Hvordan bli gravid

[Helene]

Et spørsmål:

Finnes det noen mulighet for å bli gravid selv om man er singel? Da tenker jeg mer på prøverør (i Norge eller utlandet) og hvilke krav som stilles, eller evt avtale med homofil mann eller noe sånt?

Jeg bare lurer da vi har hatt en diskusjon om dette i jula.

[Iceglow]

I Danmark insemineres enslige og lesbiske kvinner. Avtale med venner er og et alternativ, men husk da på å ha papirene i orden.

Prøverør er en helt annen prosess enn inseminering

[Helene]

Hvilke krav har Danmark? Og hvilke papirer må ordnes? Tror ikke det er så lett egentlig å få godkjent dette, men en venninne mener det bare er plankekjøring...?

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner flere lesber som har vært i Danmark, men vet ikke noe om papirmølla, men har aldri hørt om noen som får nei...

[Gjest Gjest]

Hei Helene

Jeg er i samme situasjon selv og vurderer seriøst å prøve i løpet av 2006, ettersom slutten av året passer best i forhold til den jobbsituasjonene jeg er i nå. Selv om jeg da ikke har så skrekkelig hastverk synes jeg det har vært greit å begynne å undersøke litt hvor "landet ligger" allerede nå. Tilfeldighvis hadde venner og jeg en tilsvarende diskusjon rett før jul, og jeg ble posistiv overrasket over deres instilling til selvvalgte enslige mødre. Det var vel også det som fikk meg av vippepinnen og over til en beslutning. Moro er det å oppleve at etter at jeg nå har bestemt meg og startet å legge slagplanen så opplever jeg en utrolig ro og tilfredshet jeg ikke har hatt på fryktelig lenge. Jeg er trygg på den beslutningen jeg har tatt, og strålende lykkelig - hurra! Joda, det er mange "men" også og jeg kan ikke forvente at fremtiden som alenemor akkurat blir rosenrød, men jeg velger å være optimist.

Uansett, tilbake til det du spør om, sjekk ut http://femmis.se/

Lykke til

[Helene]

Hei Helene

Jeg er i samme situasjon selv og vurderer seriøst å prøve i løpet av 2006, ettersom slutten av året passer best i forhold til den jobbsituasjonene jeg er i nå. Selv om jeg da ikke har så skrekkelig hastverk synes jeg det har vært greit å begynne å undersøke litt hvor "landet ligger" allerede nå. Tilfeldighvis hadde venner og jeg en tilsvarende diskusjon rett før jul, og jeg ble posistiv overrasket over deres instilling til selvvalgte enslige mødre. Det var vel også det som fikk meg av vippepinnen og over til en beslutning. Moro er det å oppleve at etter at jeg nå har bestemt meg og startet å legge slagplanen så opplever jeg en utrolig ro og tilfredshet jeg ikke har hatt på fryktelig lenge. Jeg er trygg på den beslutningen jeg har tatt, og strålende lykkelig - hurra! Joda, det er mange "men" også og jeg kan ikke forvente at fremtiden som alenemor akkurat blir rosenrød, men jeg velger å være optimist.

Uansett, tilbake til det du spør om, sjekk ut http://femmis.se/

Lykke til

←

Hei, vi er nok ikke i samme situasjon, da dette er et tema vi har diskutert, men som jeg aldri har tenkt på for min egen del. Vi er et gjeng damer som er nyskjerrige på alt her i verden, og dette tema kom opp i julen.

Tittet innom sidene i linken, og det ser jo mye lettere ut en jeg trodde var mulig. Slik jeg forstår det stilles det ingen krav til inntekt og stabilitet som ved adopsjon. Noe skremmende synes jeg. Nå har jo jeg vært alene med barn som ikke har far i noen år nå, så jeg vet litt om hva som kreves. Skal videresende linken til gjengen, så kan vi diskutere videre neste gang vi møtes. Takk for svar.

Endret 6. januar 2006 av Helene

[Gjest Gjest]

Slik jeg forstår det stilles det ingen krav til inntekt og stabilitet som ved adopsjon. Noe skremmende synes jeg.

