Enda en post om ulik sexlyst

[AnonymBruker]

Jada, jeg vet det blir mange poster om ulik sexlyst, men det kan virker som om det er et stort problem rundt forbi.

M47, vært sammen/gift i snart 30 år. Vi er vel et klassisk eksempel på ulik sexlyst; det gikk bra første åra, så kom barna og det meste forsvant. Jeg vil, hun ikke. Vi har snakket om det, vært i terapi, men lite hjelper. 

Mine initiativ (masing som hun kaller det) ble et problem for oss. Så vi ble enige om at jeg skulle slutte med det, og at det kun er hun som skal ta initiativ til sex, når hun har lyst. Hun ønsker også å begrense fysisk kontakt ellers, fordi jeg responderer på det. 

Jeg brukte noen år på å få til det. I begnnelsen tenkte jeg dårlige tanker om henne for å få "avsmak", men det måtte jeg slutte med, fordi det virket alt for godt. Så taktikken min etterpå har vært å unngå å utsette meg selv for fristelse; legge meg før henne, stå opp før henne, unngå situasjoner hvor jeg ser henne naken osv.

Jeg synes selv jeg har blitt riktig flink. Jeg tar aldri initiativ til sex lengre. Prøver å vie henne så lite fysisk oppmerksomhet som mulig. 

Men årene går og ting endrer seg. Jeg har en ansvarsfull jobb og jobber normalt 50-60 timer i uka. Det er ikke til å unngå at hodet fylles med jobb etter man har lagt seg. Så har det alstå skjedd noen ganger siste året at hun har tatt initiativ, men jeg rett og slett ikke greid å skru om hodet. Pluss at jeg har også blitt litt fed up av at så raskt hun sier hopp, så skal jeg hoppe. Jeg har avslått henne. 

Dette er en seier for henne. For dette bruker hun plutselig mot meg. Nå har jeg lagt meg skuffet 99% av kveldene i 25 år, og nå skal hun alstå innta offerrollen etter en håndfull hendelser. 

Det er også en tendens til at hennes sexlyst kommer etter litt alkohol. Det sliter jeg med, fordi hun blir så vulgær. Jeg føler sexen blir dårlig når vi har drukket litt, og ønsker derfor ikke "bruke opp muligheten" på noe som blir dårlig. 

Så ja, hva skal man si? Livet går sin gang, alt for raskt mot en tid og alder hvor sex ikke har samme rolle. Jeg føler jeg står igjen  på perrongen og toget går, uten at jeg egentlig har fått leve og føle et av samlivets største gleder. 

Så ja, hva kan man si.

Anonymkode: 815f5...3c8

[Ava Mae]

Har dere søkt hjelp hos sexolog? Det høres ut som om de tiltakene dere selv satte i gang rett og slett gjorde ting vondt verre og at dere trenger hjelp til å nøste dere ut av dette. Det fremstår også for meg som om dere har en tendens til å gjøre ting langt mer komplisert enn det de trenger å være og da blir det til slutt fryktelig innfløkt. Søk hjelp 👏

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Ava Mae said:

Har dere søkt hjelp hos sexolog? Det høres ut som om de tiltakene dere selv satte i gang rett og slett gjorde ting vondt verre og at dere trenger hjelp til å nøste dere ut av dette. Det fremstår også for meg som om dere har en tendens til å gjøre ting langt mer komplisert enn det de trenger å være og da blir det til slutt fryktelig innfløkt. Søk hjelp 👏

Som det står i innlegget; terapi er forsøkt. 

Anonymkode: 815f5...3c8

[AnonymBruker]

Jeg har mindre og mindre tro på mennesket som monogamt. Kom deg ut og få deg ei elskerinne. Lev mens du lever.

Jeg «er» kona di. Vi har det helt likt. Jeg har bedt mannen min om å komme seg ut og leve, jeg vil ikke være den som fratar han et lidenskapelig sexliv. Hvis kona di ikke går med på det, si du gjør det likevel, eller gå fra henne.

Anonymkode: 36c96...f3e

[AnonymBruker]

Pass deg for en livskrise nå. Du jobber trolig mye mer enn det som gjør deg lykkelig, og du har ikke støtte og plussaktiviteter på hjemmebane. Det kan fort føre til at du møter kjellerveggen. 

