Hvordan reagerer du som forelder når skolen varsler om uakseptabel adferd?

[AnonymBruker]

Jeg jobber som lærer, og blir mildt sagt oppgitt over mange foreldre. Jeg er på en stor skole, med mange parallellklasser og er helt sjokka over enkelte historier fra fortvilte kollegaer på barnetrinn. 7 - 8 åringer som utagerer jevnt, spytter på lærer eller assistenter når de blir holdt for å ikke angripe andre elever, kaller dem utrolig stygge ord, som "du ser ut som en jævla rynkete heks" "Du er en jævla hore" , "Du har ikke lov til å TA i meg, pappa skal sørge for at du får sparken" , " Mamma sier at dette er en drittskole og at du ikke kan en dritt"

Vi merker fort hvem som kommer fra hjem som har lav terskel for å snakke dritt rundt middagsbordet med barna til stede.  §9A blir stadig vekk varslet inn fra foreldre, der de bare nekter å se at det ikke er sitt barn som blir mobbet, men ER mobberen. For mobbing er jo "subjektivt", og der er elevens følelse av å bli mobbet som er viktig.

Det er sesong for utviklingssamtaler og kontaktlærerene er totalt utkjørt. Ikke på grunn av arbeidsbyrden, men på grunn av foreldre som legger all skyld på skolen, læreren og de andre barna, og har null selvinnsikt. I en klasse på 20, så er det gjerne 3 voksne til stede til en hver tid, 15 elever som er helt utslitte av de fem som kommer totalt uten grensesetting og som gjør til at dagen blir kaotisk. Noen har diagnoser, men min erfaring er at veldig mange rett og slett har foreldre som mangler evnen til å se bjelken i sitt eget øye og skal skylde på andre.

Så mitt spørsmål er til dere som reagerer aggressivt når dere får et slikt varsel fra skolen; Hvorfor? Jeg forstår at det er sårt når barnet ditt ikke er A4, men hvilke strategier bruker dere for å gjøre noe med det? Er det en forsvarshandling? Eller mener du seriøst at det er skolen som fremprovoserer slik adferd? Jeg spør fordi dette er noe jeg virkelig ikke forstår. 

Anonymkode: 92166...3b9

[AnonymBruker]

Jeg forstår det heller ikke. Vi har fått noen telefoner og mailer oppgjennom og har aldri trodd at egne barn er totalt uskyldige eller har hele sannheten. Har som klassekontakt i 6 år fordelt på 2 barn og vært trener eller lagleder for begge barna og mannen har i 7 år vært trener for eldstemann har dermed fått høre mye og det er gjennomgående mange foreldre som ser på sine barn som englebarn, mens vi ser annen oppførsel på trening eller hører fra andre barn/foreldre. Dess mer utfordrende barna er dess mer bortforklaringer på utfordrende oppførsel og gjerne andres skyld.

Anonymkode: 1acd4...f67

[AnonymBruker]

Vi får også noen beskjeder fra skolen om vår håpefulle. Det er ikke snakk om slik oppførsel som du beskriver, men oppførsel som ikke kan skje i det lange løp.

Vi er veldig klar overfor vårt barn at barnet må korrigere seg. Vi snakker mye om dette, at vi vil ha slutt på det. Vi prøver også ulike tiltak for å stoppe adferden. Som belønningssystem... virker ikke det, så kjører vi konsekvenser. Vi kommer ikke til å gi opp før barnet vårt innordner seg på skolen. Det handler jo om at vi vil ikke ha ett barn som gjør dette, men vi tenker også på lærerne. Hvor vanskelig det må være å være lærer, med sikkert mange konflikter etc, og så skal plutselig barnet vårt komme i tillegg. Så, vi fokuserer på dette, og skal gjøre alt vi kan for at skolen skal bli fornøyd.

Har det vært konflikter på gang mellom barn, så må vårt barn også svare for seg. Vi konfronterer barnet, og krever at dette stopper. Men vi lytter også til barnet, og barnet får fortelle sin versjon. Vi ser jo at det ikke er 100% kun barnet vårt sin skyld i konflikten, og vi forventer også at de andre foreldrene jobber med sine barn. I konflikter så må man jobbe på begge sider, som regel. 

