Hvordan få barnløs venn til å forstå at det ikke er mulig å være fleksibel som 100% alenemor?

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som hele tiden maser på å treffes. Hun er ikke interessert i å møtes sammen med barna. Og hun blir så sur for at jeg ikke finner tid til å treffe henne, så ofte som hun ønsker.  Jeg har forklart at jeg er  100% alene med barna. 4 barn i alderen 3-16år, som også krever oppfølging etter arbeidstid. F.eks fritidsaktiviteter og lekser. Samt at jeg jobber heltid. Men hun forstår det ikke. Klager på at jeg er en dårlig venn som ikke kan ta meg tid til å komme til henne når hun ønsker, fordi hun har det vanskelig. Er det bare å gi opp å få henne til å forstå?

Anonymkode: 6b015...935

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har en venninne som hele tiden maser på å treffes. Hun er ikke interessert i å møtes sammen med barna. Og hun blir så sur for at jeg ikke finner tid til å treffe henne, så ofte som hun ønsker.  Jeg har forklart at jeg er  100% alene med barna. 4 barn i alderen 3-16år, som også krever oppfølging etter arbeidstid. F.eks fritidsaktiviteter og lekser. Samt at jeg jobber heltid. Men hun forstår det ikke. Klager på at jeg er en dårlig venn som ikke kan ta meg tid til å komme til henne når hun ønsker, fordi hun har det vanskelig. Er det bare å gi opp å få henne til å forstå?

Anonymkode: 6b015...935

Hva har du prøvd da? Hvis hun ikke forstår klar tale, så kommer hun neppe til å ta det til seg. Hun vil du skal drite i egne unger å stille opp for henne på flekken, når det passer henne? Høres jo sykt egoistisk ut. 

 

Anonymkode: c18a9...e11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har en venninne som hele tiden maser på å treffes. Hun er ikke interessert i å møtes sammen med barna. Og hun blir så sur for at jeg ikke finner tid til å treffe henne, så ofte som hun ønsker.  Jeg har forklart at jeg er  100% alene med barna. 4 barn i alderen 3-16år, som også krever oppfølging etter arbeidstid. F.eks fritidsaktiviteter og lekser. Samt at jeg jobber heltid. Men hun forstår det ikke. Klager på at jeg er en dårlig venn som ikke kan ta meg tid til å komme til henne når hun ønsker, fordi hun har det vanskelig. Er det bare å gi opp å få henne til å forstå?

Anonymkode: 6b015...935

Dere høres begge voksne ut, hvis hun faktisk ikke forstår dette så er det faktisk noe alvorlig galt med henne. 

Anonymkode: fe7af...8c4

[Helene1982]

Jeg har ikke barn, men for meg er det ikke viktig om vennen min sier: Jeg er ikke i form til å møte deg i dag, eller et kvarters foredrag om hva min venn skal gjøre i stedet. Jeg trenger at vennene mine bidrar til vennskapet like mye som jeg gjør. Om det oppleves for en tjeneste å møtes, kan man møtes skjeldnere. Jeg tror det handler om klagingen og kravene for deg, og selv om du er travel, hadde du fått det til oftere, om det ikke var så sur stemning – tror jeg.

[skreppamedleppa]

Tja som barnfri selv så kan jeg absolutt skjønne at hun ikke nødvendigvis ønsker å treffes med deg og barna dine hele tiden.  Men jeg hadde også ikke hatt noe problemer med å forstå at det er vanskelig for en alenemor å treffes like ofte som en kanskje ønsker, å se situasjonen fra den andres perspektiv.. De fleste både med og uten barn skjønner at en prioriterer annerledes når en får barn, det kan en enten leve med innefor et vennskap eller en faser de ut. Men det er jo noe med å finne løsninger dere begge kan akseptere. For det er ikke noe kjekt om en som venninne bare blir invitert i dåp og så ser en ikke personen igjen før en blir invitert i konfirmasjon.. Det er jo ikke et vennskap! Alenemor eller ei. 

Men jeg kan bare anta at det ikke er noe videre kjekt om venner forventer at en omtrent ikke har barn når en har barn.

Viss du har forsøkt men hun ikke er interessert i å se situasjonen fra ditt perspektiv så vil det nok ikke nytte uansett hva og hvordan du legger det frem. Du har jo hatt barn en stund nå og du skriver ikke hvor gammelt vennskapet er men har hun holdt på slik hele vennskapet deres? Eller siden du fikk barn? (allt etter hva som kom først)

Jeg ville formidlet til hun at viss hun ikke kan akseptere at det for deg vil være andre ting i fokus som barn og jobb og dette tar naturligvis tid og energi og viss hun ikke evner å se og respektere dette så kan dere ikke være venner rett og slett.. Du har andre prioriteringer i livet ditt og det bør hun enten finne en måte å takle eller prøve å finne seg mer  likesinnede venner. 

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (2 minutter siden):

Jeg har ikke barn, men for meg er det ikke viktig om vennen min sier: Jeg er ikke i form til å møte deg i dag, eller et kvarters foredrag om hva min venn skal gjøre i stedet. Jeg trenger at vennene mine bidrar til vennskapet like mye som jeg gjør. Om det oppleves for en tjeneste å møtes, kan man møtes skjeldnere. Jeg tror det handler om klagingen og kravene for deg, og selv om du er travel, hadde du fått det til oftere, om det ikke var så sur stemning – tror jeg.

