Å finne tilbake til hverandre

[AnonymBruker]

Hei. Langt innlegg, men håper noen tar seg tid. 

Det ble slutt mellom forloveden min og far til mitt barn for to mnd siden ca. Vi samarbeider godt om barnet og kommuniserer bedre enn på lenge. 
 

Før det ble slutt forsøkte vi terapi, men jeg føler at det ikke funket først og fremst fordi terapeuten ikke hadde veldig god kjemi med oss, og jeg greide ikke åpne meg helt. Eksen og jeg sliter begge med å ta opp ting fordi vi har våre traumer fra oppvekst og tidligere forhold så kommunikasjon er vanskelig for begge fordi vi begge er redde for avvisning eller at det vi sier skal snues og bli brukt mot oss selv om vi snakker ut ifra egne følelser og behov. 

Jeg er villig til å prøve en annen samlivsterapeut vi kanskje connecter bedre med som også kanskje stiller litt annerledes spørsmål enn en salgs psykologtime sammen hvor vi egt ikke snakket så mye om oss, men mer om tidligere liv hver for oss. Tok f.eks opp dårlig kommunikasjon, og forklaring rundt hvorfor det oppleves vanskelig å snakke om ting - men fikk aldri tips om hvordan jeg/vi kunne bli bedre på det. Fikk heller ingen tips til teknikker for å lettere kunne kommunisere eller innlede til samtale. 
 

Jeg savner eksen så innmari mye. Hovedsaklig går kommunikasjon rundt barnet, men også fine og bra ting som skjer ellers i livet. Eksempelvis "jeg har fått ny jobb! 100% stilling!" Jeg forsøker å vise at jeg er veldig glad på hans vegne når høyere stilling, nye medisiner som fungerer osv skjer og forteller også at jeg er stolt av han og den jobben han har lagt ned for å få dette til. På en annen side blir jeg også litt lei meg, ikke fordi det skjer noe bra, men fordi jeg aldri fikk sjangsen til å oppleve han å være sammen med han som nesten-frisk og med full jobb.
 

Samlivet bar preg av sykdom og dårlig kommunikasjon fordi vi begge slet med ting på hver vår kant og det stoppa opp. Jeg jobbet alt jeg kunne og orket for å få endene til å møtes. Jeg ble sliten og følte meg lite satt pris på. Etter jobb var det fult kjør med husarbeid og barn. Vi glemte både oss selv og paret. Jeg mistet aldri følelsene mine for han og jeg elsker denne mannen veldig høyt. Vi skulle jo gifte oss når ting ble mer på stell? 
 

Jeg skriver til han så sjeldent jeg kan for å ikke mase på han og tvinge meg på, det er jo oppskriften på å skyve han helt vekk. Sender snapper med jevne mellomrom, hovedsaklig bilder av barnet. Har også invitert han på middag ved et par anledninger, han har takket ja og det har vært veldig hyggelig. Det eneste jeg har å si på han er at jeg føler han oppfører seg litt kald mot meg, som om han egentlig har masse følelser som han tvinger seg til å holde inne. Har sett han sånn tidligere og det har da vært i forhold til en av hans foreldre som da har sagt noe til han som han enten opplever som sårende eller han ikke er helt enig i. (Med litt tid har jo det gått over og han er plutselig tilbake i sitt vanlige humør)
 

Etter bruddet spurte jeg han om han tenker at det kan bli oss igjen og om vi (om en stund) kanskje kunne begynne å date litt igjen for å se hvordan det går. Jeg sitter med en følelse av at jeg/vi ikke har "prøvd alt".

Han svarte at "akkurat nå ser jeg ikke hvorfor det skulle fungere, jeg ønsker å fokusere på min egen psykiske helse og NN" og siden jeg er jente så leser jeg og analyserer dette i hundre forskjellige retninger, for han sa jo ikke direkte nei. En del av meg tenker at "han sa jo ikke nei?" Og en annen del sier "det er et nei som er godt pakket inn"

Så det jeg egentlig lurer på er: er det noen som har vært igjennom noe lignende og funnet sammen igjen? 
Hvordan funket det for dere og hvordan fant dere tilbake til hverandre? 
 

Jeg må bare presisere at jeg forsøker å leve så godt jeg kan og gjøre ting jeg liker selv om det er tøft akkurat nå. Jeg jobber med meg selv og mitt eget hode. Jeg graver meg ikke ned og håper at han synes synd på meg. Det er i hvert fall ingen nøkkel til suksess. 

Anonymkode: 9cd88...2c5

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt dette som at han ikke har så veldig lyst til å prøve igjen og at han prøver å si det på en måte som sårer minst mulig: Han svarte at "akkurat nå ser jeg ikke hvorfor det skulle fungere, jeg ønsker å fokusere på min egen psykiske helse og NN"

Anonymkode: f31f2...d3a

[AnonymBruker]

Hei! Vanskelig å sammenligne , men noen likheter så kan fortelle litt om min erfaring . 
Jeg dro fra far til barnet mitt for litt over ett år siden. det var flere faktorer, og ting som ble veldig vanskelige. Han ønsket oss tilbake i starten før avgjørelsen om at jeg flyttet forgodt ble endelig.. da ble han kald og jeg merket en endring.: samtidig sendte jeg litt snaps av barnet, tok tlf når han ringte etc. han kom til samvær og var hyggelig osv, men ikke seg selv.. og at han var såpass kald var vanskelig å takle, og jeg merket jeg savnet han mer og mer. Nevnte det om å prøve på nytt rundt 3-4 måneder i etterkant, men da var det ikke ett tema for han… men jeg følte nok at det enda var noe, som om han var kald bevisst… sa til andre at jeg trodde han kom til å komme tilbake, selv om han ikke signaliserte det med ord eller handling ..kort oppsummert tror jeg han prøvde å glemme alt ved å rote med flere andre og feste mye, en dag sprakk bobla og han var ærlig om at at han ville prøve på nytt.. dette var vell 3 måneder etter det var uaktuelt… nå sliter jeg litt med å bestemme meg.. han jobber for å få det til å fungere. Jeg hadde det vell egentlig tøft til den dagen han ville prøve på nytt, selv om jeg er usikker på hva som er best… så mitt råd er å erkjenne at det er drit tøft, også gjør noe med tingene du kan gjøre noe med.. også la han komme om han kommer.. men lov til å være ærlig på hva du føler… og dere vil jo alltid ha en connection  pga barnet. 

