Krav i partnerjakta

[Gjest Ananas]

Jeg har en teori om at mange bevisst eller ubevisst har så store krav til hvordan en partner skal være, at de risikerer å sortere ut gode kandidater før man rekker å bli særlig godt kjent.

Jeg har mange forestillinger om hvordan "drømmedama" er, men jeg tenker at det er nettopp forestillinger, og at jeg godt kan komme til å møte noen som ikke oppfyller fantasi-idealet som jeg vil like godt.

Hobbysosiolog som jeg er har jeg lagd en modell som deler opp hvilke krav man kan sette til en partner i tre nivå

Nivå 1: Krav.

Dette kan være ting som:

- Ikke sterkt avvikende utseende eller kroppsform

- Fravær av alvorlig psykisk eller somatisk sykdom, funksjonshemming eller rusproblematikk.

- Ferdig med tidligere forhold

- En viss evne og vilje til å opptre ansvarlig utifra egen livssituasjon og økonomi.

Rasjonelt sett kan det jo være lurt å ha slike krav, og jeg tror mange kvinner håndhever disse sterkt. Jeg vil tro det er mange som ikke oppfyller alle disse kriteriene som er i gode parforhold.

Disse kriteriene brukes til å sortere ut de man ikke har godt av å innvolvere seg med.

Nivå 2: Preferanser.

Her handler det mye om felles verdier og personlighet, og felles aktiviteter og interesser.

Nivå 3: Forestillinger.

Jeg ser for meg ei lita søt jente fra Nord-Norge eller Vestlandet med brunt eller rødt hår, lite sminke og musulløs kropp

Feilen jeg tror mange gjør, er å ikke lete bredt nok. De ser spesifikt etter noen som kan oppfylle både krav, preferanser og forestillinger, og er raske med å forkaste de som ikke gjør det. Mer hensiktsmessig ville det kansje være å bruke tid på å bli kjent med også de som ikke passer inn helt i hva man har tenkt seg, spesielt ved å se bort ifra kravene på høyere nivå.

... eller er dette bare tøys. Hva tror dere?

[Gjest GreenSky]

Både og. Jeg har krav/forventninger, men det skjer at jeg faller for en fyr som ikke tilsvarer kravene/forventningene likevel.

Mener forøvrig at det ikke er noe i veien med krav - heller oppleve sjelden kvalitet enn ofte kvantitet.

[Gjest Pecado]

Jeg har masse krav. Hun skal være pen, søt, sjarmerende, morsom, en herlig person osv. Men vanskeligst av alt krever jeg at jeg må bli forelska. Er som oftest der det stopper.

[Gjest gjest1]

Mye fornuftig her!

Det med 'forestillinger' er roten til det onde i min situasjon (grunnen til at jeg sliter med å finne interessante menn). Aaargh.... det er så vanskelig å åpne seg opp for mennesker man i utgangspunktet er skeptiske til. Og jeg har tusenvis av fordommer mot alle som ikke ser ut som akkurat det bilde jeg har dannet meg i hodet av drømmemannen, og drømmemannen kommer gradvis høyere og høyere opp på pidestallen...

[Gjest Ananas]

Grønnsky/Pecado: Det jeg mente å skrive om, er krav man setter i partnerjakta før man kommer til det punkt der man blir forelska eller opplever veldig god kjemi. Er man der, så er man på en måte "framme". Men hva bestemmer hvor mye innsats vi legger i å undersøke mulighetene for et romantisk forhold, med noen man ikke kjenner godt?

[Gjest GreenSky]

Da vet jeg ikke helt om jeg forstår hva du mener. Klart jeg har krav, men det er ikke absolutte krav. Kan være fleksibel, jeg. Men det er ikke slik at jeg sjekker opp en person jeg instinktivt vet ikke vil passe sammen med. Det er bortasta tid for begge.

[Gjest Kvaksen]

Jeg skal ihvertfall begynne å tenke litt mer fornuftig ved valg av partner og ikke la meg rive med av følelser. De jeg forelsker meg hodestups i er rett og slett ikke bra for meg, tragisk nok. Nå ser jeg etter en mer solid A4 type som er jovial, snill, trygg og morsom i stedet for de "kunstner"-dustene jeg pleier å falle for. De er det bare rot og tull med, aldri har de penger og ikke holder de avtaler. Vil ikke ha flere sånne nå!

[Gjest gj]

- Har gående en diskusjon med venninna mi om akkuratt dette.

