Noen som er foreldre/ søsken til er barn med lettere psykisk utviklingshemming?

[AnonymBruker]

Hvordan fungerer barnet i Bhg/ skole, hjemme, blant venner o.l? Går det an å ha en «normal» samtale med barnet? For deg med eldre barn, hvordan opplever du utviklingen? 
 

har selv er barn som oppfyller kriteriene for en slik diagnose. Lurer bare på hvordan livet blir fremover både barnet og oss som foreldre..

Anonymkode: e1737...092

[tussi84]

Min søster er lettere psykisk utviklingshemmet. Vi er begge voksne nå, men for hennes del er alderen hennes bare et tall. I Modenhet er hun som en 11/12 åring, og slik har det vært i mange år.

Hun bor fortsatt hjemme hos foreldrene våre og har passert 30 års alder. Hun har ingen interesse av å skaffe seg egen bolig, hverken eie eller leie og har heller ingen venner dessverre. Hun er heller ikke interessert i å dra på arenaer eller feks drive med hobbyer der hun kam møte noen andre. Eneste sosiale omgangen hun har er med familien, og da stort sett foreldrene våre.

Mye av grunnen til at hun ikke har fått venner, er dessverre pga tilstanden hennes. Folk på hennes alder er stort sett i den alderen de er i, mens min søster er som sagt 12 år i modenhet. Hun forstår derfor ikke dem, og de forstår ikke henne. Slik var det gjennom alle årene på skolen også, da hun i modenhet hang flere år bak de andre. Hun har aldri hatt kjæreste, og har ingen interesse av det heller.

Boevne har hun heller ikke. Hun samler på ting, også søppel til tider. Rommet hun bor på er overfylt av det meste, og det har ikke vært gjort rent på lenge. De siste årene har hun også begynt å slurve med hygienen, og det kan gå 2-3 uker mellom hver gang hun dusjer selv om foreldrene ber henne gå i dusjen oftere. De har gått ofte så langt og sagt at hun lukter, men hun forstår det på en måte ikke.

Det går Ann å føre samtale med henne om diverse temaer, men er det noe hun ikke liker som gjelder henne som person så går hun ofte på rommet og furter/gjemmer seg. Akkurat som et lite barn kunne funnet på å gjøre I protest. 

Hun klarer ikke å ha flere baller i lufta samtidig, og ser ikke nødvendigvis hensikten med ting hun gjør i sammenheng med noe. Hun Ble ufør allerede som 20 åring pga psykisk utviklingshemming, da hun aldri kan klare å være i ordinært arbeid.

Når alt det er sagt så er hun flink til å vise omsorg for andre, er praktisk anlagt og fungerer i Hverdagen til det meste ellers. Hun klarer feks fint betale regninger, ha ansvar for matlaging eller passe et barn noen timer. Hun er også flink til å følge opp sin egen fysiske helse og helse avtaler når det er noe.

MEN, uansett lettere psykisk utviklingshemmede er forskjellige. Modenhetsnivået er en 11-12 åring uansett, men alt det min søster sliter med trenger ikke nødvendigvis å gjelde andre. Det jeg derimot kan si er at sannsynligheten for at vedkommende aldri kan fungere i ordinært arbeidsliv som voksen er veldig stor.

Det kan også være at vedkommende vil flytte ut, men må bo i tilpasset bolig fra kommunen for å feks få hjelp til diverse. Andre derimot blir i barndomshjemmet helt til foreldrene dør, og da er det søsken eller andre slektninger som måtte får Ansvaret for vedkommende. I vårt tilfelle så tærer det på mine foreldre at de har en på 30+ som bor hjemme, men de klarer heller ikke å kaste hun ut fordi hun ikke har noen andre enn dem.

På en eller annen måte vil en med lettere psykisk utviklingshemming være mer avhengig av hjelp fra foreldrene og andre pårørende både som barn og voksen enn det en frisk person ville ha vært.  Og for all del vedkommende må unngå å få barn, for da blir barnet tatt vekk med engang. Et barn kan ikke oppdra barn. 

noe mer du lurer på så spør gjerne 

[AnonymBruker]

Hadde en i klassen min med diagnosen på barne/ungdomsskole. Grei fyr, men mangler evnen til å forstå de fine nyansene i de sosiale kodene. Ser han i dag jobber på prima og har samboer, de har også fått et barn, men det er noen andre i familien som har omsorgen. De har en liten hund og et nettverk av andre med lignende diagnoser rundt seg. Kan leve et veldig fint liv, selv om det nok helt sikkert er utfordrende i skolen når en står «alene». Sjekk ut Hop Stars på tv 2 play. En del av dem som har lettere pu men er superflinke i sport og har diverse enkle jobber. 