Det bor en bitterhet i dere begge, og jeg skjønner ikke hvorfor dere skal tvære med å bo sammen? 

Anonymkode: 9f985...4cc

[AnonymBruker]

Når du jobber så mye så føler vel ikke kona di at dere er nok sammen til at hun føler det samholdet man må føle for å få lyst på sex i et langt forhold. Du blir nærmest som en fremmed. Og så skal denne fremmede drive å klå og ha sex på kvelden, når dere nesten ikke har utvekslet et eneste ord iløpet av dagen...

Og du kan umulig ha tatt ditt ansvar for barn og husarbeid slik hun har måttet gjøre for at du skal kunne jobbe så ekstremt mye? Det kan ha gjort at hun føler seg som hushjelpen og nannyen din og da ønsker hun ikke å være hora di også.

Anonymkode: a86d3...792

[Fremmed fugl]

Hvilket må har du, hun og dere med forholdet. Er vel der dere skal starte.

[Druid]

Dette blir ikke bedre.

Jeg vet ikke hvor gamle de andre ungene er, men dere har ikke et utgangspunkt som er enkelt å reparere.

En separasjon utløser uansett en del reaksjoner, så beste utfall er at dette skaper et nytt perspektiv hos begge. Men ellers ser jeg bare et avsluttet samliv her.

[Friluftsmann70]

Tror dette er ekstremt vanlig, og mange måter å løse det på. 

En som dere har gjort, funker svært dårlig. 

En å åpne opp om å ha andre, elskerinne. Hva tenker hun om det? 

Elskerinne uten å være åpen om det. 

Føler på mange måter likhet med deg, men jeg ønsker ikke å våkne når det er for sent. Har forsøkt oss med ulike samtaler og endre mønster. 

Diskutert andre personer, har fått mulighet til å treffe andre kvinner. Gode opplevelser, men samtidig en følelse av at det ikke er helt greit. 

At til tross for en åpenhet og tillatelse  så er det kanskje tross best å gjøre det i skjul. 

Jeg vil kjenne pulsen i livet, kjenne at jeg lever. Nyte livet, 

[Flintis]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jada, jeg vet det blir mange poster om ulik sexlyst, men det kan virker som om det er et stort problem rundt forbi.

M47, vært sammen/gift i snart 30 år. Vi er vel et klassisk eksempel på ulik sexlyst; det gikk bra første åra, så kom barna og det meste forsvant. Jeg vil, hun ikke. Vi har snakket om det, vært i terapi, men lite hjelper. 

Mine initiativ (masing som hun kaller det) ble et problem for oss. Så vi ble enige om at jeg skulle slutte med det, og at det kun er hun som skal ta initiativ til sex, når hun har lyst. Hun ønsker også å begrense fysisk kontakt ellers, fordi jeg responderer på det. 

Jeg brukte noen år på å få til det. I begnnelsen tenkte jeg dårlige tanker om henne for å få "avsmak", men det måtte jeg slutte med, fordi det virket alt for godt. Så taktikken min etterpå har vært å unngå å utsette meg selv for fristelse; legge meg før henne, stå opp før henne, unngå situasjoner hvor jeg ser henne naken osv.

Jeg synes selv jeg har blitt riktig flink. Jeg tar aldri initiativ til sex lengre. Prøver å vie henne så lite fysisk oppmerksomhet som mulig. 

Men årene går og ting endrer seg. Jeg har en ansvarsfull jobb og jobber normalt 50-60 timer i uka. Det er ikke til å unngå at hodet fylles med jobb etter man har lagt seg. Så har det alstå skjedd noen ganger siste året at hun har tatt initiativ, men jeg rett og slett ikke greid å skru om hodet. Pluss at jeg har også blitt litt fed up av at så raskt hun sier hopp, så skal jeg hoppe. Jeg har avslått henne. 

Dette er en seier for henne. For dette bruker hun plutselig mot meg. Nå har jeg lagt meg skuffet 99% av kveldene i 25 år, og nå skal hun alstå innta offerrollen etter en håndfull hendelser. 

