Syter og klager folk flest mer en før ?

[Gjest Acer]

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/nordmenn-burde-grate-av-takknemlighet-men-har-blitt-et-folk-som-sutrer-og-klager/o/5-95-986267

Er nordmenn  blitt eit folk som klager å syter mer en før, og gir utrykk for missfornøyd, og utakknemlighet  ?  Vi lever i eit av verdens rikeste land, med eit av verdens beste velferdordninger, og like fult så klager, og syter mange. Ja, det er ingen tvil om at det har skjedd en holdningsendring hos mange nordmenn som ikkje vare der  tidligere, og det er all  grunn til å spørre seg hva som er den underliggenede årsaken. 

Norge faller til 7. plass i lykkefølelse - slått av alle andre land i Norden. Finnene er verdens lykkeligste folk, fulgt av danskene og islendingene.

Aller viktigst er følelsen av sosial støtte (om du har venner eller familie som hjelper deg) og frihet til å velge hva du vil gjøre med livet ditt.

Med andre ord: Hvis vi bryr oss litt mer om hverandre, er generøse og støtter andre i deres livsvalg, så kan vi alle bli litt mer lykkelige. Det er ikke staten og politikerne som gjør oss lykkelige, men oss selv.

 

Endret 21. mars 2023 av Evnti

[Gjest Mr. Jerhico]

Det virker sånn.

[Bombasi]

Evnti skrev (5 timer siden):

Med andre ord: Hvis vi bryr oss litt mer om hverandre, er generøse og støtter andre i deres livsvalg, så kan vi alle bli litt mer lykkelige. 

Er veldig enig i dette. 

For jeg mener at problemet i Norge er at folk har blitt veldig selvsentrerte og opptatt av seg og sitt, og tenker ofte meg foran andre. Vi har blant annet mye ensomhet og ufrivillig singelhet i landet. 

Kombinerer man dette med at forskjellene i befolkningen har økt, der de rike tjener enda mer og de som tjente lite fortsatt tjener lite, samt at den økonomiske veksten i Norge har økt betraktelig, altså at Norge har blitt et veldig dyrt land å bo og leve i, så minsker lykkeligheten enda mer i en stor gruppe av befolkningen. Og bedre blir det heller ikke med at vi er et ambisjonsfyllt land der minoriteter (f.eks syke) blir ekskludert og sett ned på, så har man det gående.

Hadde vi bare brydd oss litt mer om hverandre, vært mer generøse og støttet opp mer, så ville vi vært enda bedre. 

Norge er fortsatt et godt land å bo i, men der er definitivt forbedringspotensiale. Et potensiale vi burde strekke oss opp mot, og ikke bare klappe oss på skuldra og si at alle andre er utakknemlige fordi vi bor i Norge. For det er mange som ikke har det bra i Norge, og det bør vi erkjenne. Og det er ikke slik at staten og politikere ikke har et ansvar her. 

[Gjest Acer]

Norge blei som dei fleste andre land i Europa okkupert  under 2 verdenskrig. Da krigen endeleg tok slutt  etter 5 år med okkupasjon  kom folk inn i en " gledesrus, og alle var ekstremt  lykklige" av   kunne " få ta tilbake landet  ". Barnafødslene økte i raktettfart, og opptimismen var tilbake, og det å  bygge oppatt landet var en klar måsetting Ein jobb som ikkje   vart ikkje gjordt på 10-20 år men,har  tatt  snart  80  år

. Da eg tråkket mine barnesko på 50 talet var sårene etter krigens herjinger   framleis godt synleg, og levestandarden  preget av  forfall. Festningverk, granater, skrapjern, og krigseffekter lå framleis strødd utover, og infrastrukturen var elendig samlignet med idag.  Klasseskille var det ingen som snakket ettersom mange alle heimer var nøktern innredet, og preget av forfall,  Flere  barn måtte dele rom saman og utedoen var vanleg uten innlagt strøm. Avisutklipp  av kupp`ern og kongefamilen prydet veggene på utedassen.

  Kjærnefamiliens kjennemerke var samhold, samarbeid, og omsorgen for andre i kvardagen  innenfor de fleste hjem. Når distriktlegen kom på besøk hos passienten i hjemmene vart han  tilbudt kaffi /kaker, og kom gjerne innom på  uanmeldt på besøk. Når helsesøstra m/ lege kom på sin årlige helsekontroll til skolene luktet det dokorsprit over hele skolebyggningen, og puljevis vart elevene sendt til tannlegen, øyelegen for kontroll. De årlige juletrefestene, 17 mai festene, basarene samlet fulle hus.  Det var ofte både 4 og 5 ringer rundt juletreet, og gleden  var stor blandt borna  når gaveposen m/ julemenn, eple, og en sjokolade til 25 øre blei delt ut.  Lek og morro var noe barna måtte ta iniativet til sjølve, og det manglet aldri på oppfinnsomhet utan støtte av de voksne. 

