Alt er dritt

[AnonymBruker]

Vet ikke hvor jeg vil med dette, tror jeg bare trenger å blåse ut litt..

Jeg orker snart ikke mer.. helt siden jeg og samboer kjøpte hus for noen år siden med hans foreldre (av ulike årsaker, lang historie) har ting bare gått nedover. Planer vi hadde om barn har endret seg, for hans del, da han ikke føler seg klar til tross for at vi begge snart er 30 og har gode, trygge jobber, og en økonomi som kan tåle det. Bosituasjonen er usunn og giftig, da den gjenværende forelderen hans mildt sagt er et helvete å bo med. Men av ulike årsaker er det ikke bare bare å få vedkommende til å flytte på seg, dessuten eier vi alle like mye av huset. 
 

Det hjelper ikke at min samboers søsken midlertidig bor hos oss, h*n er en tro kopi av den gjenværende forelderen. De klager hele tiden, snakker om den dårlige helsa si og bryr seg kun om seg selv og hverandre. Det er ikke så farlig med meg og samboer. Psyken min har gått til helvete den siste tiden, og jeg føler meg som en byrde for samboer. Han har mer enn nok med seg selv, som også er en del av grunnen til at han ikke føler seg klar for barn. 
 

I kveld fikk jeg vite at hans søsken kommer for å bo med oss til sommeren igjen. Og før noen av dere spør: nei, jeg har ikke noe jeg skulle sagt i den sammenheng. Jeg er bare den fæle svigerinne/svigerdatteren. Mine meninger betyr ikke noe. Min helse og mitt ve og vel betyr heller ingenting. 
 

Jeg orker ikke mer. Jeg elsker samboeren min over alt, men jeg føler jeg er i ferd med å falle utfor stupet og jeg orker snart ikke kjempe for å holde meg fast mer. 
 

Jeg begriper ikke hvordan ting kunne gå så til helvete. Det virker som det er ingen vei ut. Bare suck it up, godta at det er slik, eller avslutt livet. På toppen av det hele har jeg fått korona for 3. gang, ligger isolert på soverommet 3.dagen på rad og føler meg mildt sagt jævlig både fysisk og psykisk. Har min samboers søsken eller forelder vist tegn til å bry seg? Nei. Samboeren min bryr seg naturlig nok, og viser enorm forståelse for meg. Men det er ikke så mye han får gjort. 
 

På toppen av det hele fikk jeg mensen i dag, en uke forsinket. Jeg hadde et lite håp om at det kanskje var en grunn til forsinkelsen.. Nå håper jeg at jeg blør ihjel, selv om det ikke er mulig. Skjønner at jeg burde ikke få barn sånn som tankesettet mitt er nå… men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Alt virker håpløst. 

Anonymkode: 189ec...82c

[AnonymBruker]

Skjønner at det føles dritt! 

Når du kommer deg på beina igjen så kom deg ut av forholdet og lev for deg selv og få igjen gnisten ❤️

Anonymkode: 37f09...ef6

[AnonymBruker]

Her er det bare en ting å gjøre, og dere kan gjøre noe med det. Dere kan ikke bare la alt gå til helvete når det faktisk kan fikses. Ta nå litt tak! Når bosituasjonen er giftig, gjør noe med det, ikke vent på at det skal gå over!

Anonymkode: 118a2...8ae

[AnonymBruker]

Du kan ikke ødelegge deg selv i dette samboerhelvetet. Selg deg ut, evt flytt ut og ta leie av de som bor der.

Kjæresten din får rett og slett velge om han vil ha deg eller flytte ut sammen med deg

Anonymkode: 9441a...d12

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Vet ikke hvor jeg vil med dette, tror jeg bare trenger å blåse ut litt..

Jeg orker snart ikke mer.. helt siden jeg og samboer kjøpte hus for noen år siden med hans foreldre (av ulike årsaker, lang historie) har ting bare gått nedover. Planer vi hadde om barn har endret seg, for hans del, da han ikke føler seg klar til tross for at vi begge snart er 30 og har gode, trygge jobber, og en økonomi som kan tåle det. Bosituasjonen er usunn og giftig, da den gjenværende forelderen hans mildt sagt er et helvete å bo med. Men av ulike årsaker er det ikke bare bare å få vedkommende til å flytte på seg, dessuten eier vi alle like mye av huset. 
 

Det hjelper ikke at min samboers søsken midlertidig bor hos oss, h*n er en tro kopi av den gjenværende forelderen. De klager hele tiden, snakker om den dårlige helsa si og bryr seg kun om seg selv og hverandre. Det er ikke så farlig med meg og samboer. Psyken min har gått til helvete den siste tiden, og jeg føler meg som en byrde for samboer. Han har mer enn nok med seg selv, som også er en del av grunnen til at han ikke føler seg klar for barn. 
 

I kveld fikk jeg vite at hans søsken kommer for å bo med oss til sommeren igjen. Og før noen av dere spør: nei, jeg har ikke noe jeg skulle sagt i den sammenheng. Jeg er bare den fæle svigerinne/svigerdatteren. Mine meninger betyr ikke noe. Min helse og mitt ve og vel betyr heller ingenting. 
 

Jeg orker ikke mer. Jeg elsker samboeren min over alt, men jeg føler jeg er i ferd med å falle utfor stupet og jeg orker snart ikke kjempe for å holde meg fast mer. 
 

Jeg begriper ikke hvordan ting kunne gå så til helvete. Det virker som det er ingen vei ut. Bare suck it up, godta at det er slik, eller avslutt livet. På toppen av det hele har jeg fått korona for 3. gang, ligger isolert på soverommet 3.dagen på rad og føler meg mildt sagt jævlig både fysisk og psykisk. Har min samboers søsken eller forelder vist tegn til å bry seg? Nei. Samboeren min bryr seg naturlig nok, og viser enorm forståelse for meg. Men det er ikke så mye han får gjort. 
 

