Samboer tar ikke vare på datter fra tidligere forhold

[AnonymBruker]

Samboeren min har to barn fra tidligere med to forskjellige damer, kun en av disse bor hos oss annenhver uke. Vi har ingen felles barn og kommer heller ikke til å få det, da jeg ikke ønsker egne barn samt at han har sterilisert seg etter sine to.

i starten av vårt forhold bodde begge barna hos oss annen hver uke. Allerede da kunne jeg legge merke til at han forskjellsbehandlet barna og jeg merker hvilket barn han likte best på en måte. Pandemien kom og da begge mødrene var hjemmeværende endte barna mest opp hos de når skole/barnehage var stengt ettersom vi begge jobbet fullt hele tiden. 
Etter dette har ikke den eldste datteren vært hos oss, kun den yngste har kommet tilbake annenhver uke slik som før.

Jeg rakk aldri å bli spesielt kjent med det eldste barnet da jeg kun hadde kontakt med henne et par mndr før hun sluttet å komme. I senere tid har det kommet frem at hun sliter psykisk, er under utredning for kjønnsinkongruens, har skolevegring og er minimalt på skolen o.l. Far takler dette svært dårlig og har ikke ønsket å delta i møter med skole eller andre instanser. Han er svært negativ til hennes mor, de klarer ikke å samarbeide. Ut i fra det lille jeg vet om moren er jeg usikker på at barnet blir ivaretatt som det burde i hjemmet og at hun får den hjelpen hun trenger i sin situasjon. Jeg kjenner ikke moren og heller ikke barnet, det er flere år siden hun var her. Likevel bekymrer dette meg daglig. Jeg og samboer kommuniserer dårlig og dette er et tema han helst ikke vil at skal snakkes om. Noen tips til hva jeg kan gjøre? I det minste for å forsikre meg om at hun blir ivaretatt. Føler meg litt mellom barken og veden, da jeg syns det er vanskelig å overkjøre samboer også…

Anonymkode: f34a5...96a

[Pippi Lotta]

Jeg ville revurdert forholdet. Hvordan kan du stole på han som partner når han til og med svikter barne sit? Hva skjer den dagen du trenger støtte på noen måte? Han høres ut som en som svikter når det gjelder. Det er bra du ikke vil ha barn med han, men du kan jo bli syk eller trenge en partner som stiller opp av andre grunner. 
 

Tror dessverre ikke det er så mye du kan gjøre for å «fikse» han, du må nok bare akseptere at han ikke er typen til å stille opp for andre mennesker. Ville også tatt det han forteller om mor med en klype salt, hun stiller jo i det minste opp så er allerede bedre en far. Når far er dårlig på kommunikasjon og ikke greier å snake med deg en gang, er det jo stor sjanse for at han ikke er lett å snake med for barne mor heller. 
 

[AnonymBruker]

Synd å si det, men det er ikke din sak. Prøv å ikke tenk så mye på det. 

Jeg er i en lignende situasjon og har stilt meg helt på siden. Det får være en sak for far, mor og familievernkontoret. 

Anonymkode: 7a670...022

[Merras]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Synd å si det, men det er ikke din sak. Prøv å ikke tenk så mye på det. 

Jeg er i en lignende situasjon og har stilt meg helt på siden. Det får være en sak for far, mor og familievernkontoret. 

Anonymkode: 7a670...022

Prøver å ikke tenke på det, men så ser jeg jo tydelig hvor mye han engasjerer seg i barnet som er her. Da blir det så tydelig at han på en måte velger bort det andre og ikke ønsker å forholde seg til det. Blir egentlig ganske lei meg av det hele 🤯

[Merras]

Pippi Lotta skrev (27 minutter siden):

Jeg ville revurdert forholdet. Hvordan kan du stole på han som partner når han til og med svikter barne sit? Hva skjer den dagen du trenger støtte på noen måte? Han høres ut som en som svikter når det gjelder. Det er bra du ikke vil ha barn med han, men du kan jo bli syk eller trenge en partner som stiller opp av andre grunner. 
 