På begynnelesen  av 80 talet begynte ting å endre seg da alt folket skulle  ut i arbeide,og  det var mangel på barnehager.  Husteltet blei byttet ut med campingvogner, og folk begynte å valfarte til sydlige breddegrader. Etterhvert som oljerikdomen  begynte å bli mer synleg på 90 talet fekk nordmenn flere TV.kanaler, og paraboler  hang på mange husvegger. Den gamle bruktbilen blei etterhvert byttet inn med en ny bil, og mange blei etterhvert opptatt bygging av husbankboliger. Norge fekk på midten av 80 talet ny reggjering, og  FRP m/ K. Hagen gjorde eit brakvalg  under parabolen større "sjølvråderett" ved husbygging, gjelda vokste til langt ettehvert langt  over pipehatten. 

På 2000 tallet blei det etterhvert en  livsstil  blandt  mange å  øke sin matrielle levestandard, og det blei ein slags  konkuranse mellom naboene om hvem som hadde den finaste bilen, båten, hagen o.s.v.  Folk flest blei etterhvert  opptatt av   å dyrke sine egeninteresse, og  egoholdningen spredde seg som ild i tørt gras.

Endret 22. mars 2023 av Evnti

[Gjest Adobyen]

Jeg har ikke fasiten på dette, men samfunnet virker kaldere.  Økonomi betyr mye for tryggheten, og vi lever jo i en dyr tid. Det har vært pandemi og vi har krig nært oss. Folk tåler mindre av hverandre, og det er stigma og skam fordi man ikke er bra nok på alle måter.

 

 

[Gjest Acer]

Adobyen skrev (1 time siden):

Jeg har ikke fasiten på dette, men samfunnet virker kaldere.  Økonomi betyr mye for tryggheten, og vi lever jo i en dyr tid. Det har vært pandemi og vi har krig nært oss. Folk tåler mindre av hverandre, og det er stigma og skam fordi man ikke er bra nok på alle måter.

 

 

De som har levd en stund har opplevd en revlusjonerende matriell utvikling siste 50 årene. Hvordan de neste 50 årene vil bli er det ingen som vet noe om idag.

  Økonomi betyr mye for tryggheten såfremt ein forvalter den på riktig måte. Det er ein brutal krig i Europa der eit heilt  folk idag  lever under uemmenskelige forhold som ikkje er samlignbar med  hverdagen i Norge.  Vi bør vera takknemlig,og  "lykklige" over at vi framleis har kunnet sett på  friheten som en selvfølge i snart 80 år. 

 

[Drizzt]

Det er da mye å ''sutre'' over.

Nå sist fra i dag - Norges Bank øker rentene atter en gang i et fånyttes forsøk å bekjempe importert og politikerskapt inflasjon i landet. Helt feil medisin for problemet.

[Firefine]

Drizzt skrev (1 minutt siden):

Det er da mye å ''sutre'' over.

Nå sist fra i dag - Norges Bank øker rentene atter en gang i et fånyttes forsøk å bekjempe importert og politikerskapt inflasjon i landet. Helt feil medisin for problemet.

Norges bank gjør jobben sin selv om du ikke liker den. 

[Drizzt]

Firefine skrev (Akkurat nå):

Norges bank gjør jobben sin selv om du ikke liker den. 

Norges bank gjør ikke jobben sin.

For mye, for raskt og uten å ta i betraktning hvorfor og hvordan inflasjonen oppsto og hva som driver den oppover.

 

Endret 23. mars 2023 av Drizzt

[Snok1]

Jeg synes ungdommene er flinke til å skaffe seg utdannelse, orientere seg i samfunnet, jobbe ved siden av skole utdanning og ta seg av hverandre.

De jeg registrerer som er raske til å klage er folk som meg. Middelaldrende mennesker som sitter godt i det og som er bufret opp med selveierboliger, bufferkontoer, lang ansiennitet på jobb og pensjonsfond. 

Disse klager mye over pris på bensin og flybilletter og vann- og avløpsavgifter. 

[Amossa]

Drizzt skrev (2 timer siden):

Det er da mye å ''sutre'' over.

Nå sist fra i dag - Norges Bank øker rentene atter en gang i et fånyttes forsøk å bekjempe importert og politikerskapt inflasjon i landet. Helt feil medisin for problemet.

Hvilken medisin mener du bør føres?  Og politikerskapt, sier du?  Hvilke politikere mener du har skapt inflasjonen?  Er det Erna eller Støre, Putin, Biden, Trumpern, eller Kinas Xi Jinping?  Eller kanskje det er jødenes skyld??
 

[Amossa]

Jeg synes generelt at det er flott at folk har meninger.  Men der går en grense.  Når meningene blir til kun klaging og syting, nører det opp under all misnøye.  Den slags syt er ikke konstruktiv, men bare ødeleggende.  Av og til har jeg en mistanke om at der finnes folk (også på KG) som nører under misnøye helt bevisst.  Ofte politisk motivert.  

