Når onkel gir faen i bare våre… Har gitt opp

[AnonymBruker]

Vi har en veldig liten familie og moren min er død. Vi har kun en onkel for barna våre, og en bestemor. Barna våre er 2 mnd, 2 år og 4 år. Vi er en onkel til barna våre som rett og slett virker til å gi faen i onkelbarna sine etter han fikk seg dame, og jeg synes det er så trist. Dama bor i samme by som oss. 
 

Onkel har flyttet tilbake til Bergen etter studier og han er bare i Oslo når han skal besøke dama. Han er 23 år så veldig ung, men han er veldig voksen for alderen. Nå etter at han fikk seg dame så besøker han ikke onkelbarna sine så mye. Datteren vår snakker om han hele tiden, men han besøker oss aldri. Nå i helgen skulle han komme på besøk og barna gledet seg. En time før han skulle komme ringte han å avlyste fordi han var syk, igjen.. På snap fra dama hans som var sendt kvelden før som jeg åpnet denne morgenen var det film av at han var på fest! Igjen lyver han.. Han avlyser ganske ofte og barna blir veldig lei seg. Det skjedde to ganger før jul og to ganger nå etter jul. Sønnen vår ble veldig lei seg sist da de skulle på Leos lekeland sammen men avlyse noen timer før, igjen.. Han ser ikke ut til å bry seg i det hele tatt og det er så vondt å se sorgen i øynene til barna når det hele tiden skjer! 
 

Denne onkelen har fått servert middag til oss hver søndag mens han studerte, og vi har skaffet han jobb mens han studerte og skaffe han jobb etter studier. Han har fått låne bilen vår, huset vårt og vi har tatt han skikkelig under vingene i flere år. Når han var student så levde han på oss og han var mye i livene våre. Når han flyttet tilbake så ga han så å si faen i oss, og han orket ikke å svare på snap en gang lengre. Det føles ut som han ikke trenger oss lenger og derfor bare «kvittet seg med oss». 
 

Vi er litt eldre og har flere barn og livet på stell. Som regel kommer broren til samboer til dekket bord og han er veldig bortskjemt når det kommer til oss. Han sitter ofte med mobilen i handa når han er her, og det virker som han kjeder seg. Men det er han som har gitt inntrykk av at han vil være med oss og barna, men når det kommer til stykke så avlyser han, kommer en kjapp tur innom eller er nesten ikke tilstede når han er her. Når han har bursdag kjøper vi fine gaver men vi får aldri noe takk tilbake.. 

Når han er på besøk sitter han hele tiden å spør ut oss om hva vi tjener, om hvor mye firmaet vårt har av penger osv. Han er meget overfladisk og han snakker om penger hele tiden. Jeg og samboer har god økonomi og han sier han vil ha det samme. Det håper vi at han får men vi reagerer veldig på at han snakker om det hele tiden foran barna, og gjerne i bursdager osv. 

Jeg kjenner jeg blir så såret! Nå når han avlyste igjen så fikk jeg nok. Datteren min begynte å gråte og hun ble veldig lei seg. Jeg sendte han derfor en melding der jeg uttrykte hvor såret vi var over han, fordi dette var ikke første gangen. Til gjengjeld fikk jeg en lang melding om at han ikke tok ansvar for noe fordi han hadde masse unnskyldninger og han mener selv han er der masse for barna.. Ikke en gang en unnskyldning eller noe.. 
 

Nå er det dårlig stemning og jeg er usikker  på om vi skal invitere han i bursdagen til datteren vår neste uke. Han ser ikke ut til å bry seg så mye, og det skuffet oss veldig mye. Jeg vil heller kun møte han i dåp, og en veldig sjelden gang framfor å invitere han til vårt liv for å så bli skuffet på skuffet hele tiden… 

Er jeg urimelig?  
 

 

Anonymkode: 81c0d...c18

[Andro]

Legg det på is, overlat initiativene til ham, og se hva som skjer.
Han har krav på et liv, og det er ikke hans barn. Det er ganske vanlig å bare hilse på onkler og tanter til jul og påske.

