Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

[AnonymBruker]

Jeg sliter skikkelig med å få gjort slutt på et forhold jeg vil ut av. Er kvinne, "midt i livet", og har to langvarige forhold bak meg (10 år + i begge). Nå har jeg vært sammen med en i halvannet år, og føler bare mer og mer på at det ikke er riktig for meg. Leser mye her inne, og alle sier så enkelt "da er det bare å gjøre det slutt, bryte ut, ende det". Men jeg synes det er fælt og vanskelig. Jeg vet at han både vil gifte seg og bo sammen med meg, så jeg gruer meg så veldig til å ende dette. Selv om jeg vet det er det eneste rette. Hvordan starter jeg den samtalen? Bare slenger man det på bordet som om man snakker om været, liksom? Skal sies at jeg er veldig konfliktsky, det gjør jo ikke saken noe enklere. De forrige forholdene måtte jeg avslutte midt i krangler, etter å ha utsatt og utsatt "samtalen" i det uendelige - men jeg ønsker ikke at det skal bli slik denne gangen også. Han er en fin fyr som fortjener bedre. Noen råd for hvordan man starter en slik samtale?

Anonymkode: 1d70f...872

[Hjelpsom]

Tror i allefall ikke du skal utsette samtalene lenge. For selv om du prøver å skjule hva du ønsker, så kan det hende han merker at noe er på gang og når samtalen "endelig" kommer kan det gå helt på tverke og bli mer sårt og opprivende en nødvendig.

Er enig med deg, når jeg også leser her inne kommentarer som "bare gjør det slutt" osv, så lurer jeg på tankemønstrene til de som sier det, har man vært lenge sammen med et annet menneske så er det ikke bare å "kaste dem på bålet", og er nok heller ikke "så" lett å ta den samtalen. For uansett hvordan man vrir og vender på det, så ender man som oftest opp med å såre motparten dypt.

Tror ikke det finnes en enkel løsning på hvordan du skal ta det opp. Det at du er konfliktsky gjør det vel ikke noe enklere for deg, men om du kan så unngå å slenge det på bordet i en krangel som du sier, for da blir vel kanskje bruddet så mye verre for dere begge. Nå er jo forholdet "bare" 1.5 år, så tror nok det blir lettere for motparten å akseptere en for dine tidligere forhold som var 10+ lange. 

Finn en dag og bare legg det fram. Fortell hvorfor du ikke føler at det fungerer mellom dere lenger, og for all del ikke lyv eller fortell ting som ikke er sant, for å unngå konflikt eller lette bruddet. Det å bli løyet til og samtidig bli dumpet er ekstremt sårende og øker konfliktnivået grasalt.

[AnonymBruker]

Vær respektfull. Si, jeg verdsetter alt du er og har gjort. Nå må jeg dessverre gå videre. Uten deg ved min side. Jeg ønsker deg alt godt. Beklager at det må ende her.

Og så lar du ham ha de reaksjonene han vil. 

Anonymkode: 216df...56f

[AnonymBruker]

Det ER trist og tungt og vanskelig å slå opp. Det er fordi du er et godt menneske som bryr deg om andres følelser ❤️

Si at dere trenger å snakke. Det gir et hint om at det kommer alvorlige nyheter slik at han ikke får HELT sjokk når du skal si det du har å si.

Ikke fremprovoser en krangel. Det gjør det bare verre.

Og selv om timingen aldri er bra, så prøv likevel å ikke si det rett før bursdager høytider, på ferie, midt i et vanskelig og viktig prosjekt på jobb, etc.

Stor klem til deg ❤️ Jo før du gjør dette, jo fortere kan begge gå videre i livet.

Anonymkode: 1b7e9...bd3

[Hjelpsom]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Og selv om timingen aldri er bra, så prøv likevel å ikke si det rett før bursdager høytider, på ferie, midt i et vanskelig og viktig prosjekt på jobb, etc.

