Spørsmål til prøvere

[AnonymBruker]

Har prøvd i 7 mnd, er ikke så voldsomt lenge. Men ønsker likevel å høre med andre prøver, hva gjør dere for å få prøvetiden til å føles mindre deprimerende? 

Jeg forsøker å tenke på hvordan jeg kan dele nyheten på en fin måte med mannen, dokumentere graviditeten på en koselig måte, dele nyheten med familie og gravidbilder som hadde vært søte å ta for å tenke positivt mens man får negative tester omigjen og omigjen.. Flere som gjør lignende ting?

Anonymkode: a39f5...51a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har prøvd i 7 mnd, er ikke så voldsomt lenge. Men ønsker likevel å høre med andre prøver, hva gjør dere for å få prøvetiden til å føles mindre deprimerende? 

Jeg forsøker å tenke på hvordan jeg kan dele nyheten på en fin måte med mannen, dokumentere graviditeten på en koselig måte, dele nyheten med familie og gravidbilder som hadde vært søte å ta for å tenke positivt mens man får negative tester omigjen og omigjen.. Flere som gjør lignende ting?

Anonymkode: a39f5...51a

Kan ikke han være der når du får vite det selv? Min mann var til stede når vi leste av testresultat, ingen grunn til at ikke han er der med meg når det jo er hans unge også (gjelder naturligvis ikke hvis mannen er bortreist på jobb osv)

Anonymkode: aec0d...020

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kan ikke han være der når du får vite det selv? Min mann var til stede når vi leste av testresultat, ingen grunn til at ikke han er der med meg når det jo er hans unge også (gjelder naturligvis ikke hvis mannen er bortreist på jobb osv)

Anonymkode: aec0d...020

Han sier selv han vil bli overrasket da han synes det er koselig. Så respekterer ønsket hans om det.

Ts

Anonymkode: a39f5...51a

[AnonymBruker]

Vi har prøvd i 7-8 mnd. Har uregelmessig syklus som gjør det vanskelig. Men hver måned jeg får mensen så tillater jeg meg å være trist en dag, så går jeg videre. Fokuserer på jobb, på huset, mannen, venner etc. Så tenker jeg at nå får vi en sjanse til, og for hver måned som går er vi nærmere målet. Kan uansett ikke kontrollere utfallet noe mer enn å prøve så godt vi kan. Orker ikke bruke tid på å tenke på når barnet kommer så skal jeg gjøre sånn og sånn, for da blir jeg mer trist for at jeg ikke vet når barnet kommer. 

Anonymkode: 31ed5...2d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vi har prøvd i 7-8 mnd. Har uregelmessig syklus som gjør det vanskelig. Men hver måned jeg får mensen så tillater jeg meg å være trist en dag, så går jeg videre. Fokuserer på jobb, på huset, mannen, venner etc. Så tenker jeg at nå får vi en sjanse til, og for hver måned som går er vi nærmere målet. Kan uansett ikke kontrollere utfallet noe mer enn å prøve så godt vi kan. Orker ikke bruke tid på å tenke på når barnet kommer så skal jeg gjøre sånn og sånn, for da blir jeg mer trist for at jeg ikke vet når barnet kommer. 

Anonymkode: 31ed5...2d5

Det forstår jeg, vi har alle ulike måter å håndtere det på ☺️ Synes det virker fornuftig med en dag til å føle på følelsene før man går videre.

Ts

Anonymkode: a39f5...51a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han sier selv han vil bli overrasket da han synes det er koselig. Så respekterer ønsket hans om det.

Ts

Anonymkode: a39f5...51a

Vi hadde et barn fra før. Han var på hyttetur med minstemann og hans familie når jeg fant det ut. Jeg printet ut et bilde av vårt barn og tilføyde teksten «jeg skal bli storebror» sammen med testen i en konvolutt på nattbordet, og så gikk jeg på jobb, og han ringte meg opp og var helt i ekstase. 

Anonymkode: da109...6a8