BUP med baby

[AnonymBruker]

Dette ble et langt innlegg, på forhånd beklager (og takk) til de som gidder å lese.

Vi har hatt en ganske krevende start på livet med baby, det startet med kolikk de første fire månedene (senere fant vi ut at det var melkeallergi) og han er enda ganske urolig og sove dårlig. Det har vært vanvittig tungt for både mannen min og meg og jeg ble sykemeldt en peiode sånn at vi kunne være to om det.. Spesielt tungt var det siden han sov dårlig både dag og natt og i tillegg gråt døgnet rundt. Han gråt mye i forbindelse med legging.

Vi har hatt en del kontakt med helsestasjonen hele veien, uten at de nødvendigvis har kunne bidratt så mye, men det har hjulpet å ha noen å snakke med . På 4-månederskontrollen snakket vi om om at han gråter mye når han skal sove og da foreslo helsesykepleier at hun kunne henvise oss til BUP for oppfølging. Vi takket ja og tenkte ikke så mye over det, vi ville bare prøve alt for å bedre situasjonen. Det tok nesten 2 måneder før vi fikk time og da hadde vi glemt av hele greia. Vi snakket med helsesykepleier igjen og det virket ikke som om hun husket det heller, men siden vi ønsket veiledning på søvn fant vi ut at vi ville dra dit. Da vi møtte opp til timen var det helt tydelig at vi ikke var henvist grunnet søvn fordi de rynket på nesten da vi spurte om råd for søvnen. et ble en slags "goddagmann-økseskaft"-samtale fordi de ikke kunne hjelpe oss med det vi ble fortalt at vi ble henvist for. Vi endte opp med å bare fortelle hvordan det første halve året hadde vært og og etter møtet sa de selv at det ikke virket som om vi trengte videre oppfølging noe vi var enig i. På dette tidspunktet var sønnen vår 6 måneder og vi hadde funnet ut av melkeallergien så ting var betraktelig lettere, selv om det fremdeles var flere utfordringer, blant annet søvn. 

Fikk kommentar av noen venner om at "nå er dere i systemet", da vi fortalte om timen hos BUP. Da begynte jeg å bli litt stressa over hele greia. Så fikk vi epikrisen tilsendt og der stod det at vi var henvist grunnet "alvorlig bekymring for barn under 6 år" og det stod også at det var "foreldrene som konkluderte med at de ikke trengte mer oppfølging etter innledningssamalen", som strengt tatt ikke stemmer da det var de to vi snakket med som først sa at "det høres kanskje ikke ut som om dere har behov for oppfølging" og vi sa oss enig. 

Nå sitte jeg med en klump i magen. Helsesykepleier (heretter kalt hs) har altså henvist sønnen vår på grunn av alvorlig bekymring. Uten å fortelle oss hva hun er bekymret for. Jeg har definitivt følt på lite mestring pga mye gråt og dette hjelper ikke akkurat på selvfølelsen min. Å ha et barn som gråter hele tiden og ikke er mulig å trøste de første 3-4 månedene er vanvittig krevende, men det er jo nettopp sånn det e med kolikkbabyer. Man får ikke trøstet dem. Eller, man trøster jo hele tiden, men de fortsetter å gråte. Vi har vært der for ham hele veien. Jeg ble jo sykemeldt for at vi begge skulle ta oss av ham da jeg var utslitt av lite søvn og timesvis med hyling hver dag. Hs har aldri sagt at hun har vært bekymret og hun sa jo at henvisningen var pga søvnen, burde hun ikke ha vært ærlig med oss hvis hun var bekymret for noe annet?

Det plager meg litt ekstra at det var vår hs som gjorde dette fordi vi ikke har opplevd henne som så veldig dyktig. Virker ikke som om hun har så mye erfaring så hun har bare "standardsvarene" på alt, funker sikkert på en relativt enkel baby, men alle som har hatt krevende babyer vet at rådene om å heve sengen og legge noe som lukter mamma i nærheten har lite å si når babyen bare hyler. Hun sier det samme som vi googler oss frem til og snakker sjelden av erfaring. De beste rådene vi har fått har kommet fra venner og familie som har vært i samme situasjon. Det var ikke takket være henne, men på tross av henne, at vi fant ut at det var mpa og til slutt fikk henvisning til barnelege som ga ham diagnosen. Derfor føles det ekstra ille at en hs som virker å ikke ha så veldig peiling har henvist oss til noe med lovnad om søvnhjelp som viste seg å være feil (eller løgn). Ei på barselgruppa hadde samme utfodringer når det kom til søvn og gråting og hennes hs (på samme stasjon) satt henne i kontakt med ei som jobber på helsestasjonen med kompetanse på babyer og søvnvansker. Hvorfor i all verden ble ikke vi henvist til henne? 

