Sette grenser for seg selv, dekke egne behov & lukke «døra» der hvor negative ting bare ramler inn…

[AnonymBruker]

… flere som jobber med/opplever dette?

Billedlig talt, hvis man sier jeg har to dører i livet mitt, den ene tillater positive ting inn og den andre negative, så føler jeg ofte at min dør som slipper inn negative ting står vidåpen og alt bare «ramler» inn, mens den positive står mer på gløtt.

Andre som har det sånn?

Føler ofte det er en kamp for å gjøre de tingene/få til det JEG ønsker i livet mitt. Døra med negative ting er for åpen, den for positive ting for lite åpen.

Jobber mye med å sette grenser for meg selv og lage rom for å ivareta meg selv/egne behov, da jeg lett utvisker meg selv og bare kjører på på andres behov.

Anonymkode: 2365d...b58

[AnonymBruker]

Ja jeg har disse problemene og jobber med det. Det er vanskelig med folk som ikke respekterer grensene jeg setter. Hvis du alltid ignorerer egne behov og følelser så renner livskraften ut av deg. For at du skal få lukket den negative døra må du sette grenser eventuelt ta avstand fra folk som bidrar negativt i livet ditt. Først når du begynner å ta hensyn til egne behov vil den positive døra begynne å åpne seg. Må øve og hele tiden være bevisst for det er så lett å havne tilbake i vante mønstre 

Anonymkode: a1f80...f30

[AnonymBruker]

Nei, dette problemet har jeg faktisk aldri hatt. Jeg er heldig og er både født med og har blitt oppdratt til å ha bein i nesa, god selvfølelse og sunne grenser. Jeg forstår for å være helt ærlig ikke problemstillingen. Hva er det helt konkret som gjør det krevende å lukke den negative døren? 

Anonymkode: d7772...efc

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet i årevis med å lære meg å sette grenser. Selvsagt må man også bite tennene sammen innimellom og omgås mennesker/situasjoner som kanskje er energitappende og negativt. Men man må finne en balanse som gjør at man ikke kjører seg selv i grøfta.

Det er mange mennesker jeg har vendt ryggen til, dessverre. Jeg merket at jeg ble mer sliten enn glad av å omgås visse personer, så jeg gikk videre. Det er tungt, men nødvendig. Man er nødt til å ta vare på seg selv, og man er nødt til å være litt egoistisk for å ha det bra i eget liv. 

Når det er mulig, så kan man kutte ned på kontakten, og ikke kutte ut. 

Hvordan sette grenser? Man må rett og slett bare lære seg å si ifra. 
"Nei, jeg har ikke lyst til dette"

Jeg måtte også lære meg at "NEI", er en hel setning. Altså, det er ingen som trenger å vite hvorfor jeg ikke vil eller kan. Blir jeg invitert på middag og jeg har mer lyst til å være hjemme, eller bare ikke har lyst, så er det faktisk ingen som har noe med det.
Men jeg har også lært meg å være mer imøtekommende i avvisninger. "Nei, det passer ikke/har ikke lyst til akkurat det, men det hadde vært hyggelig å treffes å gjøre noe en annen gang". Det har man fått frem budskapet, men samtidig ikke lukket døren. 

Anonymkode: a56cd...37d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nei, dette problemet har jeg faktisk aldri hatt. Jeg er heldig og er både født med og har blitt oppdratt til å ha bein i nesa, god selvfølelse og sunne grenser. Jeg forstår for å være helt ærlig ikke problemstillingen. Hva er det helt konkret som gjør det krevende å lukke den negative døren? 

Anonymkode: d7772...efc

Forstår at det er vanskelig å sette seg inn i når man har hatt en sunn oppvekst. Å sette grenser er vanskelig for en som er vokst opp med å bli påført skyldfølelse for å sette grenser, møtt med sinne eller tristhet og ignorering fra foreldrene dannes et mønster som er utrolig vanskelig å snu selv som voksen. Man føler at man ikke er verdt å prioritere og setter andres behov først. Om man så setter grenser kan man bli sittende igjen med en fryktrespons i kroppen og en skyldfølelse som blir så vanskelig å leve med at det virker enklere å bare følge andre.

