Kommer særkullsbarn alltid dårligst ut av et arveoppgjør?

[AnonymBruker]

Det er nemlig mitt inntrykk. Alle jeg kjenner som er særkullsbarn og har mistet en forelder som er etabler på nytt med fellesbarn, har på en eller annen måte kommet dårlig ut. 

Et tilfelle:

Forelder og ny ektefelle fikk særkullsbarnet til å skrive under på at gjenlevende skulle få sitte i uskiftet bo. Forelderen dør og hva skjer; jo ektefellen bruker opp rubbel og bit på fellesbarna. Når steforelderen dør er det ingenting igjen til særkullsbarnet, men fellesbarna har da fått mye etter både mor og far.

Et annet eksempel er at hytter, sekundærboliger  osv ble satt  på steforelderen selv om begge ektefellene bidro like mye økonomisk i både anskaffelsen og vedlikeholdet . Og når forelderen dør, får særkullsbarnet ikke lenger adgang til hytta, mens fellesbarn-søsknene har.

Er det rart mye rundt arv kan oppleves urettferdig:(

Anonymkode: ec5a4...e54

[AnonymBruker]

Ja ingen garantier om arv.

Anonymkode: 1285a...77a

[AnonymBruker]

Jeg er særkullsbarn og kommer aldri til å gå med på at ny ektefelle får sitte i uskiftet bo. Her vil det bli gjort opp med en gang, ryddigst slik. Skal legges til at boet er stort nok til at gjenlevende kan sitte på boligen.

Anonymkode: 0d9c4...f54

[tulla23]

Det er nok slik fordi at når man bygger seg et liv sammen også plutselig dør en av dere så skal den andre bli nødt til å kjøpe ut særkullsbarn. Det vil føles meget urettferdig for den som har brukt penger og et liv til å bygge opp det de har for så å må kjøpe ut barn som ikke har vært med å betale/bygge det opp. 

Dette er nok som å banne i kirka men det er nok det mange føler på så derfor føler de seg nødt til å ordne det slik at særkullsbarn blir sittende igjen med minst.

[molo80]

Både jeg og samboeren min har særkullsbarn. Vi eier ikke noe sammen enda, så akkurat nå er det ikke aktuelt. Men når vi eier huset sammen, kommer vi ikke til å be noen av barna skrive under på uskiftet bo, barna må få arven sin når det blir aktuelt. Men vi kommer til å ha livsforsikring som gjør at vi kan kjøpe ut barna.

Når det gjelder hytte, så har den vært i min familie lenge, så den blir det selvsagt mitt barn som arver. At samboer er med på å vedlikeholde den sier seg selv i og med at han også er med på å bruke den.

[Nymerïa]

tulla23 skrev (11 minutter siden):

et liv til å bygge opp det de har for så å må kjøpe ut barn som ikke har vært med å betale/bygge det opp. 

Hvor vanlig vil du si at det er at fellesbarn har vært med å betale og bygge opp foreldrenes liv?

[AnonymBruker]

Ja, jeg kommer særs dårlig ut av det på begge sider. Begge mine biologiske foreldre har satt over alle verdier til sin nye ektefelle for å «sikre felles barn»

Anonymkode: afb1f...b0f

[AnonymBruker]

Gruer meg til min far dør, jeg vet det kommer til å bli et helvete med oppgjøret. Min far har adoptert sine to stebarn og de har null interesse av familiehytta som jeg har vokst opp med. Deres mor er grisk som faen og flådde min far i skilsmisseoppgjøret. 

Anonymkode: e609c...142

[Gjest takinova]

Man kan jo sette ting veldig på spissen.

Særkullsbarn og biogisk forelder på biltur. Kollisjon. Forelder drept umiddelbart. Særkullsbarn dør på sykehuset noen timer senere.

Da skal altså den andre biologiske forelderen arve barnet sitt og partneren til den forelderen som er død, må kanskje selge huset for å betale ut ex'en til sin døde partner.

Ekstremt, ja, men en grunn til at en del ordner andre løsninger.

[tulla23]

Nymerïa skrev (31 minutter siden):

Hvor vanlig vil du si at det er at fellesbarn har vært med å betale og bygge opp foreldrenes liv?

Men med fellesbarn kan du sitte i uskiftet bo. Det gjør du ikke med særkullsbarn med mindre du har kontakt.  

[tulla23]

Jeg har 100% eie i vår bolig og særeie på hytta (som jeg har arvet) min mann skal adoptere mine barn etter deres far er død. Så det blir minst på særkullsbarnet. Hadde arvereglene vært annerledes hadde særkullsbarnet fått mer da ikke alt hadde trengt å stå på meg. Men han har sin mor å arve fra og. 

[AnonymBruker]

Hvorfor tegner ikke alle som involverer seg med en med barn fra før en forsiktring som sikrer at særkulls kan betales ut? 