Tror dessverre ikke det er så mye du kan gjøre for å «fikse» han, du må nok bare akseptere at han ikke er typen til å stille opp for andre mennesker. Ville også tatt det han forteller om mor med en klype salt, hun stiller jo i det minste opp så er allerede bedre en far. Når far er dårlig på kommunikasjon og ikke greier å snake med deg en gang, er det jo stor sjanse for at han ikke er lett å snake med for barne mor heller. 
 

Takk for svar! Er i en prosess hvor jeg revurderer forholdet, merker jeg syns det er vanskelig. Han er i tillegg ganske sjalu av seg, har blant annet snoket i telefonen min gjentatte ganger etter jeg har gitt han svar på ting han lurer på/er bekymret for, for å kontrollsjekke det jeg svarer. Dette, og hans måte å stille opp for datter på bygger ikke akkurat tillit fra min side..

[AnonymBruker]

Foreldre som ikke stiller opp for barna sine skriker red flag. Er det slik at datteren ikke vil komme til han heller? Hvorfor vil han ikke snakke om dette, med mindre det er noe med han selv han vil skjule.

Anonymkode: 44613...fb3

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

Synd å si det, men det er ikke din sak. Prøv å ikke tenk så mye på det. 

Jeg er i en lignende situasjon og har stilt meg helt på siden. Det får være en sak for far, mor og familievernkontoret. 

Anonymkode: 7a670...022

Bare slutt. 

Er den ENESTE personen i hele verden som ikke har lov til å br seg stemor? 

Det er vel bare positivt at ts vil barnet vel? 

Anonymkode: d5934...4b1

[Snok1]

Merras skrev (8 minutter siden):

Han er i tillegg ganske sjalu av seg, har blant annet snoket i telefonen min gjentatte ganger etter jeg har gitt han svar på ting han lurer på/er bekymret for, for å kontrollsjekke det jeg svarer.

Du bor sammen med en lovbryter som invaderer privatlivet ditt.

Du vet hva du må gjøre.

[Merras]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Foreldre som ikke stiller opp for barna sine skriker red flag. Er det slik at datteren ikke vil komme til han heller? Hvorfor vil han ikke snakke om dette, med mindre det er noe med han selv han vil skjule.

Anonymkode: 44613...fb3

Hun vil ikke komme til han heller nei. Og jeg kan jo egentlig forstå henne, de har virkelig ikke kjemi og han aner ikke hvordan han skal snakke med henne. Vi hadde henne med på ferie sommeren som var, det var første gang på flere år at vi var med henne. Der ble det helt åpenbart for meg at denne jenta ikke har det bra og har andre behov og trenger spesiell oppfølging. Så dette gjorde meg jo også mer lei meg for at far ikke tok tak i etterkant..

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Bare slutt. 

Er den ENESTE personen i hele verden som ikke har lov til å br seg stemor? 

Det er vel bare positivt at ts vil barnet vel? 

Anonymkode: d5934...4b1

Barnet bor ikke under hennes tak, men hos sin mor. Hva tenker du at TS skal gjøre her? Hun har ingen rettigheter og hun har ingenting med det. 

Jeg har selv vokst opp med ei stemor, ei fantastisk kvinne. Men hun la seg aldri opp i avgjørelser som min far og min mor skulle ta. 

Anonymkode: 7a670...022

[AnonymBruker]

Hvis far forskjellsbehandler barna, så har hun det vel best der hun føler seg elsket uten å måtte konkurrere. Tror ikke du skal bekymre deg over moren. Far snakker henne nok ned for å forsvare sin stygge oppførsel. Det han gjør mot deg er også stygt! Jeg ville ha gått hvis jeg var deg. Er det noe spesielt som gjør at du blir i forholdet og godtar slik oppførsel? Økonomi?