Anonymkode: a1f80...f30

[AnonymBruker]

Har ikke tenkt på det med de dørene. Men jobber med det samme. 

Sette grenser for meg selv, dekke egne behov. Kvitte meg med mennesker som krenker og er ufin og ikke tilfører noe positivt. Og å gjøre mer av det som bygger meg opp. Føles så deilig å innse at jeg har påvirkningskraft på eget liv. 

Anonymkode: cd6cc...055

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.3.2023 den 13.32):

Jeg har jobbet i årevis med å lære meg å sette grenser. Selvsagt må man også bite tennene sammen innimellom og omgås mennesker/situasjoner som kanskje er energitappende og negativt. Men man må finne en balanse som gjør at man ikke kjører seg selv i grøfta.

Det er mange mennesker jeg har vendt ryggen til, dessverre. Jeg merket at jeg ble mer sliten enn glad av å omgås visse personer, så jeg gikk videre. Det er tungt, men nødvendig. Man er nødt til å ta vare på seg selv, og man er nødt til å være litt egoistisk for å ha det bra i eget liv. 

Når det er mulig, så kan man kutte ned på kontakten, og ikke kutte ut. 

Hvordan sette grenser? Man må rett og slett bare lære seg å si ifra. 
"Nei, jeg har ikke lyst til dette"

Jeg måtte også lære meg at "NEI", er en hel setning. Altså, det er ingen som trenger å vite hvorfor jeg ikke vil eller kan. Blir jeg invitert på middag og jeg har mer lyst til å være hjemme, eller bare ikke har lyst, så er det faktisk ingen som har noe med det.
Men jeg har også lært meg å være mer imøtekommende i avvisninger. "Nei, det passer ikke/har ikke lyst til akkurat det, men det hadde vært hyggelig å treffes å gjøre noe en annen gang". Det har man fått frem budskapet, men samtidig ikke lukket døren. 

Anonymkode: a56cd...37d

Nyttig at du deler. Jeg har i det siste tenkt mye på hvor mange situasjoner det egentlig er jeg bare må bite tenna sammen og tåle. 

Og jeg tror: færre enn jeg har tenkt. 

Jeg har levd som om livet MÅ være strev, krig og kamp. Nå tenker jeg, hva om det kan bare være mest lett? Ja, jeg må jobbe og få inntekt, men etter det så er det jo jeg som velger hvordan leve livet. Hvorfor tenker jeg at det må være strev? 

Om folk ikke kan oppføre seg uten å skremme og krenke, hvorfor er det mitt problem å måtte være rundt dem. 

Hva tenker du? 

Anonymkode: cd6cc...055

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Kjenner meg veldig igjen i innleggene deres, bortsett fra deg som aldri har hatt det sånn! Interessant å høre - del gjerne noen av dine triks!

Ja, her føyk det inn en ny negativ ting gjennom «negativitetsdøra», så jeg føler meg litt lei meg/bekymret over det. Fått skikkelig baksmell på skatten og siden økonomi ikke er på topp og jeg er alene om alt, så svir det skikkelig. Har alltid vært flink til å trekke nok i skatt, men tydeligvis ikke i fjor og det falt meg derfor ikke inn å ha dette med skatt i tankene… Nå må jeg liksom starte litt på nytt mtp økonomien/sparing (har tidligere vært syk, derfor har jeg måttet jobbe opp økonomi samt helse igjen, men føler litt at det ikke nytter.., med en gang man har noe ekstra, enten det er penger, overskudd, eller noe annet positivt, så skal det liksom på død og liv «fjernes» … høres ille ut, men det føles virkelig slik!), og sånn føler jeg det ofte også blir på andre områder i livet… jeg går i sirkler … og når en negativ ting er «overkommet»/løst (og jeg har brukt mye tid/energi gjerne på det), så ramler det bare inn en ny negativ ting… det er ikke en litt jevn opptur av mer gode ting, hvis dere skjønner…

På noen områder tenker jeg at det handler om grenser og hva jeg aksepterer for meg selv. På andre (som det med skatten) så er det jo ikke helt sånn, men det blir en ekstra bekymring som jeg skulle ønske jeg slapp akkurat nå.