Vi er ganske klare i holdningen overfor barnet vårt! På skolen er det reglene på skolen som gjelder, og barnet vårt skal gjøre som læreren sier. Ikke alltid vi lykkes, men det er mantraet 😊 Og vi gir oss ikke på det!

Anonymkode: 5e4bd...84e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg jobber som lærer, og blir mildt sagt oppgitt over mange foreldre. Jeg er på en stor skole, med mange parallellklasser og er helt sjokka over enkelte historier fra fortvilte kollegaer på barnetrinn. 7 - 8 åringer som utagerer jevnt, spytter på lærer eller assistenter når de blir holdt for å ikke angripe andre elever, kaller dem utrolig stygge ord, som "du ser ut som en jævla rynkete heks" "Du er en jævla hore" , "Du har ikke lov til å TA i meg, pappa skal sørge for at du får sparken" , " Mamma sier at dette er en drittskole og at du ikke kan en dritt"

Vi merker fort hvem som kommer fra hjem som har lav terskel for å snakke dritt rundt middagsbordet med barna til stede.  §9A blir stadig vekk varslet inn fra foreldre, der de bare nekter å se at det ikke er sitt barn som blir mobbet, men ER mobberen. For mobbing er jo "subjektivt", og der er elevens følelse av å bli mobbet som er viktig.

Det er sesong for utviklingssamtaler og kontaktlærerene er totalt utkjørt. Ikke på grunn av arbeidsbyrden, men på grunn av foreldre som legger all skyld på skolen, læreren og de andre barna, og har null selvinnsikt. I en klasse på 20, så er det gjerne 3 voksne til stede til en hver tid, 15 elever som er helt utslitte av de fem som kommer totalt uten grensesetting og som gjør til at dagen blir kaotisk. Noen har diagnoser, men min erfaring er at veldig mange rett og slett har foreldre som mangler evnen til å se bjelken i sitt eget øye og skal skylde på andre.

Så mitt spørsmål er til dere som reagerer aggressivt når dere får et slikt varsel fra skolen; Hvorfor? Jeg forstår at det er sårt når barnet ditt ikke er A4, men hvilke strategier bruker dere for å gjøre noe med det? Er det en forsvarshandling? Eller mener du seriøst at det er skolen som fremprovoserer slik adferd? Jeg spør fordi dette er noe jeg virkelig ikke forstår. 

Anonymkode: 92166...3b9

Først av alt, så skal ikke lærere holde fast elever.

Paragraf 9A bør så absolutt meldes inn når dere på deres skole har så lite kontroll på 7 - 8 åringer.

Ja, jeg mener at det er skolen (lærere uten kompetanse) som fremprovoserer slik atferd. Og det høres ut som om du er i feil yrke. Vi har ikke behov for lærere som ikke greier å se hvert enkelt barn og de utfordringer de barna har.

Ganske enkelt å legge skyld på foreldre for at dere ikke har kan håndterer jobben deres, ikke sant.

Anonymkode: 38541...41e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Først av alt, så skal ikke lærere holde fast elever.

Paragraf 9A bør så absolutt meldes inn når dere på deres skole har så lite kontroll på 7 - 8 åringer.

Ja, jeg mener at det er skolen (lærere uten kompetanse) som fremprovoserer slik atferd. Og det høres ut som om du er i feil yrke. Vi har ikke behov for lærere som ikke greier å se hvert enkelt barn og de utfordringer de barna har.

Ganske enkelt å legge skyld på foreldre for at dere ikke har kan håndterer jobben deres, ikke sant.

Anonymkode: 38541...41e

Unnskyld meg, men har du lest hva du selv skriver ? 
En lærer skal ikke holde fast en elev, lærere UTEN kompetanse er de som fremprovoserer negativ arbeid , og tilslutt så er det læreren sin feil alt siden de ikke kan jobben sin ? 
Seriøst ? 
En lærer skal selvfølgelig holde fast i en utagerende elev sånn at han ikke skader andre inntil de får ryddet opp i situasjonen.  

