagnose, derfor vil jeg også være sensitiv på hans følelser av å bli overveldet. Det er en veldig vanlig og bred diagnose som kan påvirke folk svært ulikt. 

Vi treffes som regel i helgene. Det har vært hver lørdag nå de siste ukene, og som regel overnatter den ene hos den andre fram til søndagen. Kommunikasjonen går mest over snap, og da er det som regel alt fra 2-7 snaps om dagen fra han vil jeg tro. Vi ringes også veldig av og på, vanskelig å spesifisere. Skulle jeg tippet så noen ganger 0 ganger i uken, andre ganger 4 ganger.

TS

Anonymkode: 0b640...3c4

[svartkatt]

Hvordan var kontakten mellom dere før du flyttet inn med han? Likt som nå? 

Det kan hende han bare trenger en omstilling.. kan tenke meg det blir rart å gå fra å være samboere til å bo hver for seg.. det spiller liten rolle at det bare skulle være midlertidig. 

Men om han er den som tar lite kontakt fra før er det ikke sikkert det er noe særlig å gjøre her.. spesielt når du ikke er interessert i å gi beskjed. Og det burde du ikke trenge å gjøre heller.

[AnonymBruker]

svartkatt skrev (1 minutt siden):

Hvordan var kontakten mellom dere før du flyttet inn med han? Likt som nå? 

Det kan hende han bare trenger en omstilling.. kan tenke meg det blir rart å gå fra å være samboere til å bo hver for seg.. det spiller liten rolle at det bare skulle være midlertidig. 

Men om han er den som tar lite kontakt fra før er det ikke sikkert det er noe særlig å gjøre her.. spesielt når du ikke er interessert i å gi beskjed. Og det burde du ikke trenge å gjøre heller.

Vi bodde jo i forskjellige byer før jeg flyttet inn med han men jeg hørte definitivt mer fra han da. Men det gjaldt også de andre rundt han. Vi så hverandre mindre da også pga avstand, så vet ikke om det kan være en sammenheng der.. Jeg har bodd for meg selv siden januar, derfor frykter jeg at dette er en permanent greie og ikke bare en omstilling. 

Anonymkode: 0b640...3c4

[svartkatt]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi bodde jo i forskjellige byer før jeg flyttet inn med han men jeg hørte definitivt mer fra han da. Men det gjaldt også de andre rundt han. Vi så hverandre mindre da også pga avstand, så vet ikke om det kan være en sammenheng der.. Jeg har bodd for meg selv siden januar, derfor frykter jeg at dette er en permanent greie og ikke bare en omstilling. 

Anonymkode: 0b640...3c4

Ja, skjønner.

Kan virke som det er noe mer han sliter med for tiden, siden andre har mindre kontakt med ham også..? 

Må bare si at det kan ta veldig lang tid å omstille seg noen ganger. Og når man egentlig ikke ville endre de rutinene man hadde er det enda verre. Jeg sliter mye med det sjøl. 

[Exinferis]

Gaming og diagnose kan jo bli ofte bli litt...fraværende uten at det betyr at han ikke er gla i deg. Men det kan vere usunt på sikt også.

Klarer du å bryte mønsteret med å invitere han på lillelørdagsdate eller torsdagstaco eller whatnot? Noe for å trigge en respons? 

[AnonymBruker]

Hva med å avtale faste dager/kvelder der dere er sammen, og så minke litt på antallet innholdsløse snaps? Om dere f.eks. har en fast avtale om å være sammen tirsdag, torsdag, lørdag og søndag, så har dere heller ikke behov for å snakke så mye innimellom. Så det kan være en måte for deg å tilpasse deg hans behov for å slippe å sende så mye meldinger. 

Anonymkode: edf05...21f

[PM75]

Du flyttet jo fra han. Mulig han føler seg såret over dette. 

[AnonymBruker]

Kvinne her.

Jeg har PTSD, og kan være akkurat slik du beskriver kjæresten din. I perioder isolerer jeg meg mye og føler på mye skam. Da er det også vanskeligere å forholde meg til folk rundt meg.

Synes også at det kan være slitsomt å få hverdagen til å «henge i hop» fordi jeg har traumer som det krever mye energi å forholde seg til. Det høres helt søkt ut, men det er så plagsomt at det kan være vanskelig å få fulgt opp alle forpliktelsene jeg ellers har. Dessverre kan sosiale ting komme i siste rekke. 

Jeg har en kjæreste som ofte sender meg meldinger fortløpende gjennom dagen, men jeg har rett og slett ikke kapasitet til å svare ut alt. Men jeg sørger for at vi treffes eller ringes ofte, og velger et tidspunkt hvor det ikke er mye annet som krever oppmerksomheten min ☺️

Nå vet jeg ikke hvilken diagnose du snakker om, men jeg vil bare si at dersom det er psykisk sykdom er det vanlig at folk isolerer seg. Noen får også nedsatt evne til å multitaske.

Uansett hva som er årsaken, høres det ut som at du blir nødt til å prate med ham. 

Anonymkode: 951f6...d15