Mange særkullsbarn har blitt urettferdig behandlet fra før av også, det gjør arveoppgjør hvor det er tydelig at fellesbarn og ny ektefelle favoriseres ekstra vanskelig.

Anonymkode: ec5a4...e54

[AnonymBruker]

tulla23 skrev (3 minutter siden):

Jeg har 100% eie i vår bolig og særeie på hytta (som jeg har arvet) min mann skal adoptere mine barn etter deres far er død. Så det blir minst på særkullsbarnet. Hadde arvereglene vært annerledes hadde særkullsbarnet fått mer da ikke alt hadde trengt å stå på meg. Men han har sin mor å arve fra og. 

Wow 😳😳😳

Anonymkode: 91806...f43

[AnonymBruker]

Livet er jo urettferdig. Sikkert eksempler på at særkullsbarn kommer bedre ut også. Særkullsbarn vil jo ofte arve fra to foreldre som har hatt hver som bolig med stigende verdi feks. Men når man selv går med på å la gjenlevende sitte i uskifte kan man ikke skylde på at reglene er urettferdige- man har jo selv gått med på å ikke følge reglene.

Anonymkode: aa9f1...575

[Snok1]

Dette er grunne til at partner og jeg har separat økonomi. Mitt avkom arver meg og motsatt. Dersom vi skal bo sammen må vi ordne slik at den ene kan kjøpe den andres livsarving ut ved dødsfall. Mye enklere slik, og de voksne tar selv ansvar for og konsekvenser av sine livsvalg. 

[AnonymBruker]

Jeg kommer ikke til å ville sitte i uskiftet bo dersom min mann dør før meg. Han har særkullsbarn, jeg har ikke, men vi har felles barn.

Kommer ikke til å spørre dem om det, fordi jeg tenker at det er greit å bare bli ferdig med det. Altså kommer de ikke til å komme dårligere ut her (men jeg ville følt at jeg forvaltet deres arv om jeg ble sittende i uskiftet bo, og det ønsker jeg ikke å ha ansvaret for).

Anonymkode: e0dad...62f

[AnonymBruker]

For egen del ser jeg stefar og har ikke egne barn. I tillegg er jeg eldre en mor.

Det at jeg får sitte med uskifte er nok ikke noen stor risiko for stebarnet, da det arver rubb og rake av meg også. Hadde vedkommende hatt problem med at jeg fikk sitte på huset vårt om fruen dør før meg så hadde jeg blitt veldig skuffet.

Verdt å vite at jeg har vært farsfiguren til stebarnet fra det var ganske lite.

Anonymkode: db39e...d89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er særkullsbarn og kommer aldri til å gå med på at ny ektefelle får sitte i uskiftet bo. Her vil det bli gjort opp med en gang, ryddigst slik. Skal legges til at boet er stort nok til at gjenlevende kan sitte på boligen.

Anonymkode: 0d9c4...f54

Jauda gauda, er i samme situasjon selv. Boet er digert. Men vet at jeg er tilgodesett med minstesum. Det glapp ut ved et uhell en gang. Faren min har giftet seg på nytt, og har fått to barn. Det er kona hans som er sjefen.

Anonymkode: e9bd7...0a9

[AnonymBruker]

Har er særkullsbarn her. Jeg eier alt, men det er fordi jeg har betalt alt før vi ble gift. Han fikk arv etter sin mors død. Brukte alt på seg. Jeg arvet fra mine foreldre og lot alle barna også særkullsbarnet få lik sum, av min arv. Jeg tror mange sikrer, fordi et særkullsbarn har rett på en del alene . Feks et særkullsbarn og to helsøsken . Da blir arv delt på to, der særkullsbarnet har rett på en halvpart alene og de to andre en halvpart tilsammen. Skulle ønske arve rett var likt til alle barna men slik er det ikke. Hadde vi eid alt sammen her i sammen. Ville jo særkullsbarnet hatt krav på halvparten av alt min mann eier, og da hadde jeg måtte selge alt og sittet med ingenting.  Pga hadde ikke hatt råd til det. Så skjønner jo da at man setter opp særeie og testamente,  der særkullsbarn ikke da kommer nødvendig så bra ut. Så ordningen ville vært bedre for alle om hvis far dør , arver alle barna likt. Da ville gjenlevende forelder hatt rett på halvparten og barna rett på å dele andre halvparten tilsammen 

Anonymkode: aa43a...5d8

[Hengebuksvinet]

Her er jeg redd det blir omvendt. For vi er veldig opptatt av å behandle alle likt. Så alle har fått lik sum til sparing/bsu, og alle kommer til å få like mye til lappen/ konfirmasjon. Vi er tross alt en "vi-familie".

Har av og til tenkt tanken på at fellesbarna alltid ender opp med mindre. Men... Så er jo stesønnen litt eldre, og trenger litt mer. Og fellesbarna er nok de heldigste uansett, som slipper å pendle.