Søndagsblues - hvordan håndterer du det?

[AnonymBruker]

Syns alltid det er litt trist når helgen er over, selv om ukedagene er greie. 
 

Kan ofte føle meg litt trist og nedstemt på søndagskvelden. Hva gjør man for å kose seg litt ekstra og ta litt ekstra vare på seg selv når man har denne kjipe følelsen?❤️

 

Jeg vet jo med meg selv at mandag morgen er denne følelsen borte igjen og en ny travel uke er i gang - og det er helt greit. 

Anonymkode: d895b...2af

[AnonymBruker]

Jeg sparer lørdagen til søndag, taco og smågodt! 😊 Tar meg tid til å ta hårkur og ta litt vare på meg selv. Lørdager så vasker jeg og handler osv, og på fredag er jeg så trøtt og sliten. 

Anonymkode: 2e35c...6b3

[AnonymBruker]

Det høres kanskje ut som vi har forskjellig grunn for denne følelsen. Men deler min erfaring likevel. 

Etter å ha hatt denne følelsen tiltagende gjennom flere år, og den begynte også å komme lørdagskveld. Jeg innså at jeg grudde meg til mandagen. Hver søndag, selv om en det var en helt fri dag, var jeg uggen, nedstemt og nærmest som akutt depressiv. Alt så mørkere ut. Livet fikk en annen kvalitet, og selve fargene endret seg. Hadde ikke glede av det som ellers ga glede. 

Jeg kom til at uansett om mange venner også kjente på søndagsblues så nektet jeg at dette skulle være sånn jeg hadde det. 

Det rare var at det gikk jo alltid bra når uka begynte. Følte jeg fikk mer energi, var mer våken, følte meg produktivt. Likte jobben. 

Trodde jeg. 

Så etter nye sjelesøking fant jeg ut at jobben jeg hadde rett og slett stresset meg så mye at jeg alltid gikk med underskudd. Den bedre følelsen i uka handlet om at kroppen girte opp for å mestre det, hadde lavgradig inflammasjon som følge av stresset. Til helga fikk endelig kroppen senke skuldrene og jeg følte meg daff, fordi kroppen ba om  hvile. Søndagsblues handlet ikke bare om gruing til mandag men kroppens/hjernens måte å si "nå må du bare roe helt ned for jeg har ikke fått restituert, for mye inntrykk å konsolidere her!". Etter hvert kan jeg jo si at jeg fikk en del utmattelsessymptom også. 

Jobben, enda så drømmejobb den hadde vært, hadde dårlig ledelse, for dårlige ivaretakelse og debrief etter vanskelige hendelser. Jeg følte meg tatt for gitt. I stedet for å kjempe mot jobben, sa jeg opp. Jeg var fri og barnløs og valgte å bruke sparepengene mine på et halvt år fri. Jeg visste jeg ville få jobb igjen. 

Jeg brukte søndagsblues som inngangsport til hvordan jeg hadde det med meg selv. Rett etter jeg sluttet fikk jeg en infeksjon og var utslått lenge. Kroppen var dritalei av at jeg ikke hadde lyttet. Jeg tok tak i mange mønster. Bestemte meg for at jeg ville aldri ha en jobb igjen som jeg grudde meg til å gå på, eller som tok mer kapasitet enn jeg hadde å gi. 

Long story short: fant mer balanse i livet og har ingen søndagsblues. Det er en deilig fridag og jeg ser frem til mandagsmorgen. 

Om du er som meg, kanskje se dypere. 

Anonymkode: c54f9...6dc

[AnonymBruker]

Jeg trives helt greit i jobben, men kan likevel kjenne det slik. Tenker det handler om at jeg koser meg veldig med å kunne gjøre det jeg ønsker med familie og venner. Forsøker å fortsette med det jeg holder på med selv om følelsen kommer snikende og blir ofte slik at den kommer og går litt. Hjelper litt å hente frem tanken om noe jeg ser frem til, enten iløpet av uken eller neste helg.. 

Anonymkode: f8972...eb7