Det å bli tenåringsforeldre

[AnonymBruker]

Vi har en gutt som akkurat har blitt tolv - og kjenner at det å gå fra å ha et barn til snart tenåring er utfordrene og litt skummelt og kjenner allerede at det stadig er ting jeg bekymrer meg for. Det handler om venner, det å slippe kontroll samtidig som man skal ha oversikt, skole osv. Noen andre som kjenner på det?

Merker at humøret hans er begynnende opp og ned, og noen ganger uttrykker han at alt er dritt, han han hatt en uenighet med venner, føler seg utenfor, er nedstemt, vil ikke på skolen osv. Jeg kjenner bekymringene komme med en gang, selv om det ofte går over og ting virker fint igjen dagen etter eller etter noen dager. Så hvordan står man i disse svingningene uten å bekymre seg ihjel? 

Trenger litt innspill, råd og erfaringer fra andre tenåringsforeldre. Kjenner mer og mer på "små barn, små bekymringer, store barn, store bekymringer..." 

Anonymkode: 6f220...1d2

[AnonymBruker]

Synes mye har blitt enklere nå som de er tenåringer. Tar mer ansvar, kan dra steder på egenhånd og må ikke passes på. Vi slipper ikke «kontrollen» og stiller krav og har forventninger til f.eks skolesrbeid, men er likevel alltid tilgjengelig for å hjelpe- spesielt med øving til prøver. Vi velger å ikke drikke i helgen så kan alltid kjøre og hente- de har enda ikke begynt å feste (16 og 14)

Synes mye fungerer bare de spiser ordentlig, så kan om de får dårlig tid hjelpe litt til med mstboks. Før frokost og før middag er humøret verst. Sørger også for at de kan lage seg noe nyttig etter skolen. 

Noen ganger koker det litt over, men manglende mat er som oftest skylden her, mer enn hormoner.  De kan bli sure om vi ikke er «tjenere», men det går ofte fort over. 

Ingen av barna har bekymringer for venner (mer vi som synes de gjerne kan være ute mer) Datteren kan vi prate mye med- spesielt til/fra trening/kamp, sønnen er ikke så pratsom, men sier om det er noe veldig galt.

Tidsklemma klemmer lite, noe annet enn bhgtid og SFO-tid. Har en som henger mye på stua med oss og en som helst henger nede på rommet, og det er helt greit. Begge er ganske introverte så de får tid alene. Er vi på tur er det gøy å gå på ski/spille kort/spille spill. 

Kontroll. De fikk ta lokaltoget/bussen til byen/steder med kjøpesenter fra de var 12, men eldste fikk ikke dra til Oslo med toget og komme hjem sent før nærmere 15. Vi har find my iphone på de, og svarer de ikke på meldinger/telefon når vi må ha tak i de så pinger vi telefonene.  

Vi slipper heller ikke kontroll på skolearbeid, så ungene har logget seg på våre mobiler så vi kan se at de leverer det de skal og hjelper de å følge opp når det er prøver/turer/skal ha med noe dpesielt. Vi tror ikke på å gi barn alt ansvar selv, selv om yngste nok helst vil (men sniker litt unna om vi ikke følger med) 

Anonymkode: 7c14f...51f