Det er også en tendens til at hennes sexlyst kommer etter litt alkohol. Det sliter jeg med, fordi hun blir så vulgær. Jeg føler sexen blir dårlig når vi har drukket litt, og ønsker derfor ikke "bruke opp muligheten" på noe som blir dårlig. 

Så ja, hva skal man si? Livet går sin gang, alt for raskt mot en tid og alder hvor sex ikke har samme rolle. Jeg føler jeg står igjen  på perrongen og toget går, uten at jeg egentlig har fått leve og føle et av samlivets største gleder. 

Så ja, hva kan man si.

Anonymkode: 815f5...3c8

Hun er ferdig med deg nå. Eller egentlig for 25 år siden. Du er ikke attraktiv nok og dere avskjærer hverandre muligheten til å ha et sexliv.

Har dere andre grunner til å være sammen kan dere åpne forholdet så hun kan ha litt sex ihvertfall. 

Om ikke det er noe som holder dere tilbake så er det mye bedre å være singel uten sex enn i et sexløst forhold.

[AnonymBruker]

Dette forholdet deres er ikke bra for noen av dere. Hvorfor er dere fortsatt sammen? Er det ikke bedre å gå hvert til sitt? 

Anonymkode: f1661...200

[AnonymBruker]

Du sier at du har skapt avstand og at det har fungert. Det kan være en stor del av problemet. Hun kjenner kanskje avskyen din, og det øker ikke akkurat sexlysten. Akkurat som masing.

Men jeg har som erfaring at jo mer sex en har, jo mer lyst har man. Og jo sjeldnere man har sex, jo mer går lysten i dvale. Det som for MIN del øker lysten igjen, er å være kosete igjennom dagen. Flørte litt. Komme med komplimenter. Søke nærhet i stedet for avstand. Ikke vær redd for å få lyst og bli avvist. Skulle det skje så kan du jo tilfredsstille deg selv uten å si noe om det til henne. Bare det at hun kan si nei etter kos og oppleve at du ikke blir fornærmet eller sur vil gjerne mykne henne opp litt. Pøs på med komplimenter og tilby massasje uten å forplikte henne til sex. Tenker dette vil varme dere begge opp, og både sexlivet og kjærligheten vil bli bedre. Forhåpentligvis. 

Det er ofte mer effektivt å fokusere på det gode i stedet for det negative. I stedet for å prøve å fjerne det som er dumt,, så bare pøs på med det positive, så vil det negative måtte vike plass for det positive etterhvert ❤️ 

Anonymkode: eb828...be0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du sier at du har skapt avstand og at det har fungert. Det kan være en stor del av problemet. Hun kjenner kanskje avskyen din, og det øker ikke akkurat sexlysten. Akkurat som masing.

Men jeg har som erfaring at jo mer sex en har, jo mer lyst har man. Og jo sjeldnere man har sex, jo mer går lysten i dvale. Det som for MIN del øker lysten igjen, er å være kosete igjennom dagen. Flørte litt. Komme med komplimenter. Søke nærhet i stedet for avstand. Ikke vær redd for å få lyst og bli avvist. Skulle det skje så kan du jo tilfredsstille deg selv uten å si noe om det til henne. Bare det at hun kan si nei etter kos og oppleve at du ikke blir fornærmet eller sur vil gjerne mykne henne opp litt. Pøs på med komplimenter og tilby massasje uten å forplikte henne til sex. Tenker dette vil varme dere begge opp, og både sexlivet og kjærligheten vil bli bedre. Forhåpentligvis. 

Det er ofte mer effektivt å fokusere på det gode i stedet for det negative. I stedet for å prøve å fjerne det som er dumt,, så bare pøs på med det positive, så vil det negative måtte vike plass for det positive etterhvert ❤️ 

Anonymkode: eb828...be0

Mye enig, men jeg vil advare mot første setning i andre avsnitt. For min del var det motsatt. Jo mer sex jeg hadde, jo mer avskydde jeg det. Skikkelig. Nå har det blitt til aversjon, og da særlig mot han. Det har gått skikkelig galt. 