 Jeg tror at de fleste lærere har kompetanse , men at de nye lærerene har en hard lærdom foran seg med å møte elever som ikke har fått normal oppdragelse og lært folkeskikk hjemme. 
De finnes lærere som ser hvert enkelt barn, men da må foreldre gi dem spillerom til å kunne bruke tid til det, og ikke tvinge dem til å fokusere og bruke all tid på de barna som mangler oppfølging hjemme. 
Jeg tror du har mye å lære om hvordan en som forelder skal stå frem som et godt eksempel for barna sine

Anonymkode: 6ed39...c5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Først av alt, så skal ikke lærere holde fast elever.

Paragraf 9A bør så absolutt meldes inn når dere på deres skole har så lite kontroll på 7 - 8 åringer.

Ja, jeg mener at det er skolen (lærere uten kompetanse) som fremprovoserer slik atferd. Og det høres ut som om du er i feil yrke. Vi har ikke behov for lærere som ikke greier å se hvert enkelt barn og de utfordringer de barna har.

Ganske enkelt å legge skyld på foreldre for at dere ikke har kan håndterer jobben deres, ikke sant.

Anonymkode: 38541...41e

Det er veldig enkelt å skylde på foreldre, ikke alle gjør som  5e4bd...84e og tar en skikkelig prat med egne barn, mange tar ingen tak når oppførsel er urovekkende. Når lærere see sånn oppførsel fra dag 1 på skolen har jo ikke barna lagt seg til denne oppførselen på skolen.  

Lærere er ikke ment å håndtere villstyringer, de er pedagoger og der for å lære ut ikke leke politi.

Anonymkode: 1acd4...f67

[AnonymBruker]

Da prater jeg med barnet mitt og forventer å ha en daglig dialog med skolen. 

Jeg har ett barn på 6 år som sliter med konseptet skolen. De hoppet rett inn i store mengder lekser hver dag fra første skoledag, samtidig som en 9 åring begynte å mobbe han. Så det ble voldsomt mye endringer på en gang. Etter noen måneder nådde jeg endelig inn på Sfo og skole om den mobbingen så det ble slutt på det. 

Men nå hadde de andre barna fått med seg hvor lei seg han ble når det skjedde, så han ble plutselig voldsomt populær og "irritere".. 

Så ja... Hans 6 åring hjerne ville jo ikke dette og fant ut at om han ble klovn å folk lo av han så fikk han være i fred..og skolevegringen var allerede kommet.. Ingen enkel elev altså å undervise...Han gjorde som han ville. 

Så jeg prøver å prate med han og korrigere, og det har blitt veldig mye bedre. Men det er lang vei igjen. Han er 6 år og glemmer fort. Og skolen er ikke den beste til å informere om dagene underveis slik bhg var. Så hendelser får jeg gjerne høre om noen uker etterpå... Og da får jeg jo ikke gjort stort siden ungen har glemt det.. 

Om den mobbingen hadde blitt tatt tak i med en gang, og læreren hadde hørt på meg om hva den abnorme mengden lekser gjorde mot han, og skolemotivasjonen så hadde jo aldri dette blitt så ille.

Skoleåret er nesten over og det begynner først å gå seg til NÅ. Men barnet mitts sosiale status er ødelagt. Skolen har nok fått meg som forelder opp i halsen, siden jeg måtte bli rimelig frustrert og direkte for å bli hørt om mobbingen og leksene. 

Så cluet er dialog, daglig, om hverdagen til ungene som de hadde på bhg. På den måten så kan man justere sånt underveis før det eskalerer. 

Anonymkode: 3cd74...9d7

[AnonymBruker]

Aldri fått den tlf fra skolen takk og pris. Men, har alltid hatt tett samarbeid med skolen og pratet lærer og skolen opp. Har barn med diagnose derfor ekstra tett samarbeid. Dog må sies at det viste seg i ettertid at skolen løy om hvor bra det gikk med barnet, det gjør vondt for meg langt inne i sjela.