[AnonymBruker]

Andro skrev (Akkurat nå):

Legg det på is, overlat initiativene til ham, og se hva som skjer.
Han har krav på et liv, og det er ikke hans barn. Det er ganske vanlig å bare hilse på onkler og tanter til jul og påske.

Ja, det kan du si. 
 

Men hvorfor avtale for å så avlyse hele tiden? Det er jo ikke vi som lover barna noe. 
 

Er redd barne slutter å stole på onkelen sin når de hele tiden får brutte løfter av han. 

Anonymkode: 81c0d...c18

[visp]

Han er 23 år. Her syns jeg du forventer altfor mye!

[AnonymBruker]

Du skaper sorgen i barna dine. 

Avdramatiser det overfor dem. Om noen år er han tilbake og kan være hyggelig onkel igjen. Ingen grunn til at DU skal ødelegge forholdet dem i mellom med å dramatisere som du gjør. Du skader på den måten deres relasjon. 

Ingen er voksen for alderen, noen har bare lært å måtte ta seg sammen. Nå lever han sitt liv og er fri. Støtt ham i deg så vil han tidsnok komme tilbake. 

Om det ikke er tydelig ab det jeg skriver.: jeg synes du har ekstremt overdrevne forventninger og dramatisere situasjonen. Tenker han er sliten av at du gjør det. 

Anonymkode: 4fcc7...6c9

[AnonymBruker]

En ung gutt på 23 år som har fått seg dame synes nok ikke onkelbarna er så spennende å henge med. Han er jo knapt tørr bak øra. Du har veldig store forventninger, synes jeg. 

Anonymkode: 9963e...1c1

[Svigermor]

Så slutt å si til barna at han skal komme, la det heller være en overraskelse hvis han dukker opp.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, det kan du si. 
 

Men hvorfor avtale for å så avlyse hele tiden? Det er jo ikke vi som lover barna noe. 
 

Er redd barne slutter å stole på onkelen sin når de hele tiden får brutte løfter av han. 

Anonymkode: 81c0d...c18

Da kan du si akkurat det. "Vi skjønner at du er ung og vil leve livet. Ikke føl på at du må lage avtale med barna. Det kan du gjøre når du har lyst og overskudd. Men det å lage avtaler og bryte dem er ikke noe greit, da de lærer at man ikke stoler på voksne" . 

Grunnen til at han lager avtaler er fordi du/broren har en så voldsom press og forventning. Han føler han skylder dere. Kjærlighet skal ikke være transaksjonell. 

Anonymkode: 4fcc7...6c9

[AnonymBruker]

Stakkars unge mann - vet ikke om det er din eller mannen sin bror, men du har jo helt syke forventninger til stakkaren! La ham være i fred, slutt å lag en greie ut av dette overfor barna dine, og ta i mot ham når han selv tar initiativ.

Anonymkode: e4d3f...2b1

[AnonymBruker]

På 70-tallet kalte vi fars kompiser for onkler og deres koner for tanter, og vi hadde mer kontakt og en nærere relasjon til dem og deres barn, enn de egentlige onklene, tantene, og deres barn.

Slik er det for meg i dag også, har en mye sterkere relasjon til et par av vennene mine, enn søsknene mine.

Blod er ikke tykkere enn vann.

Anonymkode: 6a8ef...360

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Da kan du si akkurat det. "Vi skjønner at du er ung og vil leve livet. Ikke føl på at du må lage avtale med barna. Det kan du gjøre når du har lyst og overskudd. Men det å lage avtaler og bryte dem er ikke noe greit, da de lærer at man ikke stoler på voksne" . 

Grunnen til at han lager avtaler er fordi du/broren har en så voldsom press og forventning. Han føler han skylder dere. Kjærlighet skal ikke være transaksjonell. 

Anonymkode: 4fcc7...6c9

Dette.