Du mener ikke seriøst at det er skremmende? Det stilles jo heller ingen krav til inntekt eller stabilitet når folk fpr barn ved naturmetoden, heller...

[smilefjes]

Beklager avsporing, men du/dere som har tenkt til å få barn uten far: Tenk dere NØYE om. Dere frarøver deres barn muligheten til å kjenne eller vite noe om sin pappa/biologiske far. Har selv vokst opp uten en og følt på savnet og sorgen det er. Mannsfigurer i familie eller omgangskrets er flott, men kan ikke erstatte en far.

[Gjest Gjest]

Beklager avsporing, men du/dere som har tenkt til å få barn uten far: Tenk dere NØYE om. Dere frarøver deres barn muligheten til å kjenne eller vite noe om sin pappa/biologiske far. Har selv vokst opp uten en og følt på savnet og sorgen det er. Mannsfigurer i familie eller omgangskrets er flott, men kan ikke erstatte en far.

Du er inne på et forum hvor flere av brukerne er kvinner som ønsker seg barn for alt i verden. Det er kvinner som kanskje har strevd lenge, og som har barn som eneste mål. Da synes jeg det er trist at du forsøker å trekke ned disse kvinnene ved å komme med et så tåpelig innlegg som du gjorde her. Du må forstå at disse kvinnene allerede har tenkt nøye gjennom dette, og kan spare deg for slike meningsløse innlegg.

Og til din informasjon: Jeg kjenner flere kvinner som har barn uten at det er en far med i bildet, og alle barna er svært godt tilpasset og lykkelige. Det er ikke alltid at to foreldre er den beste løsningen, skjønner du.

Endret 6. desember 2007 av Furstina

[mamut75]

Du er inne på et forum hvor flere av brukerne er kvinner som ønsker seg barn for alt i verden. Det er kvinner som kanskje har strevd lenge, og som har barn som eneste mål. Da synes jeg det er trist at du forsøker å trekke ned disse kvinnene ved å komme med et så tåpelig innlegg som du gjorde her. Du må forstå at disse kvinnene allerede har tenkt nøye gjennom dette, og kan spare deg for slike meningsløse innlegg.

Og til din informasjon: Jeg kjenner flere kvinner som har barn uten at det er en far med i bildet, og alle barna er svært godt tilpasset og lykkelige. Det er ikke alltid at to foreldre er den beste løsningen, skjønner du.

Det må være lov for alle å få si sin mening uavhengig av hvilke type fora man befinner seg i . Det bør ikke bli slik at folk vegrer seg fra å si meningen sin av frykt for verbale represalier fra folk som er uenige .

Jeg syntes innlegget til smilefjes er saklig nok det , om jeg er enig eller uenig i påstanden i innlegget kan være en annen sak .

Endret 6. desember 2007 av Furstina

[Gjest Gjest]

Mannsfigurer i familie eller omgangskrets er flott, men kan ikke erstatte en far.

at det var slik i ditt tilfelle gir deg ingen rett til å si at det gjelder alle, du burde tenke deg nøye om før du skriver flere krenkende innlegg

Endret 6. desember 2007 av Furstina

[smilefjes]

Jeg står i det minste for hva jeg sier og mener ved å svare som innlogget. Om noen blir såret av at jeg mener og føler slik, synes jeg det er synd, men dette føler jeg så sterkt for pga min egen bakgrunn, som jeg prøvde å forklare i forrige innlegg. Jeg er et lykkelig og harmonisk menneske med en fin barndom med bare mor, og ønsker ikke å antyde at hverken alenemødre (eller fedre for den del) eller homofile par er noe dårligere omsorgspersoner en meg eller noen andre såkalte tradisjonelle foreldrepar. Men jeg har en stor sorg i livet, at jeg aldri fikk sjans til å bli kjent med pappaen min.

Det eneste jeg derfor har problemer med å forholde meg positiv til, er barn som "lages" uten mulighet til å kjenne sitt biologiske opphav. Biologi er ikke alt, men det er likevel ganske grunnleggende for hvem vi er. Tenk bare på alle adopterte som før eller senere får et sterkt ønske og behov for å søke etter sine røtter. Det betyr ikke at de har hatt en dårlig oppvekst eller ikke har hatt supre foreldre av den grunn. Barn som blir til vha anonyme donorer vil aldri ha den muligheten. Det synes jeg er dårlig gjort mot barnet.