Sitter med en følelse av at det er ganske alvorlig å ha vært hos BUP og dette vil vel for alltid stå i journalen hans. 

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, kanskje bare høre om andre har noe erfaring med noe lignende? Sitter her og føler meg som en rævva mor som ikke har fått til noe som nybakt mor.

 

Anonymkode: d9b71...998

[Gjest takinova]

Neida, bare være ærlige så ordner det seg. BUP er en hjelpeinstans.

[AnonymBruker]

takinova skrev (2 minutter siden):

Neida, bare være ærlige så ordner det seg. BUP er en hjelpeinstans.

Ja, det skjønner jeg og vi har vært ærlige. Skjønner bare ikke hvorfor vi ble henvist og hvorfor helsesykepleieren løy til oss.

Nå står det i journalen at det har vært alvorlig bekymring uten at det står hvorfor. Det høres veldig voldsomt ut når det vi ble fortalt var at vi skulle få hjelp i forbindelse med søvn.

Anonymkode: d9b71...998

[AnonymBruker]

Ville konfrontert helsesøster med dette. Har hun løyet så ville jeg klaget på henne. Ville også ringt bup og klaget på epikrisen, og si at dere er veldig uenig med formuleringen de har gjort.

Anonymkode: be3af...a48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ville konfrontert helsesøster med dette. Har hun løyet så ville jeg klaget på henne. Ville også ringt bup og klaget på epikrisen, og si at dere er veldig uenig med formuleringen de har gjort.

Anonymkode: be3af...a48

Ville ikke gjort noe av dette muntlig.

 

Til TS: Ta imot den hjelpen dere kan!

Anonymkode: e02ed...6ba

[AnonymBruker]

Jeg tenker helt ærlig at du/dere har en overreaksjon på noe som er en normal hendelse. Det er ikke unormalt at babyer har kolikk og gråter i timesvis, det er tungt og krevende, men ganske så vanlig. Det er ikke normalt at legen må sykemelde deg så dere kan være to om det, det normale er at du hadde sovet med ørepropper mens far tok barnet, og at du lot far sove når du hadde barnet. Så varer det en periode, og så går det over. Det er faktisk ikke normalt å bli sykemeldt pga kolikk og i tillegg måtte gå i støttesamtaler hos helsestasjonen pga det, og jeg tipper det er derfor helsesøster har blitt bekymret. Har man et barn som er utrøstelig og er bekymret for at noe er galt, så er det normalt å kontakte lege, ikke forvente at helsesøster skal vite hva som er galt. Jeg syns du virker veldig skjør og overtenkende. Jeg tror heller ikke det har noe som helst å si for din sønn at dere har vært innom BUP, det er jo deres manglende evne til å håndtere baby som er saken her, ikke sønnens helse. Og hs har henvist med deres samtykke, du kan klage så mye du vil, men hun har ikke gjort noe galt her.  

Anonymkode: 42d98...417

[AnonymBruker]

Sånn med en gang "Du er ikke systemet" sånn sett. PUST. Det er ikke sånn at barnevernet står på døra deres i morgen liksom. 

Jeg forstår du er stresset, men slapp av. Er det ikke bedre at dere får hjelp en gang for mye, enn en gang for lite?

Ring BUP, si at dere ikke er enig i formuleringen i epikrisen. Helsesykepleier har sikkert ment ting i beste mening, og det går ann å si ifra der og. Dere som foreldre har sikkert hatt godt av å snakke med noen i en stressende start på livet med baby.

Også ville jeg bare anbefalt deg å gi slipp, og gå videre. 

 

Anonymkode: 2facc...024

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ville ikke gjort noe av dette muntlig.

 

Til TS: Ta imot den hjelpen dere kan!

Anonymkode: e02ed...6ba

Men hvilken hjelp er det? Vi takket jo ja til BUP, men med inntrykk av at vi skulle få hjelp i forbindelse med søvn og gråt. Hvis hun mente at vi trengte hjelp i forbindelse med noe annet burde hun ha sagt hva det var. Vi hadde ikke nektet å gå om vi ble henvist på grunn av noe annet. Vi kunne vel strengt tatt ikke ha nektet heller hvis det er bekymring for barnet. Derfor jeg ikke skjønner hvorfor hun ikke var ærlig.  