Så poenget oppsummert- kan godt hende det snur… og at det kan ordne seg, men prøv å ta det som det kommer… ikke alltid en eks forblir en eks, men tøft å finne samme igjen- begge må gjøre en innsats. 

Anonymkode: f9b16...1e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hei! Vanskelig å sammenligne , men noen likheter så kan fortelle litt om min erfaring . 
Jeg dro fra far til barnet mitt for litt over ett år siden. det var flere faktorer, og ting som ble veldig vanskelige. Han ønsket oss tilbake i starten før avgjørelsen om at jeg flyttet forgodt ble endelig.. da ble han kald og jeg merket en endring.: samtidig sendte jeg litt snaps av barnet, tok tlf når han ringte etc. han kom til samvær og var hyggelig osv, men ikke seg selv.. og at han var såpass kald var vanskelig å takle, og jeg merket jeg savnet han mer og mer. Nevnte det om å prøve på nytt rundt 3-4 måneder i etterkant, men da var det ikke ett tema for han… men jeg følte nok at det enda var noe, som om han var kald bevisst… sa til andre at jeg trodde han kom til å komme tilbake, selv om han ikke signaliserte det med ord eller handling ..kort oppsummert tror jeg han prøvde å glemme alt ved å rote med flere andre og feste mye, en dag sprakk bobla og han var ærlig om at at han ville prøve på nytt.. dette var vell 3 måneder etter det var uaktuelt… nå sliter jeg litt med å bestemme meg.. han jobber for å få det til å fungere. Jeg hadde det vell egentlig tøft til den dagen han ville prøve på nytt, selv om jeg er usikker på hva som er best… så mitt råd er å erkjenne at det er drit tøft, også gjør noe med tingene du kan gjøre noe med.. også la han komme om han kommer.. men lov til å være ærlig på hva du føler… og dere vil jo alltid ha en connection  pga barnet. 

Så poenget oppsummert- kan godt hende det snur… og at det kan ordne seg, men prøv å ta det som det kommer… ikke alltid en eks forblir en eks, men tøft å finne samme igjen- begge må gjøre en innsats. 

Anonymkode: f9b16...1e9

Oi! Er inneforstått med at begge må legge i en innsats for å få det til å fungere dersom det blir tema. Jeg vet at han fester en del og er kjent med at menn og kvinner reagerer ulikt på brudd. Damer er mer i sorg og sånt først for så å leve livet, mens menn ofte fester og lever livet før de går i en slags sorg. 
 

Jeg lever litt i håpet, men forteller han ingenting om det før han evt tar det opp eller spør meg selv. 
 

I går kveld skjedde det forøvrig noe jeg synes er litt merkelig. Han var på fest i området. Så får jeg melding hvor han spør "er dere fortsatt hos NN?" Ble litt satt ut, men svarte tilbake at ja, vi er hos NN og at planen er å dra hjem i to-tiden. Spurte han hvorfor han lurte og da svarte han at han så bilen var borte da han skulle til MM. 
Synes det var litt spesielt fordi han aldri har spurt før når bilen har vært borte fra tomta. Ser litt for meg at han kanskje savner oss/barnet/meg og hadde håpet vi kanskje var hjemme eller kom hjem om ikke så lenge. Etter bruddet er han ofte i området på fest/besøk. (Det kan være hodet mitt som er så i sorg og savn at det lager egne scenarioer som kommer til å såre meg selv) 

Anonymkode: 9cd88...2c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.3.2023 den 11.41):

Jeg hadde tatt dette som at han ikke har så veldig lyst til å prøve igjen og at han prøver å si det på en måte som sårer minst mulig: Han svarte at "akkurat nå ser jeg ikke hvorfor det skulle fungere, jeg ønsker å fokusere på min egen psykiske helse og NN"

Anonymkode: f31f2...d3a

Er litt sånn jeg tolker det også, men samtidig vet han at han må være direkte med meg på sånne ting for å slippe at jeg går i stress og angst modus 

Anonymkode: 9cd88...2c5

[AnonymBruker]

Noen flere som har erfaring? 
-ts

Anonymkode: 9cd88...2c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Noen flere som har erfaring? 
-ts

Anonymkode: 9cd88...2c5

Min erfaring er at det tok slutt av en grunn. La det ligge og gå videre med livet.

Anonymkode: dc4ab...27a

[Andro]

Han sa nei. Respekter det. Det blir lettere for deg når du innser det, istedet for å leve på falske håp. Det er stressende

[AnonymBruker]

Ikke barn sammen men 10 år forhold som tok slutt. Det har vært mye av og på de siste årene, og likevel føltes det som ''kanskje om vi prøvde hardere'', men tror innerst inne at det er slutt for en grunn. Følelsen at man kunne gjort mer og prøvd hardere sitter man igjen, men det er fordi man ligger i håp om at det blir bedre og vandt til hverandre. 

Det er ikke vits å piske en død hest. Det er bedre å gå videre herfra, og her sa han rett og slett nei til deg. 

Det blir bedre!

Anonymkode: 31ac0...c26