Anonymkode: d259a...f3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

På 70-tallet kalte vi fars kompiser for onkler og deres koner for tanter, og vi hadde mer kontakt og en nærere relasjon til dem og deres barn, enn de egentlige onklene, tantene, og deres barn.

Slik er det for meg i dag også, har en mye sterkere relasjon til et par av vennene mine, enn søsknene mine.

Blod er ikke tykkere enn vann.

Anonymkode: 6a8ef...360

Vi hadde også noen vennepar som var nærmere enn de ordentlige tantene og onklene, de ble invitert i konfirmasjon, og nå i bryllupene våre. Og mine barn kaller bestekompisen til min pappa for onkel. Prøv heller å lag familien litt større, men vennemiddager og turer.

Anonymkode: 78ce6...b3e

[AnonymBruker]

Han er 23 år og nyforelska, gi fyren litt slack. Om ikke mange årene blir han sikkert far selv med alt det innebærer av plikter og ansvar, og da spørs det om du selv kommer til å tilby å være "supertante" når du selv er opptatt med egne barn.

Ta gjerne en alvorsprat om avlysning i siste liten, det er dårlig gjort overfor barna. Utover det har han selvsagt ingen plikter overfor deg, uansett hva du gjorde for ham i studietiden.

Anonymkode: a065b...9f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han er 23 år og nyforelska, gi fyren litt slack. Om ikke mange årene blir han sikkert far selv med alt det innebærer av plikter og ansvar, og da spørs det om du selv kommer til å tilby å være "supertante" når du selv er opptatt med egne barn.

Ta gjerne en alvorsprat om avlysning i siste liten, det er dårlig gjort overfor barna. Utover det har han selvsagt ingen plikter overfor deg, uansett hva du gjorde for ham i studietiden.

Anonymkode: a065b...9f4

Riktig 

Anonymkode: 81c0d...c18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ja, det kan du si. 
 

Men hvorfor avtale for å så avlyse hele tiden? Det er jo ikke vi som lover barna noe. 
 

Er redd barne slutter å stole på onkelen sin når de hele tiden får brutte løfter av han. 

Anonymkode: 81c0d...c18

Du trenger jo ikke informere barna på forhånd da. Så blir det bare en kjekk overraskelse dersom han kommer.

Anonymkode: 91943...630

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Stakkars unge mann - vet ikke om det er din eller mannen sin bror, men du har jo helt syke forventninger til stakkaren! La ham være i fred, slutt å lag en greie ut av dette overfor barna dine, og ta i mot ham når han selv tar initiativ.

Anonymkode: e4d3f...2b1

What? Stakkars fyr. 
 

Han avlyser jo avtaler med små barn.. 

 

Anonymkode: 81c0d...c18

[Ulven]

Jeg forstår ikke hvorfor du involverer barna i avtalene når du vet at han ikke er pålitelig akkurat nå. Slutt med det så skal du se at barna ikke tenker så mye over at onkel ikke er til stede.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du skaper sorgen i barna dine. 

Avdramatiser det overfor dem. Om noen år er han tilbake og kan være hyggelig onkel igjen. Ingen grunn til at DU skal ødelegge forholdet dem i mellom med å dramatisere som du gjør. Du skader på den måten deres relasjon. 

Ingen er voksen for alderen, noen har bare lært å måtte ta seg sammen. Nå lever han sitt liv og er fri. Støtt ham i deg så vil han tidsnok komme tilbake. 

Om det ikke er tydelig ab det jeg skriver.: jeg synes du har ekstremt overdrevne forventninger og dramatisere situasjonen. Tenker han er sliten av at du gjør det. 

Anonymkode: 4fcc7...6c9

Jeg er ikke enig her. 
 

Man stiller opp for familien sin. Jeg har mistet respekten dessverre. 