Når man er alenemor for fire barn i en så stor aldersgruppe som TS så har man absolutt ikke tid til å droppe alt man har i hendene. Selv om du er barnløs burde du forstå dette du også? Hvis man faktisk ikke skjønner sånne ting så sier det en god del om de forskjellige evnene og antennene man ikke har. 
 

Ting må være god planlagt på forhånd, og da i en god tid i forveien. 

Anonymkode: fe7af...8c4

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Når man er alenemor for fire barn i en så stor aldersgruppe som TS så har man absolutt ikke tid til å droppe alt man har i hendene. Selv om du er barnløs burde du forstå dette du også? Hvis man faktisk ikke skjønner sånne ting så sier det en god del om de forskjellige evnene og antennene man ikke har. 
 

Ting må være god planlagt på forhånd, og da i en god tid i forveien. 

Anonymkode: fe7af...8c4

Selv jeg som barnløs har aldri sagt at noen skal droppe alt man har i hendene for noen. Du kan ikke komme med en påstand jeg ikke har sagt og kritisere meg for den etterpå. Du må forholde deg til det jeg sier og ikke det du tenker om meg som du åpenbart ikke kjenner.

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (2 timer siden):

Jeg har ikke barn, men for meg er det ikke viktig om vennen min sier: Jeg er ikke i form til å møte deg i dag, eller et kvarters foredrag om hva min venn skal gjøre i stedet. Jeg trenger at vennene mine bidrar til vennskapet like mye som jeg gjør. Om det oppleves for en tjeneste å møtes, kan man møtes skjeldnere. Jeg tror det handler om klagingen og kravene for deg, og selv om du er travel, hadde du fått det til oftere, om det ikke var så sur stemning – tror jeg.

Som bare gift tobarnsmor selv, vet jeg at en firebarns alenemor ikke kan få det til oftere (eller i det hele tatt), uten at det har noe med stemning å gjøre. Der tror du nok feil. Og ts krever ingenting? 

Anonymkode: 5f675...8db

[Andro]

Det er bare å gi opp. Hun er en dårlig venn, som ikke skjønner at det å være forelder innbefatter å være sammen med barna sine. Det er også temmelig ondskapsfullt å gjøre deg til en dårlig venn fordi du ikke har anledning til å stille opp slik hun ønsker, som om hun var et femte barn.
En god venn hadde også stilt opp for barna dine, ved å forstå at det år treffes innbefatter kontakt med barn..

Endret 18. mars 2023 av Andro

[svartkatt]

Be henne bo med dere en uke eller to. 

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Som bare gift tobarnsmor selv, vet jeg at en firebarns alenemor ikke kan få det til oftere (eller i det hele tatt), uten at det har noe med stemning å gjøre. Der tror du nok feil. Og ts krever ingenting? 

Anonymkode: 5f675...8db

Har man ikke tid til venner overhodet er det en ærlig sak. Jeg heier ikke på at venninnen skal kreve tid fra TS, men jeg tror heller ikke det hjelper at venninnen er kjip og kravstor.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at en venn som krever at du oppfører deg som barnløs faktisk ikke hører godt inn i livet ditt lenger. 
 

Hvis du fortsatt ønsker å ha henne i livet på en måte kan du jo forbeholde kontakt til sosialt som konserter og shows som bestilles mange mnd i forveien. Da får man jo forutsigbarhet. 

Anonymkode: 87906...632

[AnonymBruker]

Tror du kan gi opp ja. Hvis hun ikke forstår at du neste aldri har tid til å møtes ut ifra det du skriver virker hun å ha lite innsikt i hvordan det er å ha barn. Sånn vennskap blir fort krevende og jeg hadde ikke brukt mer energi på å forklare å unnskylde hvorfor du ikke kan møtes. Ut ifra hverdagn du beskriver er det et under om du orker å møte henne 1-2 ganger i halvåret.

Anonymkode: 5fff2...7f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tror du kan gi opp ja. Hvis hun ikke forstår at du neste aldri har tid til å møtes ut ifra det du skriver virker hun å ha lite innsikt i hvordan det er å ha barn. Sånn vennskap blir fort krevende og jeg hadde ikke brukt mer energi på å forklare å unnskylde hvorfor du ikke kan møtes. Ut ifra hverdagn du beskriver er det et under om du orker å møte henne 1-2 ganger i halvåret.

Anonymkode: 5fff2...7f7

Må legge til at da mente jeg å møtes med barna. F.eks en kveld når de minste har lagt seg og du har overskydd, eller en ettermiddag helg med kaffe mens barna leker. Hun kan ikke forvente at du skal ordne barnepass for at dere skal gjøre venninneting uten barna.

Anonymkode: 5fff2...7f7

[AnonymBruker]

Ser at noen lurer på hvor lenge vi har vært venner. Og vi ble venner for 2 år siden, da jobbet vi på samme arbeidsplass. Allerede da var jeg alenemor, da barnefar døde, mens jeg var gravid med siste barnet. Hun sluttet i sommer, og det er etter det hun hadde et større behov for at vi skal treffes.