Vi snakket jo med bup, men det virket ikke som om de mente vi trengte hjelp til noe og de kunne ikke bistå i søvnhjelp så da var vi like langt.

Vi har for øvrig betalt for en søvnkonsulent nå så det har definitivt hjulpet på, men det er jo noe vi har gjort på eget initiativ (og betalt av egen lomme). 

Anonymkode: d9b71...998

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette kanskje føles verre enn det egentlig er, fordi du er sliten og har fått deg en knekk pga krevende måneder. BUP er en hjelpeinstans innen helsevesenet, og er ikke noe verre enn at dere for eksempel fikk en time på barneavdelingen på sykehuset. Det er ikke sånn at det kommer til å ha noe å si for barnet ditt om ti år, det er jo ingen som kommer til å se det eller henge seg opp i det. Det tviler jeg hvertfall veldig sterkt på. Mange barn er jo innom BUP på et eller annet tidspunkt, det er ingenting å skamme seg over. Det er også mange barn som har problemer med søvnen i starten og mange foreldre som trenger hjelp og veiledning rundt dette, så det er nok helsepersonell veldig vant med. Timen hørtes heller ikke spesielt ille ut, siden dere ble enige om at behovet ikke lengre var så stort. Om du ønsker, kan du jo kontakte dem og be dem skrive om den setningen i journalen, om at dere ble enige om å avslutte i fellesskap.  

 

Anonymkode: 05c78...261

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt problemstillingen? Vi går på bup fordi jeg fikk fødselsdepresjon. Betyr ikke at jeg er en dårlig mor eller er i noe system, hva slags system skulle det liksom være? Det betyr at jeg får hjelp - på samme måte som jeg fikk hjelp da jeg bør henvist videre for mr bilder da jeg hadde problemer med ryggen.

Ikke rart psykiske problemer blir tabubelagt når folk får hetta for å bli henvist bup.

Bv er opptatt med alvorlige saker og forsømte barn, jeg tror ikke du skal være redd de bruker ressurser på dere (og hadde de gjort det hadde ikke det nødvendigvis betydd noe annet enn at dere trengte litt ekstra hjelp heller).

Anonymkode: 83d96...dfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg tenker helt ærlig at du/dere har en overreaksjon på noe som er en normal hendelse. Det er ikke unormalt at babyer har kolikk og gråter i timesvis, det er tungt og krevende, men ganske så vanlig. Det er ikke normalt at legen må sykemelde deg så dere kan være to om det, det normale er at du hadde sovet med ørepropper mens far tok barnet, og at du lot far sove når du hadde barnet. Så varer det en periode, og så går det over. Det er faktisk ikke normalt å bli sykemeldt pga kolikk og i tillegg måtte gå i støttesamtaler hos helsestasjonen pga det, og jeg tipper det er derfor helsesøster har blitt bekymret. Har man et barn som er utrøstelig og er bekymret for at noe er galt, så er det normalt å kontakte lege, ikke forvente at helsesøster skal vite hva som er galt. Jeg syns du virker veldig skjør og overtenkende. Jeg tror heller ikke det har noe som helst å si for din sønn at dere har vært innom BUP, det er jo deres manglende evne til å håndtere baby som er saken her, ikke sønnens helse. Og hs har henvist med deres samtykke, du kan klage så mye du vil, men hun har ikke gjort noe galt her.  

Anonymkode: 42d98...417

Kan godt hende jeg er mer skjør enn andre. Fødselen var ganske voldsom med operasjon i etterkant, kan godt hende det gjorde noe med meg. 

Synes det er unødvendig å si at det ikke er normalt å bli sykemeldt i permisjon. Det er veldig lett å dømme andre når du ikke kjenner deres situasjon. Fint for deg at du taklet å ha et krevende barn som gråt døgnet rundt og sov lite, for oss ble det for vanskelig en periode. Vi prøvde selvsagt å dele på nettene, men vi bor i en liten leilighet og hylene hans vekket meg selv om jeg sov med ørepropper. Og jeg måtte jo ta ham alene på dagtid uansett før jeg ble sykemeldt så da stod jeg i gråte hele dage. En annen på barselgruppa mi hadde også kolikkbaby og ble til slutt sykemeldt. Husk at det er ulike "grader" av kolikk også. Begrepet sier jo bare at barnet gråter mer enn 3 timer om dagen.