Anonymkode: 81c0d...c18

[AnonymBruker]

Han er 23 år. Gi ham en pause! Stakkars fyr

Anonymkode: 0dcdb...7ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Vi har en veldig liten familie og moren min er død. Vi har kun en onkel for barna våre, og en bestemor. Barna våre er 2 mnd, 2 år og 4 år. Vi er en onkel til barna våre som rett og slett virker til å gi faen i onkelbarna sine etter han fikk seg dame, og jeg synes det er så trist. Dama bor i samme by som oss. 
 

Onkel har flyttet tilbake til Bergen etter studier og han er bare i Oslo når han skal besøke dama. Han er 23 år så veldig ung, men han er veldig voksen for alderen. Nå etter at han fikk seg dame så besøker han ikke onkelbarna sine så mye. Datteren vår snakker om han hele tiden, men han besøker oss aldri. Nå i helgen skulle han komme på besøk og barna gledet seg. En time før han skulle komme ringte han å avlyste fordi han var syk, igjen.. På snap fra dama hans som var sendt kvelden før som jeg åpnet denne morgenen var det film av at han var på fest! Igjen lyver han.. Han avlyser ganske ofte og barna blir veldig lei seg. Det skjedde to ganger før jul og to ganger nå etter jul. Sønnen vår ble veldig lei seg sist da de skulle på Leos lekeland sammen men avlyse noen timer før, igjen.. Han ser ikke ut til å bry seg i det hele tatt og det er så vondt å se sorgen i øynene til barna når det hele tiden skjer! 
 

Denne onkelen har fått servert middag til oss hver søndag mens han studerte, og vi har skaffet han jobb mens han studerte og skaffe han jobb etter studier. Han har fått låne bilen vår, huset vårt og vi har tatt han skikkelig under vingene i flere år. Når han var student så levde han på oss og han var mye i livene våre. Når han flyttet tilbake så ga han så å si faen i oss, og han orket ikke å svare på snap en gang lengre. Det føles ut som han ikke trenger oss lenger og derfor bare «kvittet seg med oss». 
 

Vi er litt eldre og har flere barn og livet på stell. Som regel kommer broren til samboer til dekket bord og han er veldig bortskjemt når det kommer til oss. Han sitter ofte med mobilen i handa når han er her, og det virker som han kjeder seg. Men det er han som har gitt inntrykk av at han vil være med oss og barna, men når det kommer til stykke så avlyser han, kommer en kjapp tur innom eller er nesten ikke tilstede når han er her. Når han har bursdag kjøper vi fine gaver men vi får aldri noe takk tilbake.. 

Når han er på besøk sitter han hele tiden å spør ut oss om hva vi tjener, om hvor mye firmaet vårt har av penger osv. Han er meget overfladisk og han snakker om penger hele tiden. Jeg og samboer har god økonomi og han sier han vil ha det samme. Det håper vi at han får men vi reagerer veldig på at han snakker om det hele tiden foran barna, og gjerne i bursdager osv. 

Jeg kjenner jeg blir så såret! Nå når han avlyste igjen så fikk jeg nok. Datteren min begynte å gråte og hun ble veldig lei seg. Jeg sendte han derfor en melding der jeg uttrykte hvor såret vi var over han, fordi dette var ikke første gangen. Til gjengjeld fikk jeg en lang melding om at han ikke tok ansvar for noe fordi han hadde masse unnskyldninger og han mener selv han er der masse for barna.. Ikke en gang en unnskyldning eller noe.. 
 

Nå er det dårlig stemning og jeg er usikker  på om vi skal invitere han i bursdagen til datteren vår neste uke. Han ser ikke ut til å bry seg så mye, og det skuffet oss veldig mye. Jeg vil heller kun møte han i dåp, og en veldig sjelden gang framfor å invitere han til vårt liv for å så bli skuffet på skuffet hele tiden… 

Er jeg urimelig?  
 

 

Anonymkode: 81c0d...c18

Jepp du er urimelig han er 23 år og forelsket og har ikke bedt om ansvar for barn. La han være litt i fred

Anonymkode: 76645...629