Knust og sint…

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg og ønsker råd og gode ord… Har vært med samboeren min i 7 år, vi har 1 barn sammen på 3 og var heldige og fikk godkjent et startlån og har kjøpt en bolig vi har bodd her i ca 1 år.

Det har kommet frem så mye røde flagg…Mye krangling, uenighet og alt mulig og etter vi fikk barn så har han blitt helt homofob og det gjør meg kvalm. Han er livredd for at sønnen vår skal vokse opp og være homofil og what not, men før vi fikk barn så hadde han respekt for de som var det og sa noe helt annet.

Det er også mye gråsoner mtp hendelser med andre kvinner, jeg vet ikke om det bare er flørting eller om det har blitt begått utroskap, men jeg er veldig konfliktsky og har en uvane med å lukke øynene for det. Mitt tidligere forhold ble jeg mishandlet i, og jeg sammenligner mye med det som hendte der så virker ikke ting like «ille»..

Men har nå fått vite at for ca 4 år siden så skulle samboeren min kjøre hjem storesøstra mi fra en fest. Og under den turen så hadde han stoppet bilen, kommentert brystene hennes og så gravet hele hånda nedi og klemt til. Han hadde også sagt «Er du full? Kommer du til å huske dette?» Men hun hadde visst sagt klart ifra og han ble redd for at jeg skulle vite dette.. Dette utviklet seg også til en slosskamp med mannen til min søster.

I dag fortalte hun meg det mens hun gråt på telefonen. Jeg forstod først ikke hvorfor ingen har sagt det til meg da visstnok begge mine søstre og mamma visste om dette, men de sa de var bekymret for meg siden jeg endelig var så lykkelig etter mitt dårlige forhold så alle bestemte seg for å holde det hemmelig.

Jeg har kastet opp av angst i dag, flere ganger. For det første er det bedraget, og for det andre: forsøk på å utnytte noen som er fulle? Og at han våger å gjøre noe sånt mot noen mot deres vilje, og spesielt min søster.

Jeg vet jeg må gå.. Jeg er så redd, angsten er i taket, jeg skjelver og gråter. Er så redd for hvordan dette skal gå. Jeg takler så dårlig å være alene. Jeg har ikke lyst til å ha mindre samvær med sønnen min. Økonomien min er også dritt, ikke at det betyr så mye men var glad for å endelig ha et nydelig hjem barnet kunne vokse opp i.

Alt føles så mørkt og jeg klarer ikke stoppe tårene 

Anonymkode: 01b64...f82

[AnonymBruker]

Har han en annen kulturell bakgrunn?

Anonymkode: cedee...ff7

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er dette et sjokk og trist for deg. Etter en stund forstår du at du har det bedre uten han. Vær litt kritisk i valg av meste mann a, selv om du «takler så dårlig å være alene».

Anonymkode: 77d7f...5d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har han en annen kulturell bakgrunn?

Anonymkode: cedee...ff7

Nei, han er norsk. Men føler han blir veldig formet av venner og slikt..

 

Ts

Anonymkode: 01b64...f82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Selvfølgelig er dette et sjokk og trist for deg. Etter en stund forstår du at du har det bedre uten han. Vær litt kritisk i valg av meste mann a, selv om du «takler så dårlig å være alene».

Anonymkode: 77d7f...5d4

Jeg har angst for å være alene. Jeg får selvmordstanker, kraftige skjelvinger og kaster opp. Går i terapi for alle disse tingene.

Så ja, jeg takler dårlig å være alene.

 

Ts

Anonymkode: 01b64...f82

[AnonymBruker]

Så han var edru når han begikk denne udåden? Ikke akkurat betryggende, her må du nok stille noen krav om at han skjerper seg i fremtiden. Ikke noe homofob-prat og seksuelle avvik. 

Anonymkode: cedee...ff7

[AnonymousBruker]

Han kan ikke være verdt det, fordi dere har helt tydelig ulike syn på ting. Han vil fortsette å være barnslig og umoden, mens du faktisk vil være den voksne og "ordentlige". Som en som sitter utenfor, skal jeg være ærlig på at jeg synes det er rart at man/du ikke så de sidene av han før nå, men jeg skjønner det er vanskelig når man er optimistisk, fordi det er jo bra det og, men jeg tror du har vært det litt for lenge kanskje, dessverre. Håper det ordner seg, og at han ikke får et like fint liv som du vil få en dag.