Anonymkode: 62eac...66f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bare slutt. 

Er den ENESTE personen i hele verden som ikke har lov til å br seg stemor? 

Det er vel bare positivt at ts vil barnet vel? 

Anonymkode: d5934...4b1

Jeg er faktisk enig. Jeg er ikke stemor selv, men jeg kan tenke meg at det må være veldig vanskelig å ikke bry seg bare fordi man er ''stemor''? Ts bor jo tross alt sammen med denne fyren og det virker som de har vært sammen lenge. Blir det ikke litt som mine-dine da? Skal hun bare sitte å holde kjeft hver gang datteren hans blir nevnt? Som en totalt fremmed? Det blir litt feil det å! 

Anonymkode: c19da...ccf

[Goodtimes]

Forskjellsbehandling av barn er en stygghet i seg selv!! 

[AnonymBruker]

Jeg kunne aldri vært med en mann som ikke tok seg av barnet sitt. 

 

(Jeg var en gang betatt av en mann jeg datet, men da han nevnte at han hadde ei datter i skolealder som han ikke kjente fordi mora hadde lurt ham, slik at hun ble gravid, så kjente jeg at all tiltrekning forsvant. Ikke fordi han hadde et barn, men fordi han ikke ønsket kontakt med barnet sitt. For meg er det totalt uakseptabelt).

Anonymkode: 839ca...cb2

[exictence]

Merras skrev (2 timer siden):

Prøver å ikke tenke på det, men så ser jeg jo tydelig hvor mye han engasjerer seg i barnet som er her. Da blir det så tydelig at han på en måte velger bort det andre og ikke ønsker å forholde seg til det. Blir egentlig ganske lei meg av det hele 🤯

Det forstår jeg deg godt i.

Det er ikke ditt ansvar. Det du kan si er at du alltid vil føle at begge er velkomment når som helst.

Har de to barna et godt forhold sammen? Var de samtidig hos dere noen ganger før? De har sikkert glede av å være sammen hos dere, finne på noe ekstra kos

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Synd å si det, men det er ikke din sak. Prøv å ikke tenk så mye på det. 

Jeg er i en lignende situasjon og har stilt meg helt på siden. Det får være en sak for far, mor og familievernkontoret. 

Anonymkode: 7a670...022

Uansett kjipt å være sammen med en mann som ikke bryr seg om egne barn! Klart jeg hadde brydd meg - ville ikke vært sammen med en sånn mann! 

Anonymkode: 9f492...f9b

[AnonymBruker]

Det hadde vært kroken på døra for meg. Generelt at han ikke har vare på et barn eller engasjerer seg i livet hennes og stiller opp, men jeg skal vedde på at det hadde vært anderledes om det var en sønn så det sier mye om kvinnesynet hans også. Det er fedre som han som skaper daddyissues hos jenter også er det jentene som blir klandret for det når det er faren som feiler som far 

Anonymkode: b060a...278

[AprilLudgate]

Vel, du har langt større omsorgsevner enn han - det er helt sikkert.

Jeg hadde aldri ønsket å være sammen med en person som har så rævva innstilling til egne barn. Stakkars unge 😕

[AnonymBruker]

Nå utleverer du barnet maks her. Det hadde holdt lenge å si at barnet (ikke datter eller sønn) har utfordringer. 

Anonymkode: 5f0d4...068

[Soba]

Vel, sånn rent juridisk så er det jo ikke din sak hvilket forhold han har til sine barn, så lenge det ikke er snakk om omsorgssvikt eller straffbare forhold. Likevel så påvirker dette åpenbart hvordan du ser på ham som menneske, og det er helt forståelig, for det ville påvirket mitt syn på min partner også. Så du må ta et selvstendig valg om du faktisk ønsker å dele livet ditt med dette mennesket, og ikke basere det på hva fremmede og utenforstående mener om saken. Eventuelt så kan du oppsøke psykolog for å få hjelp til å sortere tankene dine rundt dette.