gammeltante

[AnonymBruker]

Har nå blitt gammeltante . Har 8 barn jeg er tante til. Nå er altså ene barnet gravid. Hvor mye forventes som gammeltante ? er det fullt kjør med barnedåp og bursdager der også ?  Synes ærlig talt det er nok med tantebarna. Det er ikke slutt på selskap etter konfirmasjon heller, kjøper gaver. Jeg har ikke barn selv. Føler ikke at jeg har noe jeg skulle sagt. Men er ganske lei nå. Hos oss var aldri gammeltanter /onkler bedd i bursdager og sånt .  

Anonymkode: 9b5d2...ac2

[AnonymBruker]

Hos oss blir ikke gammeltanter bedt i bursdag. En av gammeltantene pleier å kjøpe en bitteliten julegave til mine tre barn. I år fikk de hodelykter. (Billig type, mest for gøy) ellers er det lite med de å gjøre. 

Anonymkode: 899f6...5d4

[AnonymBruker]

Mener du grandtante? Det kommer vel an på hvor mange barn det er snakk om tenker jeg. Jeg hadde et nært forhold til min ene grandtante, men hun hadde bare min bror og meg. Grandtanter og -onkler på den andre siden så jeg en gang i året.

Anonymkode: cb435...ed6

[Kelsier]

Barna får gaver av gammeltantene på mannens side, og selv om det er koselig at de tenker på barna, så kunne de like gjerne droppet det, fordi barna har ikke behov for flere gaver enn de får fra før. 

Vi har invitert én av mine tanter i én ettårsdag, men det var mest fordi de har invitert oss på vafler en haug med ganger (svært koselig, men ikke noe jeg forventer) og fordi vi hadde flyttet til nytt hus som vi ville vise frem. 

Men til syvende og sist er det veldig stor forskjell fra familie til familie. Mine øvrige tanter og onkler har jeg knapt et forhold til, så det går mest på den konkrete relasjonen, ikke på rollen som gammeltante. 

[AnonymBruker]

Jeg forventer ingen gaver til barnet mitt til bursdag og jul fra mine tanter. De er heller ikke invitert i bursdager. Men de ble invitert i navnefest. Hadde ikke blitt skuffet om de dukket opp uten gave.

Jeg skjønner det blir mye. Hvis du har 8 tantebarn så blir det jo fort 16 gammeltantebarn etterhvert.

Men angående tantebarna dine kan du jo snakke med søsknene dine om en sluttalder på gaver. Foreldrene hadde en sånn avtale med tanten min der det stoppet når jeg ble 18.

Anonymkode: 660ac...558

[hjärterdam]

Det varierer nok veldig.

Jeg har/hadde over tretti gammeltanter/onkler da mine fire besteforeldre hadde hhv 4, 9, 10 og 12 søsken, legger man til partnere sier det seg selv at det ikke var aktuelt med like nær kontakt med alle.

Mine barns gammeltanter/onkler gir ikke gaver til jul/bursdag med mindre vi tilfeldigvis er hjemme hos mine foreldre og inviterer til en liten samling (vi bor ikke på mitt hjemsted).

Har selv nieser og nevøer som kan nærme seg å få barn og tenker at vi nok kommer til å gi en liten oppmerksomhet ved fødsel, også vil kontakt ellers avhenge av hvor nære vi føler vi blir.

[AnonymBruker]

Det er veldig individuelt. Det gjelder ikke meg selv, men min mor er tante til 8 og grandtante til 10 (så langt). Hun går i bursdager og gir gaver osv til tre av dem. Det er barna til de tanteungene hun selv har et nærmest forhold til. Det falt seg ganske naturlig i vår sammenheng. Ingen av dem var første grandtantebarn, heller. 

Anonymkode: 62eb5...ca3

[AnonymBruker]

Hei gammeltante, det er nok nå. For ekte tantebarn ville jeg kommunisert en gavealdergrense på 15 år for dem, kanskje med unntak av de du evt er sammen med på julekvelden.

Stopper du ikke nå blir du kjøpende tjue-tretti gaver i året, det må stoppe.

Anonymkode: b63d8...ef6

[AnonymBruker]

Dersom gammeltanter/onkler utenbys fra er i byen får de tilbud om å delta i selskap, men vi inviterer ikke direkte.

Barna får julegaver fra gammeltanter/onkler, men de sluttet stort sett å gi til oss da vi fikk barn. Barnløse får som før.

Noen er mer ivrig på småbarn enn andre, og de gjør mer med grandnieser/nevøer. Jeg har en onkel som "tilfeldigvis" kommer reisende hver gang et av barna har bursdag, og som "ofrer seg" (😋) for å følge oldeforeldre til dåp etc. Jeg bor også en tante som bare har møtt eldste en gang, og det er også greit.

Anonymkode: f6297...fe3

[AnonymBruker]

det er liksom ingen regler. han på 16 og hun på 17 får fortsatt gaver  .

Anonymkode: 9b5d2...ac2

[Arkana]

Det kommer jo helt an på relasjonen din til de ulike familiene og er nok veldig individuelt. Vi har ikke noe spesielt forhold til dem i våre familier, med unntak av en av mannens tanter. Vi besøker hverandre ofte og hun feirer jul, bursdager og 17. mai med oss (og hun er selvskreven gjest til vårens konfirmasjon) og da er det også naturlig at vi og barna våre både får og gir gaver. Vi synes alle det er veldig hyggelig. 

Jeg synes det er mest trist at du allerede før barnet er født har bestemt deg for at du ikke ønsker noe nært forhold eller å bli involvert i viktige anledninger og at du ser på det å pleie familieforhold som et ork. Hvis du har et nært og godt forhold til dine nevøer og nieser ville det være rart å ikke være involvert i deres barns liv, men om du ikke har det vil det være mer naturlig og forståelig å ikke ta så stor del. Det er jo også mulig å sette en gavegrense, at man slutter med gaver etter konfirmasjonen eller når de er voksne. 

[AnonymBruker]

Det kommer vel an på.

Jeg hadde 3 enslige og barnløse gammeltanter som jeg hadde veldig nær kontakt med, og de var inviterte til alle sosiale sammenkomster i familien. En liten oppmerksomhet hadde de med hvis de kom i selskap, ikke ellers.

Så hadde jeg mange jeg ikke hadde så nær kontakt med, men de var familiserte, og feiret alt med egen familie.

Det samme er det med mine barn.  De har god kontakt med noen, andre ikke, og hvor nære de er avgjør hvor inkluderte de er når det kommer til gaver og sosiale sammenkomster. 

Anonymkode: c054d...792

[AnonymBruker]

En må stoppe en plass. Men jeg kan gjerne gi mye til en som ikke er så kravstor heller enn en som er veldig glad i penger.Jeg leser folk godt. Men det er meg da så må andre treffe sine egne valg. Jeg gir til barna dvs alle under 16.

Anonymkode: 3c5f5...2f5

[Frkego]

Kommer vel veldig an på forholdet mellom deg og dine tantebarn. Jeg har mange tanter og onkler. Noen treffer jeg ofte og de er en stor del av livet til barna mine. Andre treffer jeg ytterst sjeldent, så de tar naturlig nok ikke del i barnas liv. 
To av tantene mine kunne jeg ikke vært foruten og de elsker å få være med gammeltantebarna sine.