Anonymkode: 2365d...b58

[AnonymBruker]

Hei igjen, jeg svarte lenger oppe. Men kan godt dele noken av mine "triks". 

Det med skatten, skjønner så godt at det blir et slag i trynet. Man jobber hardt og så bare "værsågod, enda mer drit". Men jeg vil si: jo, innsatsen din nytter likevel. Og en dag kommer der du skal bære frukter av din innsats. Har slitt med økonomien selv pga helsa og det er et ekstra uromoment som tar mye energi. 

En av de tingene jeg har jobbet en del med i det siste er "scarcity mindset" og "abundance mindset" eller "growth mindset". Siden vi er litt inne på det med økonomi kom jeg på det her. Altså jeg har fremdeles langt under fattigdomsgrensa i inntekt, men scarcity føles på andre områder også, relasjoner, kjærlighet, helse. Men jeg tror på en måte det å gå rundt og fokusere på alt jeg mangler, sammenligne meg med andre, det gjør smerten dobbel. Hvis du er nysgjerrig på dette finnes en del artikler på engelsk. 

Å daglig fokusere på hva jeg har har gjort en stor forskjell for meg. Har ved hjelp av mindfulness klart å nesten slutte å sammenligne. Og da gir jeg slipp på mye smerte. Jeg tar utgangspunkt i der jeg er og jeg velger å se hva gode ting jeg kan unne meg. Jeg har f.eks uendelig med te å drikke, jeg har mye tid. Å finne det i eget liv en selv har mye av og fokusere der. 

Deler kanskje mer etter hvert. Selvutvikling er mange ting! 

Anonymkode: cd6cc...055

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hei igjen, jeg svarte lenger oppe. Men kan godt dele noken av mine "triks". 

Det med skatten, skjønner så godt at det blir et slag i trynet. Man jobber hardt og så bare "værsågod, enda mer drit". Men jeg vil si: jo, innsatsen din nytter likevel. Og en dag kommer der du skal bære frukter av din innsats. Har slitt med økonomien selv pga helsa og det er et ekstra uromoment som tar mye energi. 

En av de tingene jeg har jobbet en del med i det siste er "scarcity mindset" og "abundance mindset" eller "growth mindset". Siden vi er litt inne på det med økonomi kom jeg på det her. Altså jeg har fremdeles langt under fattigdomsgrensa i inntekt, men scarcity føles på andre områder også, relasjoner, kjærlighet, helse. Men jeg tror på en måte det å gå rundt og fokusere på alt jeg mangler, sammenligne meg med andre, det gjør smerten dobbel. Hvis du er nysgjerrig på dette finnes en del artikler på engelsk. 

Å daglig fokusere på hva jeg har har gjort en stor forskjell for meg. Har ved hjelp av mindfulness klart å nesten slutte å sammenligne. Og da gir jeg slipp på mye smerte. Jeg tar utgangspunkt i der jeg er og jeg velger å se hva gode ting jeg kan unne meg. Jeg har f.eks uendelig med te å drikke, jeg har mye tid. Å finne det i eget liv en selv har mye av og fokusere der. 

Deler kanskje mer etter hvert. Selvutvikling er mange ting! 

Anonymkode: cd6cc...055

Tusen takk for så fint svar! Jeg skal søke på og lese om det du nevner om mindset.

Ja, det blir litt den følelsen av «vær så god, her er mer drit, nå skal du få bryne deg på denne»😛 Blir litt sånn: livet er en evig kamp. Så hvis jeg klarer å endre litt tanker rundt det så hadde det sikkert hjulpet meg masse.