Anonymkode: 36c96...f3e

[AnonymBruker]

Mann på 50 her. Jeg kunne ha skrevet ditt innlegg. Så lik er din situasjon min. Det eneste som har fungert her er at jeg kutter av den følelsesmessige tilknytningen til henne (da har jeg det også bedre) , inntar en holdning om at jeg ikke trenger henne (og virkelig føler det), ikke godtar hennes humørsvingninger og setter henne på plass. Jo mer jeg kutter henne av og  jo mindre hun føler at hun «har» meg, jo mer vekkes hennes sexlyst. Det er noe veldig galt med mange kvinners seksualitet, dette er ikke et ukjent mønster og det er usunt. Jeg kunne ønske at det var mulig for en mann, for meg, å være meg selv. Det vil si at jeg er åpen og sårbar, og at jeg kan fortelle min kvinne at jeg elsker henne, at jeg er hennes, og likevel kunne ha sex med henne. 

 

Anonymkode: 80ac2...f38

[AnonymBruker]

Flintis skrev (2 timer siden):

Hun er ferdig med deg nå. Eller egentlig for 25 år siden. Du er ikke attraktiv nok og dere avskjærer hverandre muligheten til å ha et sexliv.

Har dere andre grunner til å være sammen kan dere åpne forholdet så hun kan ha litt sex ihvertfall. 

Om ikke det er noe som holder dere tilbake så er det mye bedre å være singel uten sex enn i et sexløst forhold.

Dere som sier at det er bedre å være singel enn i et sexløst forhold: Gjelder det også hvis du får en alvorlig sykdom, la oss si MS, ALS eller kreft og vil trenge hjelp med alt? Sex er viktig, men et forhold er mer enn det. 

Anonymkode: 80ac2...f38

[AnonymBruker]

Jeg levde i et forhold hvor han sluttet å ha lyst , og trakk seg mer og mer unna i alle situasjoner.
En liten stund tenkte jeg at jeg kunne ha levd med lite sex, dersom jeg hadde fått annen fysisk nærhet og anerkjennelse. Jeg fikk ikke det heller, og de gangene vi faktisk hadde sex så hadde han slutta å ta hensyn til mine behov. Til slutt var det uaktuelt, og jeg avslutta forholdet. Det var sårt med småbarn i hus, men det var iskaldt. Bodde i hver vår del av huset.

Nå har jeg et seksuelt forhold til en mann som bor i et sexløst forhold, og det er en lykkelig løsning for alle.

Anonymkode: 8120c...7f4

[AnonymBruker]

Det virker jo som forholdet er grunnleggende usunt og mer en maktkamp som går i hennes favør, enn noe som har noe med kjærlighet å gjøre? Hvorfor ønsker dere fortsette dette forholdet? Har dere overhodet noe positivt igjen for det? 

 

Anonymkode: 000e5...b1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Mye enig, men jeg vil advare mot første setning i andre avsnitt. For min del var det motsatt. Jo mer sex jeg hadde, jo mer avskydde jeg det. Skikkelig. Nå har det blitt til aversjon, og da særlig mot han. Det har gått skikkelig galt. 

Anonymkode: 36c96...f3e

Ja, jeg mente altså ofte FRIVILLIG sex hvor begge to har lyst, ikke pliktsex

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Nå har jeg et seksuelt forhold til en mann som bor i et sexløst forhold, og det er en lykkelig løsning for alle.

Anonymkode: 8120c...7f4

Eksen min sa til elskerinnen sin at vi hadde sluttet å ha sex "for lenge siden". Vi hadde sex flere ganger i uken (har 2 småbarn og full jobb, og det blir lite søvn, så jeg hadde rett og slett ikke overskudd til å holde på halve natta hver dag). Så at de har et sexløst forhold er jo løgn#1 til elskerinner. Trolig får han plenty av både deg og samboeren. Men for all del, kan jo hende at han snakker sant og at de faktisk har et åpent forhold pga hennes manglende lyst på han.

Anonymkode: eb828...be0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mye enig, men jeg vil advare mot første setning i andre avsnitt. For min del var det motsatt. Jo mer sex jeg hadde, jo mer avskydde jeg det. Skikkelig. Nå har det blitt til aversjon, og da særlig mot han. Det har gått skikkelig galt. 