Som regel sender hun slike meldinger: "kom hit i kveld", "bli med på seneret etter jobb i morgen". Og hvis jeg svarer "sorry, ola og jens har trening, så rekker ikke" eller "har dessverre ikke barnevakt i morgen", så får jeg tilbake svar som "du må jo finne tid til å gjøre ting for deg selv også" eller " du må jo ikke gjøre alt for ungene dine hele tiden, de kan stå over trening". Prøvd å forklare at jeg ikke kan skaffe barnevakt støtt og stadig, da jeg har behov for barnevakt ved personalmøter, foreldremøter, dugnader, henting og levering i barnehagen innmellom, så får jo allerede en del barnevakt. Det hender den eldste kan se etter de yngste, men som en ordinær tenåring, så lever han "her og nå", og har lite lyst til å sitte barnevakt flere ganger i uka. 

Hadde jeg gjort som min venninne ønsker, så hadde vi hengt sammen minst en gang i uka. Nå ses vi et par ganger i måneden, og synes det er krevende å få til det også. Møter riktig nok andre venner innimellom, men da treffes vi med barn, og da blir det enklere å få til. Enda det går lenger tid mellom hver gang jeg treffer de, da de ikke har samme behovet for å treffes ofte.

Hadde håpet at noen kanskje hadde et lurt tips, til å skape en forståelse. Men flertallet her har vel kanskje rett, med at det bare er å gi opp.

TS

Anonymkode: 6b015...935

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ser at noen lurer på hvor lenge vi har vært venner. Og vi ble venner for 2 år siden, da jobbet vi på samme arbeidsplass. Allerede da var jeg alenemor, da barnefar døde, mens jeg var gravid med siste barnet. Hun sluttet i sommer, og det er etter det hun hadde et større behov for at vi skal treffes.

Som regel sender hun slike meldinger: "kom hit i kveld", "bli med på seneret etter jobb i morgen". Og hvis jeg svarer "sorry, ola og jens har trening, så rekker ikke" eller "har dessverre ikke barnevakt i morgen", så får jeg tilbake svar som "du må jo finne tid til å gjøre ting for deg selv også" eller " du må jo ikke gjøre alt for ungene dine hele tiden, de kan stå over trening". Prøvd å forklare at jeg ikke kan skaffe barnevakt støtt og stadig, da jeg har behov for barnevakt ved personalmøter, foreldremøter, dugnader, henting og levering i barnehagen innmellom, så får jo allerede en del barnevakt. Det hender den eldste kan se etter de yngste, men som en ordinær tenåring, så lever han "her og nå", og har lite lyst til å sitte barnevakt flere ganger i uka. 

Hadde jeg gjort som min venninne ønsker, så hadde vi hengt sammen minst en gang i uka. Nå ses vi et par ganger i måneden, og synes det er krevende å få til det også. Møter riktig nok andre venner innimellom, men da treffes vi med barn, og da blir det enklere å få til. Enda det går lenger tid mellom hver gang jeg treffer de, da de ikke har samme behovet for å treffes ofte.

Hadde håpet at noen kanskje hadde et lurt tips, til å skape en forståelse. Men flertallet her har vel kanskje rett, med at det bare er å gi opp.

TS

Anonymkode: 6b015...935

Møtes dere et par ganger i mnd uten barn? Det er mye med tanke på at du er alenemor. Hun har virkelig urealistiske forventninger. Og for en rar holdning til barnas fritidsinteresser, selvfølgelig skal de ikke gå glipp av trening fordi mora skal henge med en venninne!

Anonymkode: 5fff2...7f7

[HerKommerMummi]

Denne venninnen høres utrolig slitsom ut! Det maset der hadde jeg ikke orket.

[AnonymBruker]

Inviter henne hjem til deg på kaffe, middag etc. så får dere skravlet på kjøkkenet mens du er tilstede som mor, lager middag, vasker opp osv. 

Så får hun kanskje også se hvor mye som kreves! 
 

Hvis hun fortsetter denne terroren (ja- det er terror) mot deg må DU sette grensene!! 

 

Anonymkode: 7cd2b...e9d

[Sunshineyellow]

Kan hun komme til deg på kveldstid?

Godt forslag hun over

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Inviter henne hjem til deg på kaffe, middag etc. så får dere skravlet på kjøkkenet mens du er tilstede som mor, lager middag, vasker opp osv. 

Så får hun kanskje også se hvor mye som kreves! 
 

Hvis hun fortsetter denne terroren (ja- det er terror) mot deg må DU sette grensene!! 

 

Anonymkode: 7cd2b...e9d

Enig med deg. Alenemor til 4 har allerede mer enn nok dårlig samvittighet en dag om hun ikke skal få dette i tillegg. Hvorfor kan ikke venninna være fleksibel, og komme på besøk på kvelden. Gjerne med takeaway☺️

 

Og å treffes flere ganger i måneden er veldig mye.

Anonymkode: 5f43d...f4b