Uansett barnet kom seg over på tilrettelagt og stortrives nå. 

Anonymkode: 23aca...690

[AnonymBruker]

Da barnet mitt gikk i 4 klasse fikk jeg en tlf en dag. Det var moren til en sv foreldrene til en i klassen. Hun klaget over mitt barns oppførsel som visstnok gikk ut på utestenging.

Jeg snakket med barnet mitt om dette samme dagen. Barnet mitt utestengte ikke bevisst, det var bare ingen kjemi mellom disse.

Dagen etter følger jeg barnet inn i klasserommet. Det første jeg får høre fra lærer var at en fra ledelsen og det utestengte barnes satt og ventet på mitt barn på ett kontor sammen med sine foreldre.

Jeg ble dritforbanna over at de skulle ha møte med mitt barn uten en trygghetsperson. Der skulle en barn på 8-9 år blir snakket med blandt 3 vokse og dette barnet som var utestengt alene? 

Jeg hørte hva de andre sa og så fikk jeg ordet hvor jeg sa at mitt barn ikke aktet å komme med en unnskyldning da disse barna ikke hadde kjemi og da tvinger ingen mitt barn å leke med vedkommende.

Møtet varte Max 10 min før jeg sa at nå har begge parter sagt sitt og vi er ikke enige, så for min del er møtet over.

Fulgte barnet mitt inn i klasserommet og ba de varsle om sånne møter neste gang fordi mine barn ikke skal stille til veggs alene. Jeg er helt sikker på at jeg var illrød i ansiktet, for jeg var lynings forbanna.

Det og vi hørte aldri mer om denne saken.

 

 

Anonymkode: 9c6a2...fdf

[AnonymBruker]

Når jeg gikk på skolen så var jeg en «vanskelig» elev, og det ble overhodet ikke akseptert hjemme hos mamma og pappa, jeg fikk ingen stor skjennspreken men en samtale hvor de sa at det kan ikke fortsette sånn her og de var skuffet over meg. Etter denne samtalen så kuttet jeg ut drittoppførselen min rimelig kjapt. Reaksjonen og oppførselen til foreldrene selv styrer nok ofte hvordan barn også oppfører seg..

Jeg mener at foreldre bærer ansvaret for barna sine i alle situasjoner, og hvordan de responderer og håndterer bestemmer utfallet videre - spesielt kanskje når barna bare er i 7-8 års alderen. Lærere må såklart holde igjen elever som er til fare for andre elever midlertidig. 

Lærere skal ikke måtte ta støyten og håndtere dritten alene, her bør foreldre ta seg sammen og eventuelt samarbeide med skole. Jeg føler et hvert normalt oppegående menneske ikke bare automatisk ville skyldt på lærerne i disse situasjonene, men heller blitt flau og tatt tak i det hjemme. 

Anonymkode: 3350f...10a

[Snok1]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Først av alt, så skal ikke lærere holde fast elever.

Lærere skal ikke beskytte elever mot aggressive medelever?

Læreren skal bare stå med hendene i lomma og se på vold?

Godt at du ikke arbeider i skolen.

[Gliffy]

Skoleverket har ansvar for utdannelsen til barna. Foreldrene har ansvar for oppdragelsen.

Kanskje ungene forteller en helt annen versjon av hva som hendte hjemme? Husker da jeg var barn så var det en lærer som sa til mamma og pappa at jeg hadde løpt etter et annet barn og trengt han opp i et hjørne. Og det stemte jo forsåvidt,  men jeg gjorde det fordi han var slem mot en gutt som hadde psykiske problemer i klassen min. Var kjipt å få lommepenger inndratt for det husker jeg, men skjønner jo at de måtte gjøre det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da prater jeg med barnet mitt og forventer å ha en daglig dialog med skolen. 

Jeg har ett barn på 6 år som sliter med konseptet skolen. De hoppet rett inn i store mengder lekser hver dag fra første skoledag, samtidig som en 9 åring begynte å mobbe han. Så det ble voldsomt mye endringer på en gang. Etter noen måneder nådde jeg endelig inn på Sfo og skole om den mobbingen så det ble slutt på det. 