Jeg håper virkelig at du får rett i at jeg en dag skal bære frukter av min innsats. Jeg har stått på og kjempet på så mange områder i lang tid. En dag må det bære frukter🙏 Jeg ønsker det samme for deg også.

Anonymkode: 2365d...b58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tusen takk for så fint svar! Jeg skal søke på og lese om det du nevner om mindset.

Ja, det blir litt den følelsen av «vær så god, her er mer drit, nå skal du få bryne deg på denne»😛 Blir litt sånn: livet er en evig kamp. Så hvis jeg klarer å endre litt tanker rundt det så hadde det sikkert hjulpet meg masse.

Jeg håper virkelig at du får rett i at jeg en dag skal bære frukter av min innsats. Jeg har stått på og kjempet på så mange områder i lang tid. En dag må det bære frukter🙏 Jeg ønsker det samme for deg også.

Anonymkode: 2365d...b58

Takk! 

Ja, jeg har hele mitt liv følt at livet er en evig kamp, men faktisk også tenkt at det skal og MÅ være det. Nå vil jeg ikke lenger abonnere på det narrativet for livet. Det vil alltid komme nye kamper/utfordringer men jeg gidder ikke skynde meg fremover for å bare ta fatt på mer strev. Innimellom skal jeg hvile, gi plass til ro, glede og det gode. Har alltid tenkt underbevisst at "først når jeg gjør x så kan jeg hvile", men så hviler jeg aldri. Nok av det. Jeg kan ha masse som venter på meg av strev, men likevel velger jeg å stoppe opp og være her og nå. Nyte den tekoppen, den treningsøkta, den episoden, hva enn, være her. 

Men gjett om det tar tid å avlære seg evig kamp-narrativet. Men jeg har troa! 

Anonymkode: cd6cc...055

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Takk for svar!

Kjenner meg veldig igjen i innleggene deres, bortsett fra deg som aldri har hatt det sånn! Interessant å høre - del gjerne noen av dine triks!

Ja, her føyk det inn en ny negativ ting gjennom «negativitetsdøra», så jeg føler meg litt lei meg/bekymret over det. Fått skikkelig baksmell på skatten og siden økonomi ikke er på topp og jeg er alene om alt, så svir det skikkelig. Har alltid vært flink til å trekke nok i skatt, men tydeligvis ikke i fjor og det falt meg derfor ikke inn å ha dette med skatt i tankene… Nå må jeg liksom starte litt på nytt mtp økonomien/sparing (har tidligere vært syk, derfor har jeg måttet jobbe opp økonomi samt helse igjen, men føler litt at det ikke nytter.., med en gang man har noe ekstra, enten det er penger, overskudd, eller noe annet positivt, så skal det liksom på død og liv «fjernes» … høres ille ut, men det føles virkelig slik!), og sånn føler jeg det ofte også blir på andre områder i livet… jeg går i sirkler … og når en negativ ting er «overkommet»/løst (og jeg har brukt mye tid/energi gjerne på det), så ramler det bare inn en ny negativ ting… det er ikke en litt jevn opptur av mer gode ting, hvis dere skjønner…

På noen områder tenker jeg at det handler om grenser og hva jeg aksepterer for meg selv. På andre (som det med skatten) så er det jo ikke helt sånn, men det blir en ekstra bekymring som jeg skulle ønske jeg slapp akkurat nå.

Anonymkode: 2365d...b58

Jeg tror at hvis man ikke er helt i kontakt med egne følelser og kanskje har lav selvfølelse så har man ikke antennene ute for dårlige relasjoner eller andre uheldige situasjoner. Der andre folk raskt ville konkludert med å forlate situasjon enten det er en kjærlighetsrelasjon, vennskap eller jobb med dårlig arbeidsmiljø så velger man å bli, og dermed baller det på seg med vanskeligheter og flere dårlige erfaringer. Man må ta problemet med roten. Hva skal du være obs på i relasjoner? Hvor går grensene dine? Hva er årsak til at du går i «utholdenhetsmodus» når du står i noe som ikke endrer seg, i stedet for å gå?