Jeg tror ikke at de som velger dette tar lett på det og at de ikke har tenkt igjennom det meste. Jeg kan likevel ikke vite om de har snakket med eller hørt fra noen med min opplevelse og erfaring. Når man skal ta et så viktig valg, er det vel bare viktig og riktig å se på saken fra alle mulige vinkler, eller?

Sitat fjernet

/Furstina (mod)

Endret 5. desember 2007 av Furstina

[smilefjes]

at det var slik i ditt tilfelle gir deg ingen rett til å si at det gjelder alle, du burde tenke deg nøye om før du skriver flere krenkende innlegg

Jeg er enig i at jeg kunne oppfattes som at min opplevelse automatisk vil gjelde alle barn i samme situasjon. Det mener jeg ikke. Likevel ønsker jeg å belyse saken med min erfaring, nettop fordi jeg føler så sterkt for det og fordi jeg VET at min erfaring på ingen måte er unik.

Jeg er ikke ute etter å såre eller krenke, og mener at alle voksne og oppegående mennesker kan være flotte foreldre uavhengig av sexuell legning eller sivil status. Har f.eks. ingen problemer med at homofile eller single adopterer.

Endret 6. desember 2007 av Furstina

[Furstina]

Tråden rydded. Se reglerne

/Furstina (moderator)

[Annie]

Ser ikke noe galt i innlegget ditt Smilefjes. Flott at du kommer med egne erfaringer og oppfordrer til at man tenker seg om før man tar en avgjørelse.

[Gjest Gjest]

Det eneste jeg derfor har problemer med å forholde meg positiv til, er barn som "lages" uten mulighet til å kjenne sitt biologiske opphav.

Dette synes jeg var vondt å lese, og veldig unødvendig av deg. Jeg har akkuart fått bekreftet at jeg er gravid etter mange måneders prøving. Inntil jeg leste det du skrev her var jeg veldig lykkelig, men etter å ha sett at mennesker kan skrive det du gjør. så er det et stort skår i gleden.

Du skal bare vite hvor etterlengtet og elsket dette barnet er, og jeg har masse å tilby selv om jeg er alene. Det du skriver er så vondt å lese at jeg nesten ikke orker det. Med sliek holdninger så håper jeg ikke du har barn selv. Tenk å skrive at du har problemer med å forholde deg positivt til det barnet jeg bærer!

[smilefjes]

Tenk å skrive at du har problemer med å forholde deg positivt til det barnet jeg bærer!

Uff, her har jeg sltså igjen klart å ikke uttrykke meg presist og riktig i forhold til hva jeg faktisk mener, så jeg må presisere:

Jeg har ikke problemer med å forholde meg til NOEN barn, uansett om de er blitt til ved en ONS i fylla, prøverør med kjent eller ukjent egg- eller spermdonor eller sex mellom elskere, kjærester, samboere eller gifte (har jeg glemt noen?). Barn er fantastiske, små skapninger som skal elskes og hjelpes frem her i verden og jeg ville aldri ha problemer med å forholde meg positiv til noen barn, slik jeg ser innlegget mitt kunne forstås.

Derfor, kjære gjest: Gled deg til å bli mamma. Gratulerer med å ha lykkes etter lang prøving, vet av både egen og venninners erfaring hvor frustrerende det kan være. Ditt barn er og blir et fullverdig liv og er selvfølgelig velkommen til verden!

Det jeg ikke er enig i, er at anonyme donorer er veien å gå for å få et etterlengtet barn. Det må jeg få lov til å være uenig i, selv om jeg risikerer at noen føler seg truffet. Jeg må jo anta at når man har gjort et slikt valg, har man tenkt over eventuelle ulemper og truffet et valg en kan stå for. Det er jo faktisk noe en må reise ut av landet for å få utført, så at det finnes ulike meninger om fremgangsmåten, kan umulig komme som noe sjokk. Det forandrer altså ikke på det faktum at når barnet først er "produsert", er det i mine øyne like vakkert, elsket, fullverdig og viktig som alle andre.