Gikk ikke i støttesamtaler. Helsestasjonen vår har åpen dag to ganger i uka hvor man kan komme og snakke med helsesykepleiere, fysioterapeuter ++. Dette brukes av mange og er et lavterskel tilbud for å hjelpe nybakte foreldre. 

Vi har jo kontaktet lege, skjønner ikke hvorfor du tror vi ikke har gjort det. Helsesykepleier mente at det er helt vanlig at barn gråter og har vondt i magen og mente at det ikke var noe annet enn kolikk, men vi valgte å gå til lege og fikk videre oppfølging. 

Hvis vi ikke evner å håndtere vår egen baby må vi jo få hjelp? Hvorfor fikk vi beskjed om at vi ikke trengte mer oppfølging da? Hvorfor løy hs til oss? Vi får jo ikke hjelp om vi ikke vet hva som er galt. Hs henviste med vårt samtykke, men hun snakket ikke sant om hvorfor vi ble henvist. Hvis de er alvorlig bekymret for sønnen vår burde vi jo få mer oppfølging? Nå har vi vært på 6 og 8- månederskontroll uten at hun har fulgt opp noe mer enn å spørre hovrdan det går. Da sier det meg at hun ikke er veldig bekymra.

Anonymkode: d9b71...998

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men hvilken hjelp er det? Vi takket jo ja til BUP, men med inntrykk av at vi skulle få hjelp i forbindelse med søvn og gråt. Hvis hun mente at vi trengte hjelp i forbindelse med noe annet burde hun ha sagt hva det var. Vi hadde ikke nektet å gå om vi ble henvist på grunn av noe annet. Vi kunne vel strengt tatt ikke ha nektet heller hvis det er bekymring for barnet. Derfor jeg ikke skjønner hvorfor hun ikke var ærlig.  

Vi snakket jo med bup, men det virket ikke som om de mente vi trengte hjelp til noe og de kunne ikke bistå i søvnhjelp så da var vi like langt.

Vi har for øvrig betalt for en søvnkonsulent nå så det har definitivt hjulpet på, men det er jo noe vi har gjort på eget initiativ (og betalt av egen lomme). 

Anonymkode: d9b71...998

Jeg svarte tidligere også, men vil gjerne si noe om dette. Jeg har selv et barn som har vært til utredning hos BUP over flere runder. Hun slet også veldig med søvnen som liten. Vi snakket med helsesøster, fastlegen, ble henvist til søvnterapeut, ble utredet på sykehuset og til slutt altså BUP. Nå har dere snakket med helsesøster og dere har prøvd BUP, men føler ikke dere har fått den hjelpen dere trenger. Da tenker jeg at om dere fremdeles føler behov for å få hjelp med søvnen, så ta enten kontakt med helsesøster igjen eller fastlegen helst siden dere ikke er så fornøyd med helsesøster og be om andre alternativer. Det beste er om dere undersøker litt på forhånd og kommer med konkrete ønsker. Du nevner en bekjent som ble henvist til noen som kunne søvn, dere kan jo be om å bli henvist dit for eksempel? Det er dessverre sånn at man som forelder veldig ofte må gjøre mye research selv og komme med litt konkrete bestillinger ut i fra hvilket behov man har, og ofte må man snakke med flere forskjellige før man finner noe som funker. Det er ikke et nederlag, det er bare snakk om litt prøving og feiling.  Mitt inntrykk er at helsesøstre ofte er gode når barna følger vanlig utvikling og det ikke er spesielle utfordringer, men at for eksempel barnelege er mer nyttig når man har et barn som strever med diverse ting. Fastlegen kan henvise til en barnelege.