På toppen av det hele fikk jeg mensen i dag, en uke forsinket. Jeg hadde et lite håp om at det kanskje var en grunn til forsinkelsen.. Nå håper jeg at jeg blør ihjel, selv om det ikke er mulig. Skjønner at jeg burde ikke få barn sånn som tankesettet mitt er nå… men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Alt virker håpløst. 

Anonymkode: 189ec...82c

Du skriver du har en trygg jobb og økonomi. Kom deg ut av dette bofellesskapet fra helvete og start på nytt. om mannen elsker deg kommer han etter. Kan dere få solgt dere ut? Skjønner det er vanskelig, men du er 50% av dette forholdet med mannen din og kan ikke gå rundt og ha det sånn. Fortell han akkurat hvordan du føler det. Si nei til dette!

Gjør det klart for han at du vil bo med han, og ikke storfamilien hans.

Endret 21. mars 2023 av Kaisada

[AnonymBruker]

Avslutte livet? Det er klart du ikke skal avslutte livet. Du avslutter det boforholdet enten sammen med samboer eller uten samboer. Du sier til han at du kan ikke leve slik lenger, og at enten kjøper dere dere ut, eller du kjøper deg ut alene, og så gjør du det. Om samboer ikke har tenkt denne tanken selv så er det noe galt med han. Dette går jo ikke lenger.

Anonymkode: bcdd2...f6b

[AnonymBruker]

Og hvorfor blir du smittet av korona hele tiden? Fordi dere har en masse folk i huset som drar det inn. Om du må flytte ut og bo alene så er det en fordel med det også, for du kommer til å være friskere, fordi du blir ikke utsatt for så mye smitte hele tiden. Og vask hendene HELE TIDEN mens du bor der, vask bestikk, vask tallerker, glass, alt, ikke stol på at det er rent før du bruker det, noen har tatt i det på veien fra oppvaskmaskinen til bordet.

Anonymkode: bcdd2...f6b

[AnonymBruker]

Du må gi mer faen og begynne å tenke på deg selv. Siden ingen andre gjør det må du passe på det selv. 
Hvis du ikke vil flytte så gjør mer ting kun for deg selv og kanskje kjæreste da, hvis han er ok. Ikke tenk tenk på dem. Ta vare på deg selv. Eneste måte å leve i dette på. Drit i de andre

Anonymkode: a8ff8...447

[Enmanelskeråhate]

Selg din del og kom deg videre!

[AnonymBruker]

Se til helvete å flytt. Du kommer til å kveles om du blir boende.... 
FLYTT NÅ

 

Anonymkode: cebc1...6f6

[AnonymBruker]

Her må du faktiske ta et valg, og så må samboeren din ta et valg ut fra det. Men håper ikke at du prøver å bli gravid oppi dette…. Vær voksen og pass på at du ikke blir gravid nå, slev om du håpte det var en grunn til at mensen var forsinket! Dette er ikke et sunt miljø å lage barn i, og et barn ordner ingenting! 

Anonymkode: fd0cc...b48

[Tradegy]

Få tak i en psykolog, så du får hjelp til å gå fra han ❤️ Du har åpenbart sterke følelser for denne mannen, men det høres mer ut som avhengighet enn kjærlighet. 

Du har nesten akkurat startet på voksenlivet ditt, så det er ingen grunn til å holde ut for enhver pris. Kanskje har andre fått litt for mye tak i livet litt, men det trenger ikke være  slik for alltid. Ta vare på deg selv ❤️❤️❤️

En god klem til deg, illustrert av Lisa Aisato ❤️

[AnonymBruker]

Her må du ut. 

Snakk med samboeren din. Dersom han/forelderen ikke vil flytte, kontakter du banken alene. Forklar saken. Den/de som vil bli boende, får valget mellom enten å kjøpe deg ut eller selge huset. 

DET ER IKKE DITT ANSVAR Å TA ØKONOMISK VARE PÅ DISSE ANDRE. Ikke bli boende for deres skyld. Det ødelegger deg. 

Ta vare på deg selv. Om du elsker mannen, så kan dere være særboere. Enten fast, eller i en periode til han eller forelderen flytter. 

Du skal IKKE bli boende sammen med denne forelderen. 

Anonymkode: 42a29...2fd

[AnonymBruker]

Sender over klem. 

Anonymkode: 9599b...b2e

[Purple_Pixiedust]

Her er det jo en tydelig situasjon som gjør deg så deppa. Da er det en løsning, og det er å komme deg ut av  situasjonen. 

Det kan jo tenkes din samboer også er påvirket av dette, og at han vil ha godt av å komme seg vekk han også. 

Så kan dere sammen bygge hverandre opp bare dere to.

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen. Har lest alle, men orker ikke svare hver enkelt. Har bestilt meg legetime, skal ta opp det om psykolog (noe jeg burde gjort for lenge siden)..❤️ 

Jeg vet det ikke er bra for verken meg eller samboer å leve slik, og jeg har for lengst fått nok av både bosituasjon og enkelte i svigerfamilien. Egentlig skulle boligen bli bygd om til generasjonsbolig, slik at vi skulle bo atskilt fra svigers, men slik ble det ikke..
 

Uansett, tanken på å forlate samboer knuser meg fullstendig, jeg håper jo at vi kan reddes oppi det hele.. 💔

 

takk for at dere tok dere tid til å svare❤️

 

TS

Anonymkode: 189ec...82c