Anonymkode: a1f80...f30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.3.2023 den 23.17):

Nyttig at du deler. Jeg har i det siste tenkt mye på hvor mange situasjoner det egentlig er jeg bare må bite tenna sammen og tåle. 

Og jeg tror: færre enn jeg har tenkt. 

Jeg har levd som om livet MÅ være strev, krig og kamp. Nå tenker jeg, hva om det kan bare være mest lett? Ja, jeg må jobbe og få inntekt, men etter det så er det jo jeg som velger hvordan leve livet. Hvorfor tenker jeg at det må være strev? 

Om folk ikke kan oppføre seg uten å skremme og krenke, hvorfor er det mitt problem å måtte være rundt dem. 

Hva tenker du? 

Anonymkode: cd6cc...055

Jeg tenker at vi mennesker ofte gjør det vanskelig for oss selv, og at vi får det mye bedre ved å gjøre enkle endringer i tankesett og hvordan vi ser ting.

Om folk ikke kan oppføre seg, så er det ofte en refleksjon av dem, og ikke av deg. Hvis dette er mennesker du må omgås med (jobb, skole, familie), så kan du jobbe med å endre hvordan du ser på dem og situasjonen. 

Jeg har lært meg å kjenne mer på empati når mennesker har utbrudd og er usmakelige. Sånne mennesker har det gjerne vanskelig, og projiserer. Vanlig, alle gjør det. Men noen i veldig større grad enn andre, og det er lett å la seg kjøre i grøfta hvis man tar sånt personlig.

Vi kan ikke bare være sammen med folk som er 100% riktig for humøret vårt, men det er viktig å være mye sammen med folk som gir positivt påfyll. Da er det også lettere å orke energityvene. 

Vi kan jo også velge å se på det å jobbe som. noe vi "må" og noe som er "strev". Men så kan vi heller snu på det og tenke hvor heldige vi er som HAR jobb, som KAN jobbe, som har mat på bordet, tak over hodet. Da oppleves jobben som mindre strev, eller burde ihvertfall gjøre det. Hvis ikke, så er du faktisk fri til å gjøre noe annet. 

 

Anonymkode: a56cd...37d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Jeg tenker at vi mennesker ofte gjør det vanskelig for oss selv, og at vi får det mye bedre ved å gjøre enkle endringer i tankesett og hvordan vi ser ting.

Om folk ikke kan oppføre seg, så er det ofte en refleksjon av dem, og ikke av deg. Hvis dette er mennesker du må omgås med (jobb, skole, familie), så kan du jobbe med å endre hvordan du ser på dem og situasjonen. 

Jeg har lært meg å kjenne mer på empati når mennesker har utbrudd og er usmakelige. Sånne mennesker har det gjerne vanskelig, og projiserer. Vanlig, alle gjør det. Men noen i veldig større grad enn andre, og det er lett å la seg kjøre i grøfta hvis man tar sånt personlig.

Vi kan ikke bare være sammen med folk som er 100% riktig for humøret vårt, men det er viktig å være mye sammen med folk som gir positivt påfyll. Da er det også lettere å orke energityvene. 

Vi kan jo også velge å se på det å jobbe som. noe vi "må" og noe som er "strev". Men så kan vi heller snu på det og tenke hvor heldige vi er som HAR jobb, som KAN jobbe, som har mat på bordet, tak over hodet. Da oppleves jobben som mindre strev, eller burde ihvertfall gjøre det. Hvis ikke, så er du faktisk fri til å gjøre noe annet. 

 

Anonymkode: a56cd...37d

Her tror jeg du må ha misforstått hva jeg spør om. Jeg sier: utover at man må jobbe og ha inntekt. 

Jeg ser ikke på det som noe som er sunt å lære seg å ha et bedre tankesett rundt at man skal være rundt folk som skremmer og krenker. Der kan man kutte ut folk. Og hvorfor ikke? 