Men nå hadde de andre barna fått med seg hvor lei seg han ble når det skjedde, så han ble plutselig voldsomt populær og "irritere".. 

Så ja... Hans 6 åring hjerne ville jo ikke dette og fant ut at om han ble klovn å folk lo av han så fikk han være i fred..og skolevegringen var allerede kommet.. Ingen enkel elev altså å undervise...Han gjorde som han ville. 

Så jeg prøver å prate med han og korrigere, og det har blitt veldig mye bedre. Men det er lang vei igjen. Han er 6 år og glemmer fort. Og skolen er ikke den beste til å informere om dagene underveis slik bhg var. Så hendelser får jeg gjerne høre om noen uker etterpå... Og da får jeg jo ikke gjort stort siden ungen har glemt det.. 

Om den mobbingen hadde blitt tatt tak i med en gang, og læreren hadde hørt på meg om hva den abnorme mengden lekser gjorde mot han, og skolemotivasjonen så hadde jo aldri dette blitt så ille.

Skoleåret er nesten over og det begynner først å gå seg til NÅ. Men barnet mitts sosiale status er ødelagt. Skolen har nok fått meg som forelder opp i halsen, siden jeg måtte bli rimelig frustrert og direkte for å bli hørt om mobbingen og leksene. 

Så cluet er dialog, daglig, om hverdagen til ungene som de hadde på bhg. På den måten så kan man justere sånt underveis før det eskalerer. 

Anonymkode: 3cd74...9d7

Dette viser så godt hvor gal denne 6-års reformen har vært. Intensjonen opprinnelig var at det skulle være en myk overgang fra barnehagen til skolen, men realiteten på mange skoler idag er at det pushes på med lekser fra dag 1 i stedet for å fokusere på å gjøre barna trygge. Uten trygghet lite læring. En del barn får skeivt utgangspunkt og dårlig forhold til skolen fra start. 

Tenker at det ikke er så lett at en bare kan skylde på foreldrene, systemet er laget for unger som er gode til å sitte stille.

Anonymkode: 0f0ef...393

[laviniabcn79]

helt drøyt at foreldre sitter hjemme og prater dritt om skolen foran ungene. her har jeg fremsnakket skolen fra dag 1,det har også vært tema på foreldremøte. 

tror ikke det nytter å prøve lære fornuft til foreldre av det kaliberet. glad jeg ikke er lærer, jeg hadde klikka tidlig. 

[ESFP]

Tror lærere må trene seg på å akseptere at barn og familier er ulike. Det har aldri vært, og vil aldri komme en dag der alle barn kommer til skolen med fullt utviklet empati og sosiale ferdigheter. Det blir ikke bedre av at skolen skylder på foreldre og foreldre skylder på skolen. Jeg mener det er like mye galt med dagens skolesystem som det er foreldre. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, ESFP said:

Tror lærere må trene seg på å akseptere at barn og familier er ulike. Det har aldri vært, og vil aldri komme en dag der alle barn kommer til skolen med fullt utviklet empati og sosiale ferdigheter. Det blir ikke bedre av at skolen skylder på foreldre og foreldre skylder på skolen. Jeg mener det er like mye galt med dagens skolesystem som det er foreldre. 