Anonymkode: fe08f...f71

[AnonymBruker]

Her vil det variere stort. Kjenner en dame på rundt 60. Bor i kommunal bolig. Ikke noe bofelleskap, men leid bolig fra kommunen. Har økonomisk verge. Får «ukepenger» hun bruker opp med en gang. Hun kaller seg selv for psykisk utviklingshemmet, «hemmet i hodet», og «lillebo». Aner ikke om det er noe hun er oppdratt med, om hun sier sånn om seg selv som et forsvar så ikke andre gjør det eller annet. Jeg har ikke følt for å spørre henne så direkte om det, men alderen tilsier jo at hun dessverre har vokst opp i en tid der hun nok kan ha møtt på sitt 💚 Rekker glatt tunge til folk og sier hun er «hemmet i hodet». Hun klarer personlig hygiene selv uten problemer, og kommer seg ut osv. Noe uryddig hjemme og må ha litt hjelp der. Har også støttekontakt. Døde foreldre, og nærmeste nettverk er hovedsaklig de som er ansatt for å hjelpe og de få hun har i lignende situasjon rundt seg. Kan fint føre en vanlig samtale, men merker hun er redusert på sitt vis. Om en ser henne på gaten er det ingenting som tilsier at det skal være noe ekstra med henne, og om hun kjenner på at hun ikke «når helt opp», men det er usynlig det hun sliter med så kan det også være en grunn for at hun er så direkte om seg selv. 
 

Jeg har selv jobbet med ulike, og vært frivillig i ulike organisasjoner. Variasjonen er STOR. Jeg kjenner folk med Downs syndrom som bor helt for seg selv, i en vanlig blokk, i egen leilighet, som kommer seg på VTA-jobb hver dag selv, og jeg kjenner til andre som bor i døgnbemannet bolig 24/7. Lettere psykisk utviklingshemming kan slå ut på veldig mange måter. 

Anonymkode: a0e3c...793

[Mari Y]

Psykisk utviklingshemming fungerer veldig ulikt. Det handler Ikke bare om IQ, men sosiale koder, daglige gjoeremaal osv. Paa engelsk heter intellectual disability. I tillegg saa har man enkelte diagnoser som ikke begrenser seg til, men ogsaa kan omfatte, psykisk utviklingshemming. Deriblant autisme. En del mennesker med autisme har ikke psykisk utviklingshemming, mens en del har det ogsaa. 

[Mari Y]

AnonymBruker skrev (På 19.3.2023 den 10.10):

Her vil det variere stort. Kjenner en dame på rundt 60. Bor i kommunal bolig. Ikke noe bofelleskap, men leid bolig fra kommunen. Har økonomisk verge. Får «ukepenger» hun bruker opp med en gang. Hun kaller seg selv for psykisk utviklingshemmet, «hemmet i hodet», og «lillebo». Aner ikke om det er noe hun er oppdratt med, om hun sier sånn om seg selv som et forsvar så ikke andre gjør det eller annet. Jeg har ikke følt for å spørre henne så direkte om det, men alderen tilsier jo at hun dessverre har vokst opp i en tid der hun nok kan ha møtt på sitt 💚 Rekker glatt tunge til folk og sier hun er «hemmet i hodet». Hun klarer personlig hygiene selv uten problemer, og kommer seg ut osv. Noe uryddig hjemme og må ha litt hjelp der. Har også støttekontakt. Døde foreldre, og nærmeste nettverk er hovedsaklig de som er ansatt for å hjelpe og de få hun har i lignende situasjon rundt seg. Kan fint føre en vanlig samtale, men merker hun er redusert på sitt vis. Om en ser henne på gaten er det ingenting som tilsier at det skal være noe ekstra med henne, og om hun kjenner på at hun ikke «når helt opp», men det er usynlig det hun sliter med så kan det også være en grunn for at hun er så direkte om seg selv. 
 

Jeg har selv jobbet med ulike, og vært frivillig i ulike organisasjoner. Variasjonen er STOR. Jeg kjenner folk med Downs syndrom som bor helt for seg selv, i en vanlig blokk, i egen leilighet, som kommer seg på VTA-jobb hver dag selv, og jeg kjenner til andre som bor i døgnbemannet bolig 24/7. Lettere psykisk utviklingshemming kan slå ut på veldig mange måter. 

Anonymkode: a0e3c...793

Jeg regner med at livsfaser kan ha litt og aa si ogsaa? At man faller tilbake igjen i et daarlig moenster og kommer ut av det igjen 

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med en onkel som har psykisk utviklingshemming. Jeg tror kanskje det er moderat, men kan også være lett variant. Han bodde hjemme lenge og trengte mye hjelp fra foreldrene fram til han var noe over 30. Flyttet deretter for seg selv og har klart seg ok. Har også hatt en tilrettelagt jobb. Det som har vært viktig for han, er at han har vært ganske sosialt smart. Kan lese sosiale koder overraskende bra og hatt et godt nettverk både blant de som er som han og av vanlige folk som har vært litt overbærende med han og har hatt lyst til å hjelpe han. Jeg tror den sosiale biten har vært viktig for trivselen hans.

Anonymkode: e51f0...58d