At Finland har verdens lykkeligste befolkning forbauser meg ikke.  Finland har gjort mye riktig både innenfor skole/utdanning, helse, forsvar/sikkerhet m.m.  som bør gjøre folk trygge.  Kjenner lite til Finlands sosiale kultur og hvordan folk omgås der.  Kanskje forskjellig fra Norge?  

[Drizzt]

Amossa skrev (1 time siden):

Hvilken medisin mener du bør føres?  Og politikerskapt, sier du?  Hvilke politikere mener du har skapt inflasjonen?  Er det Erna eller Støre, Putin, Biden, Trumpern, eller Kinas Xi Jinping?  Eller kanskje det er jødenes skyld??
 

Renten bør ikke økes så mye og ikke så ofte som Norges Bank gjør og har gjort i det siste.

Strømeksporten bør stanses for å få kontroll på strømprisene på hjemmebane hvor næringsliv og forbrukere betaler reell strømpris ut fra produksjonskostnader og ikke importert fra utlandet.

Diverse avgifter fra drivstoffprisene kan også fjernes i en periode på 1-2 år.

Bare de tre tiltakene vil automatisk føre med seg at arbeidsplasser beholdes, produksjonskostnader faller kraftig, transportkostnader faller kraftig og dette vil føre til normalisering i prisingen i slutten av kjeden - til forbrukeren.

Slik begrenses veldig politikerskapt inflasjon som blir til politikerskapt forbedring av situasjonen og den importerte inflasjonen vil minke betraktelig og påvirke i mye mindre grad norsk økonomi. 

Nei, man kan selvfølgelig ikke kompensere helt for internasjonale priser på råvarer og råvaremangel som følge av krigen, men man kan likevel gjøre mye for normalisering av situasjonen.

Men det mangler politisk vilje å gjøre noe med saken av den enkle grunnen at staten vil tape litt penger på å fjerne drivstoffavgifter og minske strømsalget til utlandet. Alt dette blir selvfølgelig kraftig kompensert av de uanstendige inntektene Norge har fra gasseksport. En sekundær grunn er at det vil gjøre enkelte toppolitikere sine sjanser for internasjonal jobbstilling minimale, så motviljen er sterk.

[Lunda]

Tvert imot. Folk klagde mye mer før.

 

Forskjellen er at internet gjør at folk kan nå mange flere mennesker med èn klage.

[Gjest Acer]

Lunda skrev (På 23.3.2023 den 23.38):

Tvert imot. Folk klagde mye mer før.

 

Forskjellen er at internet gjør at folk kan nå mange flere mennesker med èn klage.

Folk klagde mere før ? ?.  Hvilken tidsalder  er du i da ?

[Gjest Acer]

Drizzt skrev (På 23.3.2023 den 22.29):

Renten bør ikke økes så mye og ikke så ofte som Norges Bank gjør og har gjort i det siste.

Strømeksporten bør stanses for å få kontroll på strømprisene på hjemmebane hvor næringsliv og forbrukere betaler reell strømpris ut fra produksjonskostnader og ikke importert fra utlandet.

Diverse avgifter fra drivstoffprisene kan også fjernes i en periode på 1-2 år.

Bare de tre tiltakene vil automatisk føre med seg at arbeidsplasser beholdes, produksjonskostnader faller kraftig, transportkostnader faller kraftig og dette vil føre til normalisering i prisingen i slutten av kjeden - til forbrukeren.

Slik begrenses veldig politikerskapt inflasjon som blir til politikerskapt forbedring av situasjonen og den importerte inflasjonen vil minke betraktelig og påvirke i mye mindre grad norsk økonomi. 

Nei, man kan selvfølgelig ikke kompensere helt for internasjonale priser på råvarer og råvaremangel som følge av krigen, men man kan likevel gjøre mye for normalisering av situasjonen.

Men det mangler politisk vilje å gjøre noe med saken av den enkle grunnen at staten vil tape litt penger på å fjerne drivstoffavgifter og minske strømsalget til utlandet. Alt dette blir selvfølgelig kraftig kompensert av de uanstendige inntektene Norge har fra gasseksport. En sekundær grunn er at det vil gjøre enkelte toppolitikere sine sjanser for internasjonal jobbstilling minimale, så motviljen er sterk.

Det snart 10 år sidan kredittilsynet advarte om at renten skulle komme til å øke til omlag 5 %.  Under pandemien falt renten som ein stein, og mange "løp til banken" og  økte  lånegjelden til fordel for å betale nedpå gjelden. 

Strømprisene  har vert regjeringen sin største utfordring,  denne høsten / vinteren, og her var "snubletråden"  lagd  under regjeringen Solberg.