Anonymkode: 05c78...261

[Gjest Chroma]

Jeg antar at helsesøster skrev det hun skrev i henvisningen for at dere skulle få raskere hjelp. Hun har nok sett at du har vært helt på felgen og rådvill. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg tenker at dette kanskje føles verre enn det egentlig er, fordi du er sliten og har fått deg en knekk pga krevende måneder. BUP er en hjelpeinstans innen helsevesenet, og er ikke noe verre enn at dere for eksempel fikk en time på barneavdelingen på sykehuset. Det er ikke sånn at det kommer til å ha noe å si for barnet ditt om ti år, det er jo ingen som kommer til å se det eller henge seg opp i det. Det tviler jeg hvertfall veldig sterkt på. Mange barn er jo innom BUP på et eller annet tidspunkt, det er ingenting å skamme seg over. Det er også mange barn som har problemer med søvnen i starten og mange foreldre som trenger hjelp og veiledning rundt dette, så det er nok helsepersonell veldig vant med. Timen hørtes heller ikke spesielt ille ut, siden dere ble enige om at behovet ikke lengre var så stort. Om du ønsker, kan du jo kontakte dem og be dem skrive om den setningen i journalen, om at dere ble enige om å avslutte i fellesskap.  

 

Anonymkode: 05c78...261

Tusen takk for svar ❤️ 

Var ikke skeptisk til det før vi skjønte at vi ikke var henvist for det vi trodde (og fremdeles ikke vet hvorfor vi ble henvist). Og så hjalp det ikke med den kommentaren jeg fikk. Vi har fortalt folk om BUP-timen, men merket at noen rynket på nesten så nå har vi sluttet å fortelle det. 

At søvnen er vanskelig er selvsagt ikke noe uvanlig, men vi fikk dessverre ikke veiledning på søvn verken av BUP eller helsestasjonen. Vi ville mer enn gjerne ha hjelp og tok derfor saken i egne hender og bestilte time privat. 

Kommer nok ikke til å kontakte dem, får bare slå meg til ro med at både de og vi ikke så behov for mer oppfølging.

Anonymkode: d9b71...998

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Skjønner ikke helt problemstillingen? Vi går på bup fordi jeg fikk fødselsdepresjon. Betyr ikke at jeg er en dårlig mor eller er i noe system, hva slags system skulle det liksom være? Det betyr at jeg får hjelp - på samme måte som jeg fikk hjelp da jeg bør henvist videre for mr bilder da jeg hadde problemer med ryggen.

Ikke rart psykiske problemer blir tabubelagt når folk får hetta for å bli henvist bup.

Bv er opptatt med alvorlige saker og forsømte barn, jeg tror ikke du skal være redd de bruker ressurser på dere (og hadde de gjort det hadde ikke det nødvendigvis betydd noe annet enn at dere trengte litt ekstra hjelp heller).

Anonymkode: 83d96...dfd

Problemstillingen er jo at vi ikke vet hvorfor vi ble henvist. Du vet hvorfor. Når det står at det er alvorlig bekymring for barn uten at vi vet hvorfor og de på BUP ikke kan bistå med utfordringen vi faktisk har blir jeg litt stressa altså.

Har overhodet ikke sagt at man er dårlig mor om man oppsøker hjelp, vi har selv oppsøkt hjelp (ref sykemelding og samtaler med helsestasjonen). Jeg synes det er kjempebra at du får hjelpen du trenger ❤️ 

Ja, det er dessverre tabubelagt med psykiske problemer. Kommentaren angående BUP kom fra en som ikke er veldig nær venn og jeg har valgt å ikke fortelle noe mer om situasjonen til ham. Og bare se på et av svarene jeg fikk fordi jeg skrev at jeg ble sykemeldt og at vi hadde mye kontakt med helsestasjonen, det er tydeligvis unormalt og vi er dårlige foreldre pga det. Hvis man har sånne folk rundt seg er det ikke rart at man ikke tør å være åpen om psykiske problemer. Heldigvis har vi bedre folk rundt oss enn det.

Anonymkode: d9b71...998

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg svarte tidligere også, men vil gjerne si noe om dette. Jeg har selv et barn som har vært til utredning hos BUP over flere runder. Hun slet også veldig med søvnen som liten. Vi snakket med helsesøster, fastlegen, ble henvist til søvnterapeut, ble utredet på sykehuset og til slutt altså BUP. Nå har dere snakket med helsesøster og dere har prøvd BUP, men føler ikke dere har fått den hjelpen dere trenger. Da tenker jeg at om dere fremdeles føler behov for å få hjelp med søvnen, så ta enten kontakt med helsesøster igjen eller fastlegen helst siden dere ikke er så fornøyd med helsesøster og be om andre alternativer. Det beste er om dere undersøker litt på forhånd og kommer med konkrete ønsker. Du nevner en bekjent som ble henvist til noen som kunne søvn, dere kan jo be om å bli henvist dit for eksempel? Det er dessverre sånn at man som forelder veldig ofte må gjøre mye research selv og komme med litt konkrete bestillinger ut i fra hvilket behov man har, og ofte må man snakke med flere forskjellige før man finner noe som funker. Det er ikke et nederlag, det er bare snakk om litt prøving og feiling.  Mitt inntrykk er at helsesøstre ofte er gode når barna følger vanlig utvikling og det ikke er spesielle utfordringer, men at for eksempel barnelege er mer nyttig når man har et barn som strever med diverse ting. Fastlegen kan henvise til en barnelege.

