Sinnsvakt deprimert

[strilen]

Jeg er kjempedeppa.. har vært til psykolog i forgårs men det hjalp ikke noe særlig.... fikk beskjed om å gripe tak i det positive..... gikk i butikker men det var ikke morsomt eller gøyt, bare trist.....satt i 4 timer i går med kniven på håndleddet, men bestemte meg for å sove litt..... etter å ha sovet noen timer var det litt bedre..... men nå er det midt på natta og jeg får ikke sove og har det helt jævlig.... vet at jeg MÅ ta meg isammen....men det er ingen som ber en med diabetes å ta seg isammen han/hun blir ikke frisk av det..... og psykiske problemer kan en ikke ta seg isammen av.....var i middagsbesøk i går kveld, men det ble ikke noe kjekt, maten var ok men alt er trist og grått.....til og med sønnen min spør om jeg har det helt bra....mannen i midt liv er fornøyd han....så lenge han får dekket sine grunnleggende behov.....det må skrives med stor skrift for at han skal forstå.....kanskje med blod ?

[Gjest Betty Boop]

Nei! Det kan du ikke gjøre og det vet du vel. Du har et ansvar! Du er mor! Hvem skal gjøre jobben din om ikke du er der? Det er ingen annen som kan ta den jobben! Du skylder barnet ditt å holde ut litt til!

Kanskje mannen din er så redd at han ikke våger å snakke om det? Det er slett ikke sikkert at han unngår problemet fordi han ikke bryr seg. Kan hende han rett og slett er vettskremt! Har du tenkt på det? Vi blir så hjelpeløse noen ganger, alle mennesker.

Men å gi opp er ikke et alternativ! Det vet du og! Det finnes en utgang på denne tunellen også. Noen ganger tar det bare litt tid. Men dette er ikke et sted du kommer til å bli værende på! En dag blir alt bedre selv om det er vanskelig å tro det når du er midt oppe i det.

Du skylder deg selv å bli med hele veien og se hva livet har å by på. Du har et ansvar overfor barnet ditt! Og barnebarna som enda ikke er født. Du klarer dette! Det vet jeg! Jeg føler det! Dette klarer du!

[Gjest christineemily]

Å be en alvorlig deppa person ta tak i det positive... er det mest latterlige rådet jeg har hørt fra en psykolog på lenge! Nei, det er ingenting som er morsomt eller gøy hvis man er deprimert. Da er alt bare tragisk da. Men tro det eller ei, og jeg vet det er en mager trøst: Det blir faktisk bedre!!! Selvom det tar tid! Og selvom du føler at tidsperspektivet helt mangler. Jeg vet av egen erfaring hvordan depresjon og alvorlig sykdom påvirker hverdagen, så alt jeg ber deg om er at du stoler på meg når jeg sier at det blir bedre med tiden. Alt jeg kan gjøre nå er å gi deg en stor ! Og tenke på deg.

[Gjest Betty Boop]

815 33 300 Kirkens SOS nødtelefon. Ring og snakk med noen.

[Gjest GreenSky]

Jeg vet åssen det er. Og, det er ingenting som hjelper noe særlig på kort sikt annet enn å spise masse sjokolade, men hvis du gjør litt hver dag for å få det bedre, vil du få det bedre på lang sikt. Men det kreves mye jobbing. Du går til psykolog, og det er kjempebra. På lang sikt er jeg helt sikker på at det vil gjøre deg godt, selv om du ikke synes det hjelper noe særlig akkurat nå. Det finnes flere som deg, og du er ikke alene.

[Gjest gjesta]

Tenk at du har folk rundt deg som bryr seg.

Tenk at du har tak over hodet.

Tenk at du har masse å glede deg til..

[aline]

vet du, jeg ER så lei av folk som kommer med ting som:

Tenk positivt!

Fokuser på det positive.

Se deg selv i speilet hver dag og si: "idag blir en kjempefin dag!"

og alt det glade greiene der.

hadde det VÆRT så enkelt at man bare kunne tenkt noen jævla positive tanker, så ble alt bra, SÅ HADDE VEL INGEN HATT PSYKISKE PROBLEMER!!

sorry.

men har hørt det så mange ganger, til meg og til andre.

det er helt sikkert pent ment, for guds skyld.

hadde det vært enkelt å komme seg ut av psykiske sykdommer, så hadde det ikke vært ett stort og voksende problem, hadde det vel?

si ifra til psykologen din neste gang du er der, fortell ham at du trenger hjelp til å komme ut av depresjonen, ikke tips om å tenke positivt.

man må ofte igjennom endel jobbing og dritt før man blir bedre, det er gjerne en grunn til at man sliter, og den grunnen bør ryddes opp i før man kan komme seg videre og jobbe med å bli frisk.

har han fått psykologstudiet sitt i posten eller?

og sorry, det er ikke meningen å disse denne psykologen eller andre, men ærlig talt! man forteller ikke en person som har det så ille at vedkommende er i stand til å skade seg selv, om å bare fokusere litt på det positive! om du har fortalt hele sannheten til psykologen da? det er nemlig ikke jeg flink til, det tar meg tid å informere legen min og andre om hvor ille det faktisk er når det er ille.

og det er fryktelig vanskelig å gi rett hjelp om de ikke får komplett informasjon.

