Hvorfor snakker du ikke med din kjære om det?

[Andro]

Det er stadig tråder her inne fra folk som har lyster og preferanser som de ikke har snakka med partneren sin om. Eller de har en partner som trår over de grensene de har satt, og spør oss "Hva gjør jeg nå?"

Hva er det som forhindrer dere fra å snakke med partneren deres om hva som gjør dere godt? Eller vondt? 
Og hvorfor bakker dere ikke ut av det når det er for dårlig?

Det er litt fremmed for meg at ikke lyster og preferanser er lagt på bordet før dere ble sammen, eller at dere ikke snakker om det i forhold. Det er noe av det første jeg spør om før jeg innleder noe med noen, hva de liker i så måte - og unngår de inkompatible.
 

[AnonymBruker]

Men du er ikke alle. Det kan være mange grunner til at det ikke er like enkelt for andre. 

Mange har opplevd mer skam rundt sex enn andre, f eks fra foreldre som barn eller klassekamerater som ungdom som slutshamet de og ga de skamfullt forhold til åpenhet om sex. 

Mange har opplevd overgrep. 

Mange har erfart at den andre blir sint eller skuffet om man ytrer sine behov, alt fra foreldre til lærere, til venner til partner. 

Andre bare er ikke like åpne om noe som en god del ser som privat. 

Anonymkode: 82f68...4ce

[Andro]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Andre bare er ikke like åpne om noe som en god del ser som privat. 

Er ikke ektefellen del av det private livet?

[AnonymBruker]

Andro skrev (Akkurat nå):

Er ikke ektefellen del av det private livet?

Svosj... Poenget gikk deg visst hus forbi! 

Anonymkode: 82f68...4ce

[AnonymBruker]

Jeg er også der at jeg avklarer slikt før et forhold blir seriøst.

Var veldig privat før, har noen opplevelser fra jeg var barn hvor jeg fikk inntrykk av at sex var skambelagt, og jeg slet med å sette grenser for meg selv på en del områder, og vokste opp med å aldri skulle høres, mine behov var ikke viktige, og mye skuffelse eller sinne eller skam ble lagt på meg de få gangene jeg ytret reelle behov.

Men jeg fant ut at hvis jeg ikke kan snakke med en jeg ønsker å dele livet med, da er han kanskje ikke den rette likevel. Det ble forløsende for meg, etter det har jeg ikke problemer om å snakke om slike ting. Og det reddet meg fra noen forhold som ville gått galt etterhvert.

Jeg frykter for fremtiden til de som i dag kommuniserer så mye via some og apper, jeg tror mange av dem mister evnen til å kommunisere slik man trenger i et forhold, hvor man ikke kan forvente øyeblikkets tilfredsstillelse eller hjerteemoji for alt mulig.

 

Anonymkode: 95652...dde

[Fremmed fugl]

Ja, er vel et av de store mysteriene i livet, det at vi faktisk er ulike.

Syns det du spør om er et fint spørsmål på et forum som dette. Det som er litt synd er din naive realisme. Presumpsjonen om at det som passer deg og som du gjør, er det rette å gjøre.

Nei, jeg sier ikke alt uten filter om det du spør om. Hvorfor?

Jeg ønsker ikke at hun skal risikere å føle seg presset til noe for å "være grei" med meg. Så vil jeg ikke risikere at hun skal føle at hun ikke er god nok for meg.

[AnonymBruker]

Nei, hvorfor har folk vanskelig for å kjenne seg selv og å dele åpent, ærlig og nysgjerrig- og ta i mot det samme fra andre? 

Hvorfor er noen usikre eller har dårlig selvtillit eller tror de selv - eller den andre- er rar for å ha ønsker, preferanser og behov?

Hvorfor er ikke alle mennesker frie og lykkelige? 

Anonymkode: 9d4b8...538

[AnonymBruker]

Jeg synes det er et veldig interessant spørsmål.

Samtidig kjenner jeg også par som ikke snakker om viktigere ting enn hva ungene skal og hva de skal ha til middag, og jammen holder de sammen og er fornøyde likevel. Sier de i alle fall 😄

Partner og jeg har vært sammen i mange år. Vi var ikke gode til å snakke sammen i starten, ei heller om preferanser. Han var rett og slett ikke vant med det hjemmefra. De snakket lite om utfordringer, og han hadde aldri opplevd verken dødsfall eller krangling. Samtalen dreide seg om hverdagslige ting. En veldig trygg A4-oppvekst rett og slett.