Vet ikke helt med denne... Jeg fikk beskjeden 3 Januar. Så hun ventet til etter Julen, enda vi i en stor "krangel" i starten av desember slet fryktelig. Jeg ga da henne tilbakemelding om at ville hun gå, så gjør det før Julen og ikke fremstå som lykkelig frem til over Julen og deretter avslutte. Fikk forsikring at det var det ingen planer om...

For meg ble dette et ekstra svik og jeg føler ennå bitterhet over å ha blitt løyet til og holdt for narr. Jeg var mere klar for et eventuelt brudd da, en jeg var etter Jul siden jeg trodde vi hadde ordnet opp. 

Men det finnes jo aldri en ideel tid å gjøre sånt på. Og gradvis så går glir bitterheten over til medynk og resignajon. Tiden leger alle sår sier dem.

 

[AnonymBruker]

Fordi man er hektet på oxytocinet, kjærlighetshormonet som gjør det vanskelig å tenke på å være uten hverandre 

Fordi man er vant til å være sammen og føler seg trygg med det kjente og utrygg med det ukjente 

Fordi det er gode ting i forholdet også 

Fordi man er glad i den andre selvom det ikke er på kjærestemåte mer

Fordi man får dårlig samvittighet og ikke vil såre en man er glad i

Fordi man kjenner følelse av skam, kanskje følelse av mislykkethet og skuffelse over at forholdet ikke ble som man ønsket

Mange naturlige grunner til at det er vanskelig å gjøre det slutt, men når du føler for at forholdet er over så er det bare å kaste det på bordet. Det fins aldri noe "bra" tidspunkt å ta det opp på. Over kjøkkenbordet under frokost kan være bra så man må på jobb og får hodet fort over på noe annet, eller over middagsbordet for de som kanskje forventes å bryte sammen og gråte og trenger tid på å hente seg inn, eller over en sofaprat på kvelden "du, jeg er nødt til å snakke med deg om noe" eller en spasertur på dagen. 

Det viktigste når man slår opp med noen er å stå på sitt. Ikke endre mening bare fordi den andre trygler om å prøve mer eller sier hen skal endre seg osv. Brudd er vanskelig men samtidig gjør vi det mer komplisert enn det trenger å være. "Jeg har ikke de rette følelsene lenger og har kjent en stund at dette forholdet er feil for meg, så det riktige nå er at vi slår opp og går hvert til vårt. Jeg respekterer deg og er glad i deg og du må også respektere at jeg ikke vil mer" 

Anonymkode: f2d69...42f

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon... Jeg klarer det bare ikke, jeg makter ikke tanken på å såre han, og aner ikke hvordan jeg noen gang skal få sagt det. Det "passer" jo aldri! Jeg har jo ingen god grunn heller, annet enn at jeg bare ikke har følelsene... Vi er særboere, og jeg vurderer å ta det over telefonen likssom!

Anonymkode: e2e16...aeb

[AnonymBruker]

Hva om det var du som hadde vært sammen med noen som bare går å venter på en "rett anledning til å gjøre det slutt"? Hadde du ønsket de utsatte bruddet så lenge som mulig, eller at det ble gjort så raskt som mulig?

Anonymkode: f61f2...c9b

[svartkatt]

Det er vel ikke så mange som sier det er enkelt. Men det ser veldig ofte ut som det er den beste eller eneste løsningen på flere av de forholdene som blir tatt opp her. 

Hvis man har valget mellom å mistrives, bli bitter, dårlig på forskjellige måter osv, og å gjøre det slutt.. så er vel selve valget enkelt..? Burde hvertfall være det.

[AnonymBruker]

Tusen takk for fine og konstruktive tilbakemeldinger! Det hjelper veldig å høre deres synspunkter – og dere har rett hele gjengen! Deilig å få dele disse kvalene, mine nærmeste er lei for lengst. Ja, nå må det gjøres. Satser på å hoppe i det før helgen – begge er veldig opptatte de nærmeste dagene. 