Hun mener at man i utgangspunktet skal gi alle en sjanse, hun prater med kreti og pleti når vi er ute på byn.- Jeg, derimot, vil ikke kaste tiden bort på kandidater jeg anser som "håpløse"- dvs fulle, innpåslitne og tydeligvis på sjekkern.- Sist vi var ute, ble hun huket av en utagerende drita full fyr som kjøpte rose til henne osv. - Etter en stund kom hun bort til meg og sa at "nei, det var en skikkelig tulling"........jamen, det kunne jeg sagt forlengst,liksom. - Hun er ute etter ett forpliktende forhold for å ha sagt det.

Og det samme gjentar seg omtrent hver gang vi er ute. Hun mener at jeg er altfor tilbakeholden og:- "ikke rart at du aldri treffer noen"-.

Må jeg virkelig "kysse alle disse drita froskene"...?

[Gjest Betty Boop]

Jeg, derimot, vil ikke kaste tiden bort på kandidater jeg anser som "håpløse"- dvs fulle, innpåslitne og tydeligvis på sjekkern.

Må jeg virkelig "kysse alle disse drita froskene"...?

←

Må jo si jeg skjønner tankegangen din. Så spørsmålet blir kanskje først å fremst hvor vi eventuelt treffer edrue, oppegående karer uten forventninger?

Ananas.

Kriteriene over er i grunnen de som gjør at jeg løper i motsatt retning også. Dersom folk er edrue, hyggelige og omgjengelige og absolutt ikke oppleves pågående, da gir jeg dem en sjanse. Pen fremferd er m.a.o. alfa og omega. Ellers forsvinner jeg fortere enn ånden i lampen.

Har egentlig aldri hatt noe bilde på hvordan en fyr "bør" se ut. Man lar seg sjarmere av et varmt blikk eller et skjevt smil i et fjes som kanskje ellers virker merkelig møblert for et annet menneske. Og det er ingenting merkelig i det. Smaken er bare forskjellig.

Forøvrig er jeg enig med Pecado, det er ikke lett å forelske seg, for da er det plutselig mye som skal falle på plass. Den lista blir for lang, så den skal jeg ikke skrive ned. Men det går ikke på krav til han, men på krav til i hvilken grad vi matcher hverandre som mennesker.

[minienthe]

har egentlig få preferanser for at jeg skal falle for en gutt, tre stykker for å være korrekt.

han må være høyere en meg, tynn/slank og ha orden på sin egen økonomi.

bortsett fra dette så er jeg ganske åpen tror jeg, har falt for lyse, mørke, kuntnertyper, banktyper, langhårede, korthårede etc.

[Helene]

Jeg har masse krav. Hun skal være pen, søt, sjarmerende, morsom, en herlig person osv. Men vanskeligst av alt krever jeg at jeg må bli forelska. Er som oftest der det stopper.

←

Sjarmerende dekker mye ang utseende, men må bli forelska, og det skjer jo aldri...

[Gjest Ananas]

han må være høyere en meg, tynn/slank og ha orden på sin egen økonomi.

←

Med orden på egen økonomi mener du da at han klarer å forsørge seg selv og betale regningene sine i tide? Eller vil du ha en som er rik, og utelukker for eksempel en som er uføretrygda?

Det med kroppsfasong er det jeg kaller nivå 3 forestillinger. Er dette rasjonelle krav du setter for deg selv, eller er det slik at du bare ikke kan utvikle følelser for noen med mage eller som er lavere enn deg?

[Gjest Gjest]

Jeg ville aldri ha hatt en som var/er trygdet!

[Laina]

Partnerjakta? Er det slik at dere som "jakter" på en partner ser etter denne i alle mennesker dere møter av rett kjønn, og at dersom vedkommende ikke kvalifiserer som partner, er de uegnede i livene deres?

Jeg er singel, og har vel innerst inne et ønske om å treffe drømmemannen, men jeg leter ikke etter ham. Noen ganger treffer jeg interessante menn, men det er ytterst sjelden jeg føler et kick ved første møte. Mennene kan være svært interessante mennesker, og jeg har fått mange gode kamerater på den måten. Enkelte har blitt utforsket videre og bredere enn andre fordi de kanskje har hatt en sterkere tiltrekningskraft på meg. Men man ser jo etter en stund om tiltrekningen er der eller ikke. Er den det, kan det ende med forelskelse. Er den ikke, kan det ende med vennskap. Og innimellom treffer man rene idioter som ender med enveisbillett ut av livet...

Men denne "partnerjakta" har jeg aldri forstått meg på...

[Gjest Ananas]

Partnerjakta? Er det slik at dere som "jakter" på en partner ser etter denne i alle mennesker dere møter av rett kjønn, og at dersom vedkommende ikke kvalifiserer som partner, er de uegnede i livene deres?

Jeg er singel, og har vel innerst inne et ønske om å treffe drømmemannen, men jeg leter ikke etter ham.

←

Det virker som det du gjør bare er å være i det sosiale rom uten å opptre strategisk for å øke sjansene for å treffe partner.