[Krist1an]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Alt føles så mørkt og jeg klarer ikke stoppe tårene

❤️

[Andro]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så ja, jeg takler dårlig å være alene.

Tipper at du takler enda dårligere å være i hus med en som er homofob, misogyn og egentlig en overgriper?
Du er heldig som har et nettverk av familie som vet om dette, og som kan være der for deg og barnet ditt.
Bruk dem når du bryter. Du skal ikke være alene med ham i den bruddsituasjonen, og du har noen som kan gå veien sammen med deg.

Jeg tror at du vil ha nytte av å ringe til et krisesenter og få råd og støtte på telefon.
De tilbyr samtaler som alle som er i kriser, ikke bare dem som blir fysisk mishandlet.

Krysser fingra for deg ❤️ Du klarer dette.

[AnonymBruker]

Med bare 7 år sammen dere 2, 1 barn på 3 og 1 år med egen bolig, så er det jo mye på 1 gang, særlig når han for 4 år grafset på søstra di. 

Anbefaler deg å telle røde flagg, og gråsoner, og er det mer enn 10 totalt så tar du med deg barnet og går. 

Anonymkode: 1e17a...5c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har angst for å være alene. Jeg får selvmordstanker, kraftige skjelvinger og kaster opp. Går i terapi for alle disse tingene.

Så ja, jeg takler dårlig å være alene.

 

Ts

Anonymkode: 01b64...f82

Jeg var som deg. Jeg er nå 47 år og har vært mer eller mindre alene i 8 år. Jeg føler virkelig med deg, for jeg vet hvordan denne angsten føles. Det føles kjempeskummelt og altoppslukende. Min erfaring er at man må jobbe seg gjennom det, uansett hvor jævlig det er. Man dør ikke av det, tvert imot kommer man ut sterkere på andre siden, og den store fordelen: hvis man lærer seg å stå på egne ben, så trenger man ikke ta til takke med idiotmenn bare for å slippe å være alene. Det er en så farlig vei å gå. Prøv å bli kvitt denne angsten på en eller annen måte, slik at du kan ta gode valg resten av livet ditt! Når jeg klarte det, så kan du også klare det ❤️

Anonymkode: 13d85...3a8

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

I dag fortalte hun meg det mens hun gråt på telefonen. Jeg forstod først ikke hvorfor ingen har sagt det til meg da visstnok begge mine søstre og mamma visste om dette, men de sa de var bekymret for meg siden jeg endelig var så lykkelig etter mitt dårlige forhold så alle bestemte seg for å holde det hemmelig.

Moren din høres ikke vel bevart ut. Hvis du var min datter som først hadde vært sammen med en voldelig mann og jeg etterpå fikk vite av noen andre at mann nr 2 var voldelig også så hadde jeg vært helt fra meg av redsel for at du ble mishandlet uten at du sa noe om det til meg. Eller at du kom til å bli mishandlet etterhvert. Jeg tror jeg hadde vært redd i utgangspunktet for at du skulle rote deg bort i en ny drittsekk og vært ekstra på vakt før jeg tok det som god fisk at han virkelig var snill. Hvordan moren din da kan stole på at du er lykkelig når hun vet at han er en seksualforbryter er langt utenfor min fatteevne.

Videre er det helt uforståelig at hun fortsetter å omgås en mann hun vet har behandlet datteren slik. Hvis noen gjort det der mot min datter så hadde jeg aldri i livet klart å opptre sivilisert sammen med han. Og jeg er en særdeles rolig person.

Nå var det ikke min mening om moren din du ba om, men du beskriver en så hinsides konfliktsky mor at jeg tror du i det minste skal være oppmerksom på det. Hun er virkelig ikke normal, jeg håper ikke hun er standarden for deg. (Men i verste fall kan det på et eller annet nivå forklare at du også sliter med å sette grenser.)

Når det gjelder situasjonen du står i nå så tror jeg i realiteten ikke at du har noe valg. Du kan ikke stole på at det der var en engangsforeteelse. Før eller senere blir han politianmeldt. Du må rett og slett bestemme deg nå for om du skal bli med i dragsuget sosialt sett. Og om et hjem med en slik person er godt nok for barnet ditt. Det hadde ikke vært godt nok for mitt barn.