Jeg er lærer, og er egentlig litt enig med deg. Vi lærere må egentlig forvente at elevene er "ferdig oppdratt" når de kommer på skolen, for vi har ikke kapasitet til å oppdra dem selv. Det hadde så klart vært mulig, da. La oss si at en elev stadig er frekk mot andre lærere og elever, men så blir det ansatt en ekstra voksen som kan hjelpe denne og andre elever med sosial kompetanse og oppdragelse. Kanskje foreldrene hans er drittsekker uansett og ikke KLARER å gi god nok oppdragelse. Men i slike tilfeller er realiteten dessverre at det kan ikke læreren heller. Jeg vet hvordan det er. Ofte må sånne elever sitte på gangen og vente til du forhåpentligvis har 10 minutter til overs til en samtale. Jeg jobber som faglærer nå, og har over 100 elever ila en uke. Jeg kan faktisk ikke fly rundt og lete etter elever som har stukket av, ordne opp i konflikter og takle utagerende elever i hver eneste klasse jeg har. Jeg ser elevene en gang i uka. Oppdragelse en gang i uka funker ikke. Jeg kunne nok klart det på et vis, men da hadde det ikke blitt noe særlig undervisning. Jeg har heldigvis kolleger og en ledelse som forstår at sånt blir fryktelig vanskelig for meg, så jeg får ofte hjelp. Men det har vært timer hvor det har blitt lite undervisning og mer ordne opp i ting/ ta tak i oppførsel. Som sagt, greit nok det, men sånn som det er nå er det alltid blitt et valg. Undervise klassen eller samtale med utagerende elev/ ordne opp i konflikt e.l?? 

Vi har jo ikke ressursene til å gjøre begge deler i skolen. Vi er først og fremst utdannet som pedagoger, ikke miljøveiledere og terapeuter. Da må man i så fall få mer psykologi og oppdragelse inn i utdanningen og at den delen av jobben er tydelig. Med rutiner for hvordan vi skal jobbe med å oppdra barn og hjelpe dem psykisk og sosialt. Og det må bli satt av tid og mulighet til det! Ikke bare legge det oppå alt annet. 

Jeg hadde sløyd en dag, og da SKAL man ikke forlate elevene. En elev kastet opp og jeg måtte vaske spyet. Heldigvis hadde jeg en praksisstudent som kunne være med elevene mens jeg vasket. Det var flaks! For hadde ikke studenten vært der, vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Nå er ikke spying utagering, men det kunne vært det. Hva gjør man i slike situasjoner om man er alene da? 

Anonymkode: c8d51...2ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Først av alt, så skal ikke lærere holde fast elever.

Paragraf 9A bør så absolutt meldes inn når dere på deres skole har så lite kontroll på 7 - 8 åringer.

Ja, jeg mener at det er skolen (lærere uten kompetanse) som fremprovoserer slik atferd. Og det høres ut som om du er i feil yrke. Vi har ikke behov for lærere som ikke greier å se hvert enkelt barn og de utfordringer de barna har.

Ganske enkelt å legge skyld på foreldre for at dere ikke har kan håndterer jobben deres, ikke sant.

Anonymkode: 38541...41e

Når man leser slikt så forstår man mer av hvor slike utfordringer som ts beskriver kommer fra. Skremmende. 

Anonymkode: facc8...d18

[ESFP]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg er lærer, og er egentlig litt enig med deg. Vi lærere må egentlig forvente at elevene er "ferdig oppdratt" når de kommer på skolen, for vi har ikke kapasitet til å oppdra dem selv. Det hadde så klart vært mulig, da. La oss si at en elev stadig er frekk mot andre lærere og elever, men så blir det ansatt en ekstra voksen som kan hjelpe denne og andre elever med sosial kompetanse og oppdragelse. Kanskje foreldrene hans er drittsekker uansett og ikke KLARER å gi god nok oppdragelse. Men i slike tilfeller er realiteten dessverre at det kan ikke læreren heller. Jeg vet hvordan det er. Ofte må sånne elever sitte på gangen og vente til du forhåpentligvis har 10 minutter til overs til en samtale. Jeg jobber som faglærer nå, og har over 100 elever ila en uke. Jeg kan faktisk ikke fly rundt og lete etter elever som har stukket av, ordne opp i konflikter og takle utagerende elever i hver eneste klasse jeg har. Jeg ser elevene en gang i uka. Oppdragelse en gang i uka funker ikke. Jeg kunne nok klart det på et vis, men da hadde det ikke blitt noe særlig undervisning. Jeg har heldigvis kolleger og en ledelse som forstår at sånt blir fryktelig vanskelig for meg, så jeg får ofte hjelp. Men det har vært timer hvor det har blitt lite undervisning og mer ordne opp i ting/ ta tak i oppførsel. Som sagt, greit nok det, men sånn som det er nå er det alltid blitt et valg. Undervise klassen eller samtale med utagerende elev/ ordne opp i konflikt e.l?? 