Anonymkode: cd6cc...055

[AnonymBruker]

Minner meg på det selv hver dag, at jeg må velge den døra som står "optimisme" på og ikke den med "pessimisme". Jeg er litt fryktfull, redd, paranoid og pessimist av natur. Sorger er ofte veldig store sorger for meg, og jeg mister fort glede. Jeg har alltid vært sånn, og tror definitivt det er hjernen min som bare "er sånn". Men for å holde meg motivert må jeg rett og slett gjøre litt som du sier - velge den døra som gir et positivt utfall. Og det er ved å konstant påminne meg selv. 

I dag har jeg f.eks. hatt en drittdag. Alt har bare vært håpløst, og jeg ser lite godt i denne dagen. Så da må jeg minne meg selv på alle gledene jeg har her i livet, på hvilke måter jeg er heldig, osv.

Anonymkode: 0142d...a2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Her tror jeg du må ha misforstått hva jeg spør om. Jeg sier: utover at man må jobbe og ha inntekt. 

Jeg ser ikke på det som noe som er sunt å lære seg å ha et bedre tankesett rundt at man skal være rundt folk som skremmer og krenker. Der kan man kutte ut folk. Og hvorfor ikke? 

Anonymkode: cd6cc...055

Jeg sa ikke at man skal være rundt folk som skremmer og krenker.  Jeg sa at når man først må omgås sånne folk, så kan vi velge hvordan vi forholder oss til det. Jeg sa ikke at vi skal omgås giftige mennesker på regelmessig basis, men det er ikke alltid slik at det kan unngås til enhver tid. Og der kan vi jobbe med hvordan vi forholder oss til det. For man kan alltids ha et familiemedlem man ikke tåler trynet på, men som man samtidig må tolerere rundt julemidddagen 1 gang i året, eller et familiemedlem som får seg ny kjæreste som er usmakelig, men som man slipper å se mer enn 3 ganger i året. 

Det var det jeg mente. 



 

Anonymkode: a56cd...37d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg sa ikke at man skal være rundt folk som skremmer og krenker.  Jeg sa at når man først må omgås sånne folk, så kan vi velge hvordan vi forholder oss til det. Jeg sa ikke at vi skal omgås giftige mennesker på regelmessig basis, men det er ikke alltid slik at det kan unngås til enhver tid. Og der kan vi jobbe med hvordan vi forholder oss til det. For man kan alltids ha et familiemedlem man ikke tåler trynet på, men som man samtidig må tolerere rundt julemidddagen 1 gang i året, eller et familiemedlem som får seg ny kjæreste som er usmakelig, men som man slipper å se mer enn 3 ganger i året. 

Det var det jeg mente. 



 

Anonymkode: a56cd...37d

Ja, men da misforstod du meg. Jeg snakket jo om når man kan velge. Og når folk oppfører seg skremmende og krenkende. Og jeg sa at man ser vekk fra når man må jobbe osv. Så svaret ditt var liksom ganske utelatert til det jeg skrev. 

Ellers er det gode betraktninger, som jeg er enig i, bare at det passet ikke som svar relatert til det du siterte. 

Mitt spørsmål er: kanskje man ikke må tåle så ofte som man tror. Ditt svar: "noen ganger må man bare tåle, da kan man gjøre ..."

Anonymkode: cd6cc...055

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, men da misforstod du meg. Jeg snakket jo om når man kan velge. Og når folk oppfører seg skremmende og krenkende. Og jeg sa at man ser vekk fra når man må jobbe osv. Så svaret ditt var liksom ganske utelatert til det jeg skrev. 

Ellers er det gode betraktninger, som jeg er enig i, bare at det passet ikke som svar relatert til det du siterte. 

Mitt spørsmål er: kanskje man ikke må tåle så ofte som man tror. Ditt svar: "noen ganger må man bare tåle, da kan man gjøre ..."