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (12 minutter siden):

Moren din høres ikke vel bevart ut. Hvis du var min datter som først hadde vært sammen med en voldelig mann og jeg etterpå fikk vite av noen andre at mann nr 2 var voldelig også så hadde jeg vært helt fra meg av redsel for at du ble mishandlet uten at du sa noe om det til meg. Eller at du kom til å bli mishandlet etterhvert. Jeg tror jeg hadde vært redd i utgangspunktet for at du skulle rote deg bort i en ny drittsekk og vært ekstra på vakt før jeg tok det som god fisk at han virkelig var snill. Hvordan moren din da kan stole på at du er lykkelig når hun vet at han er en seksualforbryter er langt utenfor min fatteevne.

Videre er det helt uforståelig at hun fortsetter å omgås en mann hun vet har behandlet datteren slik. Hvis noen gjort det der mot min datter så hadde jeg aldri i livet klart å opptre sivilisert sammen med han. Og jeg er en særdeles rolig person.

Nå var det ikke min mening om moren din du ba om, men du beskriver en så hinsides konfliktsky mor at jeg tror du i det minste skal være oppmerksom på det. Hun er virkelig ikke normal, jeg håper ikke hun er standarden for deg. (Men i verste fall kan det på et eller annet nivå forklare at du også sliter med å sette grenser.)

Når det gjelder situasjonen du står i nå så tror jeg i realiteten ikke at du har noe valg. Du kan ikke stole på at det der var en engangsforeteelse. Før eller senere blir han politianmeldt. Du må rett og slett bestemme deg nå for om du skal bli med i dragsuget sosialt sett. Og om et hjem med en slik person er godt nok for barnet ditt. Det hadde ikke vært godt nok for mitt barn.

Forholdet med mamma var aldri kjempebra, så det er ikke så overraskende. Hun døde av kreft i 2021 da så er ikke så mye å være obs på lenger, men takk..

Jeg har så lyst til å gå, prøver å tøffe meg opp til det men kjenner jeg føler meg så vrak. Gruer meg til samtalen 

 

ts

Anonymkode: 01b64...f82

[AnonymBruker]

Du kan velge hvor lenge du vil ha vondt :
Rive av plasteret, komme deg ut og videre, eller bli mishandlet yttligere de neste 30 åra.

Anonymkode: 029c3...132

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Forholdet med mamma var aldri kjempebra, så det er ikke så overraskende. Hun døde av kreft i 2021 da så er ikke så mye å være obs på lenger, men takk..

Jeg har så lyst til å gå, prøver å tøffe meg opp til det men kjenner jeg føler meg så vrak. Gruer meg til samtalen 

 

ts

Anonymkode: 01b64...f82

Kondolerer.

Når det gjelder å grue seg til samtalen, se for deg at du ikke gjør det slutt og den neste personen han forulemper er moren til et av barna i barnehagen. Eller storesøsteren. Jeg tror du skal grue deg mye mer til skammen som kommer hvis du ikke gjør det slutt med han der. Det blir ille for barnet ditt uansett, men det vil være mindre belastende hvis du har brutt med han før det kommer ut hva slags vesen han er.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Så ja, jeg takler dårlig å være alene.

men du kjem jo ikkje til å vere åleine lenger. Du har eit barn 

Anonymkode: 4d172...783

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

men du kjem jo ikkje til å vere åleine lenger. Du har eit barn 

Anonymkode: 4d172...783

Ja, men da vil jeg nok bare få ha barnet 50% 

 

Ts

Anonymkode: 01b64...f82

[AnonymBruker]

Etter at kjærlighetssorgen går over så kommer du til å ha det såååååå mye bedre alene enn sammen med denne overgriperen og homoben og skittstøvelen! Hold fast i det når det er vondt, at det går over og at da kommer du til å få det mye bedre enn nå. Det lover jeg deg 100%! ❤️

Anonymkode: 311fc...bf6

[AnonymBruker]

Det å bo med en slik man gjør at du blir psyket ned, ts. Jeg er helt sikker på at det er mye mer ved dette forholdet som også er usunt. Det å bo med ham vil generelt forsterke din angstproblematikk!

Kontakt Krisesenteret, de kan støtte deg gjennom prosessen med å gå, og du kan ev. også bo der en periode om du trenger det.

https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

 

Anonymkode: 8a191...01e