Jeg tenker på å være mer aktiv, ved å bruke tid og ta initiativ slik at sjansen for å treffe noen man kan passe med øker. Det kan bety å bruke kontaktsteder på nettet, å oppsøke sosiale sammenhenger der det er mange kandidater og generelt sett være på hugget ovenfor de man treffer av motsatt kjønn.

Skal det bli effektivt må man nødvendigvis sortere og ta valg om hvem av de man treffer man ønsker å bli bedre kjent med, for eksempel ved å invitere på date. Og da blir spørsmålet hvilke kriterier man bruker for å bestemme seg for hvem man vil bruke mer tid på å bli kjent med, og hvem man ikke vil bruke mer tid på.

Og det trenger ikke være noen motsetning mellom det å være på utkikk etter kjæreste og å få venner av motsatt kjønn.

[Gjest Gjest]

Jeg er en av de heldige /tydeligivs) som bare vet med en eneste gang når jeg har "mannen i mitt liv" som jeg vil gifte meg med - foran meg.

Men som kvinne vet jeg at mannen i mitt liv må være enig i det, dvs. jeg må kvinnen i hans også. Jeg gjør meg tilgjengelig og viser litt interesse (diskret) så er det hans oppgave å jakte på meg og ville kapre meg.

Skjer ikke det vil jeg likevel ha et rikt alene-liv

[Gjest Ananas]

Til siste gjest:

Det du skriver forundrer meg. En ting er at du vil forholde deg passivt til menn du synes er interessante og ikke ta initiativ, noe jeg synes er en utrolig lite hensiktsmessig handlingsmåte. Men så også at du ser ut til å blokkere for annet enn kjærlighet med første blikk - og hvor mange opplever det?

[Gjest Betty Boop]

Jeg er en av de heldige /tydeligivs) som bare vet med en eneste gang når jeg har "mannen i mitt liv" som jeg vil gifte meg med - foran meg.

←

Det er ikke å være heldig, det kan være en forbannelse.

[Gjest Gjest]

Til siste gjest:

Det du skriver forundrer meg. En ting er at du vil forholde deg passivt til menn du synes er interessante og ikke ta initiativ, noe jeg synes er en utrolig lite hensiktsmessig handlingsmåte. Men så også at du ser ut til å blokkere for annet enn kjærlighet med første blikk - og hvor mange opplever det?

←

Vel, jeg blokkerer ikke for det. Jeg blir gjerne kjent med folk først da. Noen ganger har man jo ikke noe valg faktisk: en kollega, en sjef, en nabo, en festdeltaker, osv. mange av dem treffer man så mange ganger og snakker med dem at man danner seg et inntrykk av dem.

Noen av dem kan virke mer lovende enn andre og vips, så har man en viss styring på hvem som er aktuelle eller har potensiale til å gå eventuelt videre med (hvis det er ønsket/målet).

Eller man møter noen tilfeldig og liker umiddelbart den andre. Det kalles personlig kjemi og mange "bare vet" hva som er aktuelt å gå videre med (magefølelsen forteller mye).

Jeg tar selvfølgelig initiativ. Min siste samboer ble sammen med meg fordi jeg gikk bort til ham på fest og tok store initiativ.

Men, som en bereist singel kvinne på over 30, er jeg av den oppfatning av at det er absolutt lov å ha sine standarder og krav, bare de er realistiske. Jeg mener ganske så bestemt at det er mannen som hovedsaklig sett bør jakte på kvinnen. Jeg finner meg selv i en merkelig situasjon når jeg som kvinne må forklare norske menn at de må huske på å jakte. Det er menns oppgave å jakte, ikke motsatt.

Jeg synes altså mange menn i Norge er late og passive, fordi de overlater så mye til kvinnene på dette området. Jeg hører syting, klaging og hjelpesløshet innen området sjekking/kvinner/menn. Det holder ikke i det hele tatt og jeg blåser i hva jeg måtte gå glipp av fordi jeg ikke ber en mann ut på "kaffe". Hvis han ikek er mann nok til å invitere meg ut selv har ikke jeg bruk for ham.

(Klart man kan vri dette til å si at jeg ikek er kvinne nok til å be med ham ut...men det blir feil for meg, jeg mener definitivt at det ermannens oppgave å jakte).

[Gjest Ananas]

Til gjesten: Ja nå forstår jeg mer om hvordan du tenker og synes ikke du er rar eller opptrer lite hensiktsmessig lenger.

Dette med kjønnsrollemønster kan jo bikke begge veier, det er ikke sikkert du er interessant for de mennene som ikke tar initiativ mot deg.

Jeg ønsker meg ikke en partner med ditt syn på kjønnsrollemønster.