Anonymkode: 05c78...261

Tusen takk for svar og for å normalisere situasjonen ❤️ 

Vi har gått privat for søvnhjelp nå og har jobbet med søvnkonsulent den siste måneden, fikk først høre om hun med søvnkompetanse på helsestasjonen etter at vi hadde ordnet det privat. Søvnen er mye bedre nå. Søvnkonsulenten har også fortalt oss at veldig mange som kontakter henne har de samme utfordringene som oss, med mye gråt i forbindelse med søvn. Det hjalp veldig å høre. Vi har skjønt at det er lege vi må kontakte og ikke helsesykepleier, det var sånn vi fant ut at han har melkeproteinallergi og vi får nå oppfølging av barnelege. Jeg har også det inntrykket at hs (i hvert fall vår) kun har kompetanse på de vanlige barna så vi som har barn med kolikk, melkeallergi, søvnutfordringer og reflux har blitt for utfordrende for henne. Nå går vi bare til hs i forbindelse med de faste kontrollene og har sluttet å rådføre oss med henne for andre ting. Det tar vi med legen eller venner med barn. 

Det er tydeligvis veldig delt hva folk mener om dette med BUP og vi var jo i utgangspunktet glad for å få henvisning, men da vi så hva som var skrevet og skjønte at hun sa noe annet til oss enn dem ble det plutselig skamfullt. Reaksjonen til andre stresset oss litt. Det er jo også folk i denne tråden som mener vi ikke er skikket til å ta oss av barnet vårt og at vi må ta i mot hjelpen, det er jo med på å gjøre BUP til noe større og skumlere enn det faktisk er.

Anonymkode: d9b71...998

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Ville konfrontert helsesøster med dette. Har hun løyet så ville jeg klaget på henne. Ville også ringt bup og klaget på epikrisen, og si at dere er veldig uenig med formuleringen de har gjort.

Anonymkode: be3af...a48

Uenig. Hvis ts er redd for å være i systemet, så bør hun ikke lage mer oppmerksomhet rundt denne timen. Det vil se ut som ts er vanskelig og redd for å bli misforstått, noe som igjen kan virke som om ts er usikker.

Anonymkode: ae637...a35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Uenig. Hvis ts er redd for å være i systemet, så bør hun ikke lage mer oppmerksomhet rundt denne timen. Det vil se ut som ts er vanskelig og redd for å bli misforstått, noe som igjen kan virke som om ts er usikker.

Anonymkode: ae637...a35

Kommer ikke til å konfrontere noen. Orker ikke noe mer styr rundt det og er ikke ute etter å "ta" noen. Synes bare det er dårlig av hs å gjøre det på den måten. BUP var tydeligvis ikke veldig bekymret siden de mente vi ikke trengte oppfølging og hs har ikke snakket noe mer om det (som styrker min mistanke om at hun ikke helt vet hva hun gjorde) så jeg skal legge det bak meg. Måtte bare lufte frustrasjonen her. Det hjalp å høre at det ikke er alvorlig å ha blitt henvist til BUP. 

Anonymkode: d9b71...998

[AnonymBruker]

Chroma skrev (33 minutter siden):

Jeg antar at helsesøster skrev det hun skrev i henvisningen for at dere skulle få raskere hjelp. Hun har nok sett at du har vært helt på felgen og rådvill. 

Kan hende, men da burde hun ha sagt det. Og hun hadde uansett ikke henvist oss for det hun sa til oss (altså søvn og gråt i forbindelse med søvn).

Anonymkode: d9b71...998

[AnonymBruker]

Be om en kopi av henvisningen og ta en prat med helsesykepleier om det er noe der dere reagerer på.

Det med alvorlig bekymring er bare et avkrysningspunkt på henvisningsskjemaet. Det mest generelle punktet de har.

Anonymkode: 6d279...2ee