[Gjest GreenSky]

vet du, jeg ER så lei av folk som kommer med ting som:

Tenk positivt!

Fokuser på det positive.

Se deg selv i speilet hver dag og si: "idag blir en kjempefin dag!"

og alt det glade greiene der. 

Hehe, samme her. Det blir som om folk forteller en dårlig vits/snakker et fremmed språk i stedet for å muntre opp.

[Gjest Gjest_Tingeling_*]

Hei kjære deg...

Dette var VONDT å høre.

Men du skal ikke vandre ut av livet pga ting som virker overveldende problematiske NÅ! Tenk alt du har å leve for!

Diabetes: Har du en god lege? Bytt til en som er flink i stoffskiftesykdommer. kanskje har du flere ting som virker inn. samspillet hormoner og hypofyse-kropp er vanskelig og ingenting for en allmennlege.

Gå til en endokrinolog!

Min mor hadde ustabil diabetes som ble verre og verre,helt til de fant ut at andre ting påvirket blodsukkerkontrollen. Og DET kunne gjørest noe med!!! såm gi ikke opp,diabetes er kronglete.

Mannen din,han må få lov å vere forståelsefull.Mange kan ikke vere det før de FORSTÅR. Snakk med han,og fortell hvor vondt du har det.Gå gjerne til lege el. psykolog sammen-parterapi/kommunikasjonsmestring er fint.

nyttårsklem fra meg.

[Gjest Ananas]

Til trådstarter:

Nei, det hjelper ikke nødvendigvis så mye å prøve å ta seg sammen. Kansje er det tilogmed at man har gjort det alt for mye og lenge som gjør at man er blitt sjuk.

Når man er skikkelig deprimert synes jeg det er helt ok å for eksempel ligge i senga omtrent hele dagen uten å gjøre noenting som helst. Klarer man å gjøre noesomhelst er det egentlig en seier.

Jeg tipper du kan få det bedre ved ikke å prøve å ta deg sammen og gi deg selv lov til å være sjuk.

Ellers:

- Hold kontakt med venner og familie, og prøv å fortelle dem hvordan du har det.

- Litt moderat fysisk aktivitet som å gå en tur og daglig omega 3-inntak for eksempel i form av makrell i tomat hjelper hver for seg kansje mer enn anti-depressiva mot depresjon.

Endret 30. desember 2005 av Ananas

[Gjest ting e ling]

Så etterpå at jeg misforstod.

MEN,jeg kan si deg en ting: Depresjon kan komme av stoffskifteforstyrrelser,så det er kanskje ikke dumt å sjekke det likevel.

Depresjon er pyton,men finn en annen psykolog vis det hjelper.

Selv gikk jeg til en i lang tid etter et samlivsbrudd,og hovedjobben hans var egentlig å vere en god lytter.Det skjønner jeg i ettertid. Men da syntes jeg han var lite flink.

Kanskje parterapi ville hjelpe mer? Mange fine kurs om det i dag, og det virker som du savner støtte fra mannen din.

Ingen triste tanker eller triste dager er verdt at du tar livet ditt!

Du er unik og jeg unner deg alt godt. Det må du unne deg selv også!

[Gjest Ananas]

Å si slike "glade" ting som du nevner Aline til folk som er sjuke fungerer mot sin hensikt, det frembringer bare mer skam og skyldfølelse over at man ikke klarer å tenke "riktig".

Akkurat det er forsåvidt også det største problemet til kognitiv terapi. Ved å gjøre tanker til årsak for sykdommen får man makt til å forandre på den, men også ansvar og skyld når dette ikke lar seg gjøre.

Til folk som allerede *er* friske, så kan råd om å 'se lyst på livet' fungere veldig bra :-)

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt de samme tankene selv. Nå i romjula var det helt forferdelig og jeg ønsket jeg aldri ville våkne mer. Det nytter ikke tenke positivt. Det kan bare gjøre ting verre. Man skyver følelsene under teppet...

Man må ha lov å føle på tristheten og tomheten. Men for din egen skyld så prøv å gjøre noe positivt hver dag. Det trenger ikke være stort.

Jeg er deppa i dag også, og det lille jeg har fått gjort, er store ting for meg, men for andre er det bagateller...og jeg er klar over at om jeg var frisk ville jeg fått gjort mye mer...

Jeg går ikke i terapi nå. I romjula la jeg meg under dyna og orket ingenting. Jeg orket ikke å tenke engang, men klarte lese en bok selv om jeg falt ut og begynte å gruble igjen, sovnet av og til, våknet og var like trist osv. Jeg orket ikke ringe krisetelefonen, ikke dusje, ikke spise. Men jeg måtte ta meg sammen etter tre dager.

Jeg har hatt slike perioder før, og det eneste jeg vet er at det vil gå over, men at det kan komme tilbake igjen.

Jeg har ikke noe konkret råd å gi, men vil gi deg en klem.

[Mette]

Kjære deg.

Jeg vil gjerne oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse , der treffer du mennesker som kan hjelpe deg på en annen måte enn det vi her inne kan.

Lykke til!

Remyline Moderator

Endret 30. desember 2005 av Remyline