Vi har jo ikke ressursene til å gjøre begge deler i skolen. Vi er først og fremst utdannet som pedagoger, ikke miljøveiledere og terapeuter. Da må man i så fall få mer psykologi og oppdragelse inn i utdanningen og at den delen av jobben er tydelig. Med rutiner for hvordan vi skal jobbe med å oppdra barn og hjelpe dem psykisk og sosialt. Og det må bli satt av tid og mulighet til det! Ikke bare legge det oppå alt annet. 

Jeg hadde sløyd en dag, og da SKAL man ikke forlate elevene. En elev kastet opp og jeg måtte vaske spyet. Heldigvis hadde jeg en praksisstudent som kunne være med elevene mens jeg vasket. Det var flaks! For hadde ikke studenten vært der, vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Nå er ikke spying utagering, men det kunne vært det. Hva gjør man i slike situasjoner om man er alene da? 

Anonymkode: c8d51...2ab

Det er akkurat disse forventningene om at barna skal være ferdig oppdratt som er problemet. Det kommer aldri til å skje, og derfor må forventningene til lærerne justeres. 

At det ikke er nok ressurser, utdanningen er feil, at læreroppdraget er utydelig og at det ikke er gode nok rutiner på skolen er kanskje det som bør være i fokus, og der lærerne bør legge den negative energien. Ikke legg all skyld på foreldre. 

[AnonymBruker]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Først av alt, så skal ikke lærere holde fast elever.

Paragraf 9A bør så absolutt meldes inn når dere på deres skole har så lite kontroll på 7 - 8 åringer.

Ja, jeg mener at det er skolen (lærere uten kompetanse) som fremprovoserer slik atferd. Og det høres ut som om du er i feil yrke. Vi har ikke behov for lærere som ikke greier å se hvert enkelt barn og de utfordringer de barna har.

Ganske enkelt å legge skyld på foreldre for at dere ikke har kan håndterer jobben deres, ikke sant.

Anonymkode: 38541...41e

TS her. Takk for at du kom inn som et case på nøyaktig det jeg snakker om. Total ansvarsfraskrivelse, og ingen vilje eller evne til å se at dette er komplisert. Jeg er litt usikker på om du i det hele tatt leste HI, eller med hvilke briller, men det er symptomatisk for de foreldre som er som beskrevet, og ikke forstår at dette går ut over hele klassen, ikke minst med hvor lite faglig man får gjort når alle forsøk på et fungerende hjem - skolesamarbeid ikke fungerer.

De fleste foreldre er heldigvis som de andre i tråden her, man ønsker tilbakemeldinger og man jobber sammen for å få bedring. Det har vært mye rart i skolen oppigjennom, og jeg tror kanskje at foreldre som deg har hatt en dårlig erfaring, og projiserer dette over på barna. Men forstår dere ikke at dere ikke gjør dem en tjeneste med å være i konflikt og opposisjon mot alle som reagerer på adferden? Svaret på det er jo nei. Og det blir bare videreført. Vi har mange suksesshistorier, men med foreldre som har dine holdninger, så er det sjeldent  at deres barn blir blant dem. Det er bare trist. 

Anonymkode: 92166...3b9

[AnonymBruker]

12 hours ago, ESFP said:

Det er akkurat disse forventningene om at barna skal være ferdig oppdratt som er problemet. Det kommer aldri til å skje, og derfor må forventningene til lærerne justeres. 

At det ikke er nok ressurser, utdanningen er feil, at læreroppdraget er utydelig og at det ikke er gode nok rutiner på skolen er kanskje det som bør være i fokus, og der lærerne bør legge den negative energien. Ikke legg all skyld på foreldre. 

Det er det jeg mener. Med de rammene vi har, så er foreldre nødt til å ta en del av jobben de også. Frem til alt dette bedres i skolen. Det er litt synd at det er skolen som må ta seg av oppdragelsen der noen foreldre svikter. Det fungerer ikke sånn som det er nå. 

Anonymkode: c8d51...2ab