Jeg vil ikke ha ansvar for hunden til kjæresten, men føler meg som en vanskelig kjæreste

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har vært sammen i litt mer enn tre år. To år inn i forholdet bestemte kjæresten seg for å kjøpe hund sammen med moren sin, tanken var at de skulle dele på ansvaret. Jeg sa tydelig til kjæresten at dette vil bli din hund og ditt ansvar, og spurte om han skjønte hvor mye det innebærer. Jaja det gjorde han, sa han. 

Nå har vi hatt hunden i 1,5 år og det har ikke blitt helt som jeg hadde tenkt meg. Nå er det slik at hunden bor hos oss man-fre og hun bor hos svigermor fre-søn. 
Jeg har vokst opp med hund hjemme, og i Norge opplever jeg at det er vanlig å la hunden være hjemme en arbeidsdag. Men vi bor nemlig i Sverige, og her er det ulovlig å la hunden være alene hjemme lenger enn 6 timer i strekk. I tillegg så er spesielt svigermor veldig hysterisk og vill helst ikke at hunden skal være alene i det hele tatt. Kjæresten tenker seg at 4 timer alene må være max. Det har ført til at hun er vant med å være alene kanskje en times tid om dagen, og på det lengste har hun vært alene hjemme ca 3 timer. Kjæresten studerer og har vært mye hjemme, når han er borte så har enten svigermor eller jeg tatt henne. Jeg får ofte spørsmål om "kan du ta henne på tirsdag" ... "kan du ta henne på torsdag".... Ofte er det hele dager fra tidlig morgen til sen kveld da kjæresten har forelesning først og så jobb. 

Til nå har jeg hatt muligheten til å være hjemme med hunden fordi jeg kan jobbe på hjemmekontor, men problemet er at jeg føler meg veldig bundet når jeg passer hunden. Jeg føler at "nå skal jeg jo passe hunden på torsdag, så da kan jeg ikke planlegge noe den dagen" - og dette er akkurat hvorfor jeg ikke har valgt å skaffe hund, selv om det også er koselig med hund! Jeg vil ikke begrense livet mitt. 

Jeg vil være litt som en bestemor, den som passer hunden om jeg uansett skal være hjemme og den som koser med hunden. Det jeg ikke liker er at det har blitt litt sånn "hvilke dager er mine denne uka?". Kjæresten min skjønner at det er han som har hovedansvaret for hunden, men når jeg prøver å forklare at jeg føler meg bundet og at jeg egentlig ikke ønsker å ha egne dager der jeg har ansvar for hunden, så argumenterer han også med at "men du forstår vel at jeg må kunne planlegge uka også". 

Jeg føler at jeg får det ansvaret jeg ikke ønsket å ha. Jeg føler meg også som en vanskelig kjæreste som ikke er samarbeidsvillig. 

En til ting er at jeg nå denne uka skal slutte på jobben min og forsøke å arbeide frilans, samtidig som jeg har en deltidsjobb. 
Da føler jeg at det blir et enda større press på at jeg må ha hunden, fordi "jeg kan jo bare være hjemme" med hunden når jeg arbeider frilans, men jeg vil jo ha muligheten til å spontant dra ut på ett jobbmøte eller å jobbe på café, uten å sitte å tenke på at "om en time må jeg hjem til hunden". 

Misforstå meg rett, hunden er en fin liten koseklump som gir oss masse glede, jeg elsker henne jo. Men jeg vil ikke føle at jeg ikke kan leve det livet jeg vil leve fordi jeg må sitte hjemme og passe hunden til kjæresten min. 

Hvordan skal man løse dette? Hva er egentlig forventet ansvar av den som er kjæreste til en som har hund? Går man inn i en pakke-deal der jeg nå automatisk får ansvar fordi hunden bor hos oss? 

Anonymkode: 5a600...e65

[Tabris]

Du har jo vært tydelig på at du ikke ønsker hund, og da må du stå på ditt for at det ikke skal skli ut. Si til din samboer akkurat det du har skrevet her. Hva avtalen var før dere skaffet hund, at det å være bundet var nettopp årsaken til at du i utgangspunktet ikke ønsket hund. Deretter sier du at du gjerne kan passe hunden innimellom, men ikke som en fast avtale. Du kan ikke passe hunden hver torsdag. Mannen din og svigermor må finne en løsning seg imellom på det daglige som ikke inkluderer deg.

Alternativt må dere lære hunden å være hjemme alene lenger slik at du er fri til å finne på noe selv de dagene du passer hunden.

[AnonymBruker]

Det gjør det jo utrolig mye vanskeligere at hunden ikke kan være alene hjemme. Øv på det, så kan du fint dra på jobbmøter mit på dagen. Jeg eier hund alene, og selv om jeg jobber hjemmefra, er jeg jo ikke hjemme eller på tur 24/7 heller.

Også må du bare lære å si nei. Si at du ikke valgte dette ansvaret.

Anonymkode: 52815...eab

[AnonymBruker]

Du må sette ned foten. Samboeren din og hans mor må ordne opp pass mellom seg. Du må bli ansett som kun en nødløsning. 

Og du, må du dra vekk en time eller to, så gjør du det. Med mindre hunden har separasjonsangst, så klarer den å være alene mens du drar og gjør noe annet. Blir samboeren din sur for det, så er det bare å si "om du mener at jeg ikke er i stand til å ta vare på hunden fordi jeg lar den være alene hjemme i et par timer, så må du slutte å legge ansvaret for hunden over på meg". 

Anonymkode: 4dbbc...be8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.3.2023 den 13.40):

Du må sette ned foten. Samboeren din og hans mor må ordne opp pass mellom seg. Du må bli ansett som kun en nødløsning. 

Og du, må du dra vekk en time eller to, så gjør du det. Med mindre hunden har separasjonsangst, så klarer den å være alene mens du drar og gjør noe annet. Blir samboeren din sur for det, så er det bare å si "om du mener at jeg ikke er i stand til å ta vare på hunden fordi jeg lar den være alene hjemme i et par timer, så må du slutte å legge ansvaret for hunden over på meg". 

Anonymkode: 4dbbc...be8

Enig i dette.

Anonymkode: 53508...61e

[°Rozárka°]

Hunden må trenes på å være alene hjemme. Det nytter ikke å være hjemme med hunden absolutt hele tiden.

Du må si i fra, og minne din samboer på at det var en grunn til at du ikke ville ha hund, og at det er han og svigermor sitt ansvar å ta seg av hunden.