Å tåle ghosting fordi det «bare er sosiale medier». Forsvinner menneskelige følelser oppi det hele?

[AnonymBruker]

Vil starte med å si jeg syns det er med rette å blokkere noen som trakasserer, er ukjent eller ikke er grei. Jeg snakker om å fjerne folk man kjenner og er på god tone med.

Å bli fjernet fra sosiale medier er en statement. Noen sier de ikke ønsker kontakt med deg lenger. Noen har tatt et bevisst valg, trykket på knappen om at dette menneske velger jeg å fjerne. Det er en avvisning.

Likevel syns jeg mange er kjepphøye og sier de ikke kunne brydd seg mindre og at det er teit å bli såret. Er dette folk som selv enten ikke har blitt ghostet eller de er av typen selv som fjerner andre over en lav sko?

Er jeg virkelig alene om å føle et stikk når noen jeg kjenner bevisst velger å fjerne akkurat meg? Man sier det ikke er personlig fordi det er sosiale medier men det er jo personlig, og sosiale medier er en del av vårt liv enten vi liker det eller ei. Hva er forskjellen på at noen blokkerer deg eller treffer deg i virkeligheten og later som de ikke ser deg og unngår deg? Eneste forskjellen er at en skjerm er i mellom og beskytter handlingen. 

Anonymkode: dbdba...4f7

[AnonymBruker]

Det er feigt,  dette er grunnen til at jeg ikke er på sosiale medier,  man blir bare redusert til en klikk og ingenting. 

Anonymkode: acae1...86b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er feigt,  dette er grunnen til at jeg ikke er på sosiale medier,  man blir bare redusert til en klikk og ingenting. 

Anonymkode: acae1...86b

Tenker som deg, man blir redusert til klikk og ingenting. Tror man må være høyst overfladisk og ufølsom for å tenke at det er helt ok 😐

Anonymkode: dbdba...4f7

[Daria]

De aller fleste gangene jeg fjerner eller blir fjernet av noen er det nokså åpenbart hvorfor - vi har av ulike grunner ikke lenger kontakt, da føles det heller ikke naturlig å ha dem på sosiale medier heller. Det handler ikke om å plutselig bestemme seg for å kutte noen jeg ut av livet mitt, men at de uansett ikke lenger er en del av det. Jeg har åpen profil på insta, der kan hvem som helst følge meg og  jeg bruker det deretter, mens på facebook er jeg mer privat og personlig og er derfor også mer selektiv på hvem jeg har og beholder som venner der. Vennskap og bekjentskap kommer i mange former og grader av nærhet både på some og IRL - for meg (et viktig poeng er jo også at det er mange måter å bruke some på) er vennelisten på fb tilsvarende de jeg ville tatt en kaffe med om jeg traff dem tilfeldig. Jeg har mange fjernere bekjente jeg kan synes det er hyggelig å treffe på og veksle et par ord med, men som det ikke er naturlig å være sosial med på tomannshånd - eller ha som fb-venner. Den distinksjonen er en selvfølge for de aller fleste IRL, jeg klarer ikke helt å skjønne at det er så vanskelig å se den distinksjonen også i sosiale medier. 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Daria said:

De aller fleste gangene jeg fjerner eller blir fjernet av noen er det nokså åpenbart hvorfor - vi har av ulike grunner ikke lenger kontakt, da føles det heller ikke naturlig å ha dem på sosiale medier heller. Det handler ikke om å plutselig bestemme seg for å kutte noen jeg ut av livet mitt, men at de uansett ikke lenger er en del av det. Jeg har åpen profil på insta, der kan hvem som helst følge meg og  jeg bruker det deretter, mens på facebook er jeg mer privat og personlig og er derfor også mer selektiv på hvem jeg har og beholder som venner der. Vennskap og bekjentskap kommer i mange former og grader av nærhet både på some og IRL - for meg (et viktig poeng er jo også at det er mange måter å bruke some på) er vennelisten på fb tilsvarende de jeg ville tatt en kaffe med om jeg traff dem tilfeldig. Jeg har mange fjernere bekjente jeg kan synes det er hyggelig å treffe på og veksle et par ord med, men som det ikke er naturlig å være sosial med på tomannshånd - eller ha som fb-venner. Den distinksjonen er en selvfølge for de aller fleste IRL, jeg klarer ikke helt å skjønne at det er så vanskelig å se den distinksjonen også i sosiale medier. 