Og til deg som sliter med det samme: jeg heier på deg og oss. Les hva de andre skriver: vi kan jo ikke fortsette sånn. ❤️

Anonymkode: 1d70f...872

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Tusen takk for fine og konstruktive tilbakemeldinger! Det hjelper veldig å høre deres synspunkter – og dere har rett hele gjengen! Deilig å få dele disse kvalene, mine nærmeste er lei for lengst. Ja, nå må det gjøres. Satser på å hoppe i det før helgen – begge er veldig opptatte de nærmeste dagene. 

Og til deg som sliter med det samme: jeg heier på deg og oss. Les hva de andre skriver: vi kan jo ikke fortsette sånn. ❤️

Anonymkode: 1d70f...872

TS, btw.

Anonymkode: 1d70f...872

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tusen takk for fine og konstruktive tilbakemeldinger! Det hjelper veldig å høre deres synspunkter – og dere har rett hele gjengen! Deilig å få dele disse kvalene, mine nærmeste er lei for lengst. Ja, nå må det gjøres. Satser på å hoppe i det før helgen – begge er veldig opptatte de nærmeste dagene. 

Og til deg som sliter med det samme: jeg heier på deg og oss. Les hva de andre skriver: vi kan jo ikke fortsette sånn. ❤️

Anonymkode: 1d70f...872

Jeg skal også få gjort det. Jeg må jo det. Dette er jo ikke greit. Jeg håper vi begge er sterke nok til å ta steget fult ut - både vi og partnerene våre fortjener jo det! 

 

Lykke til - we can do it!

Anonymkode: e2e16...aeb

[AnonymBruker]

Henger meg på. Har drøyd det altfor lenge og nå makter jeg ikke mer. Etter påsken er mitt mål. 

Anonymkode: 9a7b3...bf0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg sliter skikkelig med å få gjort slutt på et forhold jeg vil ut av. Er kvinne, "midt i livet", og har to langvarige forhold bak meg (10 år + i begge). Nå har jeg vært sammen med en i halvannet år, og føler bare mer og mer på at det ikke er riktig for meg. Leser mye her inne, og alle sier så enkelt "da er det bare å gjøre det slutt, bryte ut, ende det". Men jeg synes det er fælt og vanskelig. Jeg vet at han både vil gifte seg og bo sammen med meg, så jeg gruer meg så veldig til å ende dette. Selv om jeg vet det er det eneste rette. Hvordan starter jeg den samtalen? Bare slenger man det på bordet som om man snakker om været, liksom? Skal sies at jeg er veldig konfliktsky, det gjør jo ikke saken noe enklere. De forrige forholdene måtte jeg avslutte midt i krangler, etter å ha utsatt og utsatt "samtalen" i det uendelige - men jeg ønsker ikke at det skal bli slik denne gangen også. Han er en fin fyr som fortjener bedre. Noen råd for hvordan man starter en slik samtale?

Anonymkode: 1d70f...872

Tja si det, kan du ikke bare starte en krangel og gjøre det slutt i tilgjort affekt? 

Anonymkode: 19396...667

[Fighter83]

Om man ikke tørr å si det face to face så send en melding til han og si at du har behov for å møtes for å snakke om fremtiden ang dette forholdet dere er i.

[Hjelpsom]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Tja si det, kan du ikke bare starte en krangel og gjøre det slutt i tilgjort affekt? 

Anonymkode: 19396...667

Fordi man skal være ærlige med hverandre. Hun har vært sammen med han i 1.5 år og fortjener at hun er ærlig. Å starte en krangel for å bryte på en måte som er komfortabel for seg selv er ikke rette veien å gå og jeg tror ærlig talt ikke hun er en sånn type menneske. 

Blir litt overrasket av slike forslag. Her inne på KG skrives det hele tiden om hvor fæle og ille slike menn er som gjør sånne ting, mens det i samme åndedrag oppfordres til at kvinner skal oppføre seg på samme måte mot menn. Eier man ikke integritet? Skal gode holdninger kun gå en vei, eller forventes en vei? Hvis man vil at menn skal forandre seg bør man gå foran som et godt eksempel.