Anonymkode: 36c96...f3e

Akkurat det samme har jeg opplevd. Jeg trodde på påstanden om at «sex avler sex» i mange år, og hadde pliktsex for å forsøke øke sexlysten min i 5-6 år. Akkurat som deg, opplevde jeg at det motsatte skjedde. Pliktsexen fikk meg etter hvert til å mislike all form for fysisk nærhet og kos (fordi kroppen min assosierte det med sex), og nå har det dessverre gått så langt at det har utviklet seg til tidvis aversjon mot mannen min.

Så mitt råd til alle som sliter med sexlyst er å i hvert fall, ikke under noen omstendigheter, å tvinge seg selv til sex når man kjenner at man egentlig ikke vil. Jeg tror det er nesten det aller dummeste man gjør, og det skader garantert mer enn det gagner.

Anonymkode: 6974b...b06

[AnonymBruker]

Jeg tror dere skled fra hverandre for mange år siden.

Om du og kona holder sammen eller om dere går fra hverandre er det en ting jeg tror du bør vurdere, for din egen del.

Når du sier at du jobber 50-60 timer i uka, så betyr det 12 timer fem dager i uken, eller 10 timer seks dager i uken. Har du holdt på slik i mange år, så antar jeg at du ikke har kunnet bidra mye hjemme og med ungene, at det aller meste har falt på din kone. Selv om hun ev. har vært hjemmeværende, så skaper dette fraværet en distanse som svært mange forhold ikke overlever, fordi det blir vanskelig å ta vare på nærheten og kjærligheten i et slikt forhold. Man blir mer to personer som lever i samme hus, deler på utgifter, men utover det nærmest lever hver sine liv.

Jeg mener ikke dette som en kritikk av deg, men jeg tror det for de fleste er fakta. Eller kanskje rettere sagt, fakta for den i forholdet som føler seg alene i forholdet. Som regel er det den som har hovedansvaret for hjem, barn, det tredje skiftet.

På meg virker det som om forholdet deres har vært over lenge. Du hadde ikke greid å distansere deg så følelsesmessig fra henne om du brydde deg like mye om henne som du en gang gjorde. Samme med henne. Nå bruker hun også noen få ganger med din manglende sexlyst mot deg. Mitt inntrykk er at dere bare ligger i hver deres skyttergrav, holder en slags stillingskrig, ingen vil ta på seg skylden for å oppløse ekteskapet. Og kanskje er dere også litt for glad i det materielle og statusen dere har opparbeidet dere sammen?

Jeg tror dere må begynne å bli ærlige med hverandre. Har du noen gang tenkt gjennom hva som skjedde da hun fikk mindre sexlyst? For de fleste kvinner, som ikke sliter med fysisk eller psykisk helse, så skjærer det seg når man føler man ikke blir sett, at man blir tatt for gitt, at man er alene i forholdet, at man stadig må være den som "maser" for å få partneren til å bidra i forholdet og familien. Har du noen gang spurt henne hva som skjedde - ikke slik at hun oppfatter det som kritikk, men som et åpent spørsmål hvor du viser at du er oppriktig interessert i svaret og villig til å lytte til det hun sier og reflektere over det? Har du noen gang spurt henne (og deg selv) hva hun (du) trenger i forholdet? Har du reflektert over hvordan hun bidrar i forholdet, og hvordan du bidrar i forholdet? Har du spurt deg selv om du tror dette ekteskapet kan reddes, eller om du egentlig er ferdig med det? Har du spurt henne om det samme?

Uansett hva som skjer med deg og henne, enten dere holder sammen eller om du blir singel så tror jeg du må ta et oppgjør med deg selv, om du ønsker å miste så mye av livet ellers for å jobbe så mye. For om du fortsetter å jobbe like mye som nå, da tror jeg det blir vanskelig å få en ny samboer. Du kan kanskje få en elskerinne eller en kvinne som ønsker å være særboer, men det er få som gidder leve i et forhold og være så alene i forholdet. Igjen, ikke kritikk av deg, men jeg tror du må vurdere dette enten ekteskapet fortsetter eller ikke, for din egen del. Er det verdt det å jobbe seg ihjel og gå glipp av tid med dine nærmeste?

Jeg tror dere begge to er "skyldige" i at forholdet er som det er i dag, den avstanden dere har er skapt sammen. Dere må bli ærlige med hverandre nå for å finne ut hvor veien går videre, om det er sammen eller hver for dere.

Anonymkode: ed871...afe