Anonymkode: cd6cc...055

Men det som er, er at man ofte ikke har valg, derfor skrev jeg som jeg gjorde. Der man har valg, så er jeg enig i at man ikke skal tåle mer enn man orker, og bør velge sine omgivelser med omhu. Man kan bli regelrett syk og ødelegge livet sitt ved å omgås giftige mennesker.

Jeg har kuttet ut mange fra livet mitt, men jeg ser også at jeg kom så i siget med å bli NEI-menneske, at jeg satt ned foten urimelig mye. Terskelen ble lavere og lavere, og det ble feil det også. 

Generelt sett tror jeg mange er i relasjoner (vennskap, kolleger, kjærester) som er negative, men man blir værende av gammel vane, frykt, osv. Men nei, man må ikke det, og det er dumt å sette sånne begrensninger for seg selv. 

 

Anonymkode: a56cd...37d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men det som er, er at man ofte ikke har valg, derfor skrev jeg som jeg gjorde. Der man har valg, så er jeg enig i at man ikke skal tåle mer enn man orker, og bør velge sine omgivelser med omhu. Man kan bli regelrett syk og ødelegge livet sitt ved å omgås giftige mennesker.

Jeg har kuttet ut mange fra livet mitt, men jeg ser også at jeg kom så i siget med å bli NEI-menneske, at jeg satt ned foten urimelig mye. Terskelen ble lavere og lavere, og det ble feil det også. 

Generelt sett tror jeg mange er i relasjoner (vennskap, kolleger, kjærester) som er negative, men man blir værende av gammel vane, frykt, osv. Men nei, man må ikke det, og det er dumt å sette sånne begrensninger for seg selv. 

 

Anonymkode: a56cd...37d

Jeg skjønner poenget ditt. Og er enig med deg. Poenget mitt er bare at hele poenget i det innlegget du siterte handler om noe helt annet. 

Det er dette du sier i siste avsnitt som var det jeg reflektere rundt. For meg er det en slags leveregel at jeg bare må stille opp uavhengig hvor fæle folk er. Det er en dun leveregel, men den sitter dypt i. 

Per nå er jeg så langt fra å bli nei-menneske, men skal ta med meg det, å forsøke å ikke havne i den grøfta. Samtidig hva er egentlig problemet med det, om man selv trives med det? Jeg føler jeg i alle fall har abonnert på tanken om at man ha mange folk rundt seg. Nå stiller jeg spørsmål ved om kanskje det ikke er en tatt for gitt sannhet for alle. Kanskje man kan leve et helt privat liv ganske alene og ha det fint med det, hvis man selv ønsker. 

Anonymkode: cd6cc...055

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Per nå er jeg så langt fra å bli nei-menneske, men skal ta med meg det, å forsøke å ikke havne i den grøfta. Samtidig hva er egentlig problemet med det, om man selv trives med det? Jeg føler jeg i alle fall har abonnert på tanken om at man ha mange folk rundt seg. Nå stiller jeg spørsmål ved om kanskje det ikke er en tatt for gitt sannhet for alle. Kanskje man kan leve et helt privat liv ganske alene og ha det fint med det, hvis man selv ønsker. 

Anonymkode: cd6cc...055

Utfordringen kan være at man blir så "høy" på å sette grenser og si NEI og slenge igjen døra, at terskelen blir så lav at man ikke tåler noen avvik hos folk lenger. Og folk flest har uvaner eller vil trigge noe i oss som irriterer, men har samtidig veldig mye positivt å tilby. Og det blir glemt, fordi man velger å henge seg opp i en uoverensstemmelse osv. 

Man kan leve akkurat det livet man vil. Jeg har levd både med mye mennesker rundt meg, og jeg har levd i relativ isolasjon. Jeg er introvert, så jeg fungerer langt bedre uten folk rundt meg enn mange andre. Men erfaringsmessig så vil selv sånne som meg trenge menneskelig kontakt, ordentlig kontakt. Og jo eldre man blir, jo vanskeligere blir det å bli kjent med nye mennesker som blir værende. 

Anonymkode: a56cd...37d