Hvordan oppdra min mor?

[AnonymBruker]

Noen gode råd? 

Anonymkode: bf1bf...271

[AnonymBruker]

Positiv forsterkning. Gi henne en sjokoladebit når hun er snill..😊

Anonymkode: ea67e...449

[Gjest Lurven]

Send henne på voksenopplæring 

[AnonymBruker]

Tresleiv eller bjørkeris 

Anonymkode: 113ab...e68

[AnonymBruker]

Juster forventningene dine

Anonymkode: 102a1...db8

[AnonymBruker]

Skrike, hyle? 

Anonymkode: ae8ed...5c2

[AnonymBruker]

Prøv de samme virkemidlene som hun brukte da hun oppdro deg? 

Anonymkode: 054ad...048

[AnonymBruker]

Hva er scenarioet deres da ? Hva er problemet, hennes symptomer og hva trigger deg og henne ? Mødre er no herk. Bare emosjonelt og psykisk påkjenning av å være for mye sammen. 

Flytt ut

Anonymkode: b3598...0b9

[Eloise12345]

Det er ikke du som skal oppdra din mor. 

[AnonymBruker]

Er det noen spesifikke punkter du ønsker å oppdra henne på, eller må du begynne på scratch fordi besteforeldrene dine feilet?

Smatter hun når hun spiser, kan ikke spise med kniv og gaffel, skriker «like ikke» om mat og raper ved bordet, eller deler hun for mye på Facebook?

Anonymkode: 78610...2ae

[AnonymBruker]

Du kan ikke, glem det. Du kan ikke oppdra noen som er voksen. Det er deg selv du må oppdra. 

Anonymkode: 322f0...61c

[AnonymBruker]

Er det du som har en mor som ikke gir deg emosjonell støtte og nekter å nytte deg av psykolog fordi denne ikke kan endre din mor? 

Du kan prøve så mye du vil, jeg prøvde i 10 år. Jeg ble enormt skada av det. Har det tusen ganger bedre uten medavhengighet. 

Håper du ikke kaster bort like mye tid som jeg. 

Anonymkode: f629a...3c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er det du som har en mor som ikke gir deg emosjonell støtte og nekter å nytte deg av psykolog fordi denne ikke kan endre din mor? 

Du kan prøve så mye du vil, jeg prøvde i 10 år. Jeg ble enormt skada av det. Har det tusen ganger bedre uten medavhengighet. 

Håper du ikke kaster bort like mye tid som jeg. 

Anonymkode: f629a...3c9

Enig med deg. Er umulig å oppdra en voksen. Spesielt med mødre som er sta. Og bærer på altfor mye stolthet. Min mor har mista de få nære vennene hun hadde pga staheten hennes. Nekter å bøye seg ned i støvet innimellom for å ta vare på sine relasjoner når hun kan ha gjort en feil ovenfor andre, i deres øyne. Og velger å bestemme seg for å plutselig holde kjeften si  midt i en toveis dialog hvor jeg diskuterer f.eks mine karrierevalg.

Og snur seg mot meg og går rasende inn mot kjøkkenet. Helt ute av det blå. Altså hva fan skjer i huene på disse voksne mødrene her a ? Enda er hu ung også, ikke nådd 60 åra en gang... 

Kan det være fordi hu føler hu ikke har like stor evne til å påvirke sitt liv og endre jobb fordi hun faktisk hater sin nåværende jobb? Og misunner meg for det? Hu har faktisk tendens til å sammenlikne seg selv med meg mange ganger. 

Jeg er jo fan meg psykologen hennes hjemme, og jeg kan ikke få så mye som en hyggelig toveisdialog om noe positivt, om min fremtid - uten en stor krangel? 

F off sier jeg bare. Jeg angrer hver gang jeg forteller henne noe. *enda har jeg vært fliink til å unngå all sånn prat med henne de andre gangene.

Så dette blir siste gang.  Aller siste gang ever.

Anonymkode: b3598...0b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Enig med deg. Er umulig å oppdra en voksen. Spesielt med mødre som er sta. Og bærer på altfor mye stolthet. Min mor har mista de få nære vennene hun hadde pga staheten hennes. Nekter å bøye seg ned i støvet innimellom for å ta vare på sine relasjoner når hun kan ha gjort en feil ovenfor andre, i deres øyne. Og velger å bestemme seg for å plutselig holde kjeften si  midt i en toveis dialog hvor jeg diskuterer f.eks mine karrierevalg.

Og snur seg mot meg og går rasende inn mot kjøkkenet. Helt ute av det blå. Altså hva fan skjer i huene på disse voksne mødrene her a ? Enda er hu ung også, ikke nådd 60 åra en gang... 

Kan det være fordi hu føler hu ikke har like stor evne til å påvirke sitt liv og endre jobb fordi hun faktisk hater sin nåværende jobb? Og misunner meg for det? Hu har faktisk tendens til å sammenlikne seg selv med meg mange ganger. 

Jeg er jo fan meg psykologen hennes hjemme, og jeg kan ikke få så mye som en hyggelig toveisdialog om noe positivt, om min fremtid - uten en stor krangel? 

F off sier jeg bare. Jeg angrer hver gang jeg forteller henne noe. *enda har jeg vært fliink til å unngå all sånn prat med henne de andre gangene.

Så dette blir siste gang.  Aller siste gang ever.

Anonymkode: b3598...0b9

Og hu nekter for mine flere antakelser om hennes  drastiske humørsvinginger etter den dialogen, vel det tror jeg ikke på. For ett eller annet klikka i hodet på henne. 

Sånt møkk har ikke jeg emosjoner til. Det får hun spare til seg selv

Anonymkode: b3598...0b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Juster forventningene dine

Anonymkode: 102a1...db8

Beste og eneste rette svaret....

Anonymkode: c8e13...113

[MildeMarie]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Noen gode råd? 

Anonymkode: bf1bf...271

«Foreldre kan opdrages til at forstaa. Men så skal man også ha havt dem fra smaa.» 

Piet Hein. 
 

❤️ til deg. Jeg prøvde i veldig mange år. Det var et slitsomt prosjekt. Nå er jeg enig med Piet Hein. 

[AnonymBruker]

Stekepanne!

 

Nei det går ikke, prøvd selv i årevis 

Anonymkode: a1d1e...ac2