For meg som hadde en turbulent oppvekst med en del alkohol og rus blant enkelte, og der det var vanlig at temmelig politiske og filosofiske temaer ble drøftet og diskutert på enhver familiemiddag og slektstreff, føltes det veldig trygt og godt å møte en slik mann der alt var på det jevne. 

Samtidig var manglende kommunikasjon en stor baug for oss og vi var veldig ulike. Først da vi stod sammen i to veldig store kriser da vi fikk barn og nesten gikk fra hverandre, lærte vi å snakke sammen. Selv om jeg skulle ønske at vi ikke hadde opplevd noe av det verste man kan oppleve i livet, så er jeg takknemlig for at jeg nå føler at min livspartner er min allierte på ethvert plan og at vi kan snakke om alt.

Anonymkode: bc3ea...ef2

[Hjelpsom]

10 hours ago, Andro said:

Det er stadig tråder her inne fra folk som har lyster og preferanser som de ikke har snakka med partneren sin om. Eller de har en partner som trår over de grensene de har satt, og spør oss "Hva gjør jeg nå?"

Hva er det som forhindrer dere fra å snakke med partneren deres om hva som gjør dere godt? Eller vondt? 
Og hvorfor bakker dere ikke ut av det når det er for dårlig?

Det er litt fremmed for meg at ikke lyster og preferanser er lagt på bordet før dere ble sammen, eller at dere ikke snakker om det i forhold. Det er noe av det første jeg spør om før jeg innleder noe med noen, hva de liker i så måte - og unngår de inkompatible.
 

Tror dette ofte er avhengig av alder. I ung alder så så har vel mange ikke "klart" for seg sine lyster og preferanser. Og etter min erfaring med min eks så endret hennes lyster og prefernaser seg med årene. Hun var også redd for å prate om slikt i starten og ble vel aldri helt komfortabel med det selv når hun nærmet seg 40. Vi mennersker er jo forskjellige og noen har flere "sperrer" en andre. 

Det er klart, hvis det er ting man overhodet ikke liker, så skal man ikke gi inntrykk at dette er greit under kurtisen for siden si at det ikke er greit. Man må spille med åpne kort, men igjen tror jeg dette er mer vanskelig for de som er "unge" og de som er hodestups forelsket og "håper" det går seg til.

Jeg er selv så komfortabel med min egen seksualitet og er også kommet til det punktet i livet at jeg kommer til å "sile" ut de jeg ikke er kompatibel med i forholdet til sex. Det er noen preferanser som ikke er så viktige, men så er det de jeg selv vet at jeg ikke kan leve i et forhold uten. Det er ikke noen "sære" preferanser men er som sakt viktige for at jeg skal kunne trives i et forhold. 

Er glad for at noen faktisk har laget en slik tråd her inne, for som du sier så virker det som mange kommer hit for å få svar på hva de skal gjøre etter at de har blitt sammen med en partner, og på en måte "overlater" sine problemer til KG å løse 🙄. Man bør ta ansvaret selv før man havner i den situasjonen. 

[Andro]

Fremmed fugl skrev (2 timer siden):

Nei, jeg sier ikke alt uten filter om det du spør om. Hvorfor?

Jeg ønsker ikke at hun skal risikere å føle seg presset til noe for å "være grei" med meg. Så vil jeg ikke risikere at hun skal føle at hun ikke er god nok for meg.

Jeg deler ikke mine preferanser for å lokke noen ut i noe de ikke er komfortable med, men for å avklare ønsker, lyster og forventninger. Alle relasjoner ender med et kompromiss, det er sjelden 100% match, og noen savn kan man leve med.
Det finnes også lyster og preferanser man ikke kan leve med, og andre man ikke kan leve uten, og som gjør en relasjon uaktuell å gå inn i. Jo før det er avklart, jo mindre sår påfører man hverandre.
Det er sensitivt å dele, for vi er redd for å støte noen fra oss.

Useless skrev (17 minutter siden):

 I ung alder så så har vel mange ikke "klart" for seg sine lyster og preferanser. Og etter min erfaring med min eks så endret hennes lyster og prefernaser seg med årene. Hun var også redd for å prate om slikt i starten og ble vel aldri helt komfortabel med det selv når hun nærmet seg 40.

Mine preferanser har også endret seg med årene. Ikke fordi jeg har endret meg, tror jeg, men fordi jeg har lært meg selv bedre å kjenne. Jeg har også møtt partnere som har gitt meg nye perspektiver, og jeg har overrasket meg selv også, ved å tenne på ting jeg ikke hadde tenkt over at jeg kunne like.

Vær modige! ❤️ 

Det er mer intimt å vise fram hva man vil enn det er å kle seg naken for hverandre, men skal man bli intime må man også være sammenknyttet mentalt.