At du fjerner folk du ikke hadde følt deg komfortabel med å ta en kaffe med på tomannshånd er jo ok. Jeg snakker ikke om fjernt bekjente, men folk du har hatt sex med flere ganger som jo er ganske intimt, venninner osv. 

Man søker aktivt opp navnet, og fjerner. Det er spesifikt og bevisst at man fjerner akkurat den personen. Derfor jeg ikke forstår at andre sier det ikke er personlig. For det er det. 

Anonymkode: dbdba...4f7

[AnonymBruker]

Mange som ghoster/blokker uten å tenke på at den andre har følelser...

Anonymkode: 2b4da...56e

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Mange som ghoster/blokker uten å tenke på at den andre har følelser...

Anonymkode: 2b4da...56e

Ja. Og det er da jeg lurer på de som sier at det er normalt og at man er unormal og overfølsom som reagerer fordi det «bare» er sosiale medier. Men det er som nevnt personlig i følge min mening. Er det ghostere selv som mangler medfølelse fordi de ofte bedriver dette selv eller normale folk som aldri har blitt fjernet selv? 🤷‍♀️ 

Anonymkode: dbdba...4f7

[Daria]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

At du fjerner folk du ikke hadde følt deg komfortabel med å ta en kaffe med på tomannshånd er jo ok. Jeg snakker ikke om fjernt bekjente, men folk du har hatt sex med flere ganger som jo er ganske intimt, venninner osv. 

Man søker aktivt opp navnet, og fjerner. Det er spesifikt og bevisst at man fjerner akkurat den personen. Derfor jeg ikke forstår at andre sier det ikke er personlig. For det er det. 

Anonymkode: dbdba...4f7

Men snakker du om folk du fortsatt har aktiv kontakt med, eller noen som tidligere har vært nære, men ikke lenger er det? Vennskap og relasjoner forandrer seg over tid, det er ikke unaturlig at det gjenspeiles også på sosiale medier. Jeg slettet nylig en hel haug kollegaer; en del har jeg  jobbet relativt tett på i mer enn et tiår. Jeg jobber ikke lenger der, omstendighetene rundt var vanskelige og det endte med at jeg også slettet folk jeg egentlig kunne tenkt å beholde kontakten med. Det handlet (stort sett) om meg, ikke om dem, og om å ivareta meg selv. Det trenger ikke være så personlig selv om det er et spesifikt og bevisst valg.

[AnonymBruker]

1 hour ago, Daria said:

Men snakker du om folk du fortsatt har aktiv kontakt med, eller noen som tidligere har vært nære, men ikke lenger er det? Vennskap og relasjoner forandrer seg over tid, det er ikke unaturlig at det gjenspeiles også på sosiale medier. Jeg slettet nylig en hel haug kollegaer; en del har jeg  jobbet relativt tett på i mer enn et tiår. Jeg jobber ikke lenger der, omstendighetene rundt var vanskelige og det endte med at jeg også slettet folk jeg egentlig kunne tenkt å beholde kontakten med. Det handlet (stort sett) om meg, ikke om dem, og om å ivareta meg selv. Det trenger ikke være så personlig selv om det er et spesifikt og bevisst valg.

Begge deler. Har opplevd å bli slettet av venner og menn jeg var vært intim med, og så møtt de ute og de har blitt fornærmet når jeg har har gjenspeilet adferd med å ignorere tilbake. En virtuell blokkering er en virkelig blokkering for meg, ser ikke forskjellen og er selvsagt kald tilbake. Det irriterer meg at folk ser en forskjell her. Er her kjernen i problemet ligger for meg, hvorfor forventer noen at man skal late som ingenting når de har blokkert?

Blir derimot ikke skuffet om en medstudent fra 2012 jeg var god venn med fjerner, er hyggelig med vedkommende om vi treffes og tenker som du sier at de har ryddet opp i hvem som er nære og ikke

Anonymkode: dbdba...4f7