Når det blir en krangel hver gang man tar opp noe..

[AnonymBruker]

Dette er et evig problem med meg og kjæresten. Det har bare vært oss i 1 års tid, men det har vært mange krangler. Egentlig alt for mange..

Vi er veldig ulike. Selv om han er 10 år eldre enn meg (han er 40 år) opplever jeg han som veldig umoden. Han har vært ungkar uten forpliktelser med mye fest og fyll i årevis. Han har vært med og festet sammen med 20 år yngre jenter (altså, disse jentene har vært 20-21 år gamle..), og jeg tenker at det er nok fordi de matcher intellektuelt. Altså, det sier vel mer om han enn dem.

Jeg var ferdig med «fest og fyll» for mange år siden, når jeg ble mor. Har i etterkant studert og jobbet. Med andre ord har vi levd ekstremt ulike liv.

Og dette synes jeg (dessverre) kommer godt frem. Han må endre på ganske mye for å være sammen med meg. Og det er jo ikke riktig det heller. Men jeg gidder ikke at han skal på fylla flere ganger i måneden. Eller følge masse pornobabes på insta og like alt av bilder alle jenter legger ut. Sånt for meg, er harry, umodent og flaut. Og spesielt når man er i et forhold. Noen menn er jo bare sånn som liker alt av bilder andre damer legger ut, men disse snakkes det jo om.. Og for all del, han har kuttet ut mesteparten av dette etter at jeg har sagt i fra. Men må man virkelig si sånt til voksne menn? 

Så var det en ny greie i går da.. Og uansett hvor forsiktig jeg tar det opp, og prøver for all del ikke å kritisere, men bare forklare hva jeg FØLER, så går det skeis. Han blir så sur/irritert/forbanna, kaster ballen rett tilbake på meg og vrir på ting slik jeg opplever det, så blir jeg frustrert og så blir det høylytt. Og da kan han både kalle meg dum, sutreunge, be meg holde kjeft osv. I går smalt han døra i ryggen på meg.

Bør vi gå til en parterapeut? Er det vits..? Er det håp..? Er det flere her inne som hadde det veldig turbulent første året, men som opplevde at det gradvis roet seg?

Jeg sendte han en melding etter krangelen og spurte om han ville komme hjem til meg og barna mine og spise middag med oss. Det var et forsøk på å legge krangelen død. Fikk bare «nei takk» til svar.. Har ikke hørt fra han siden.

What to do?

Anonymkode: 94728...f7d

[AnonymBruker]

Synes dere høres såpass ulike ut at jeg blir overrasket om dere får det til å vare.

Hva positivt får du ut av dette forholdet? 

Det er ikke normalt å ha masse krangler første året man er sammen. Det er jo da man skal sveve på en rosa sky av forelskelse og være litt blinde for hverandres feil og mangler. Dermed blir jeg litt pessimistisk for hvordan forholdet deres blir etter det største forelskelsen har lagt seg.

Parterapi etter et år sammen ser jeg på som litt meningsløst. At dere trenger det betyr jo egentlig at dere ikke passer sammen i utgangspunktet. 

Og hvorfor ønsker du et forhold til en du beskriver som 20 år gammel i hodet?

Anonymkode: 7195c...254

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Er det håp..?

Nei

[AnonymBruker]

At du gidder, fyren er en unge. Og ikke utsett barna dine for denne voksenbabyen heller. 

Anonymkode: af0d4...264

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg ikke orket. Det er ikke verdt det på noen som helst måte. En så umoden voksen mann, nei takk. Ta vare på barna dine og la han seile sin egen sjø.

Anonymkode: 752b4...c25

[AnonymBruker]

Spør deg selv hvorfor vil du være med han, hva gir han inn i ditt liv? Spør igjen hvordan vil du ha det i livet ditt. Matcher det?

Og for alt i verden ikke bruk energi på å forsøke å forandre han.

Jeg hadde latt være å kontakte han igjen rett og slett. 

Anonymkode: 66817...408

[AnonymBruker]

Når en mann på 40 fortsatt oppfører seg som en barnehageunge når man forsøker å ta opp noe, er det svært lite håp om bedring. Vi kvinner har en lei tendens til å forsøke å 'fikse' mannen fremfor å finne en vi matcher bedre med. 

Beklager å si det, men han der er ikke bare et oppussingsobjekt, han er et totalrenoveringsobjekt... Det er neppe verdt det.

Anonymkode: e4f86...494

[AnonymBruker]

Vi kranglet mye hele det første året vi var sammen. Men det var ikke om sånne tema. Det gikk på om vi stolte på hverandre og kunne forstå hverandres måter å gjøre ting på som jobb, vennskap, penger, husarbeid etc. Ikke alkohol eller nettbabes (vi drikker begge lite). Etter ett år løsnet det meste. Fordi det gikk an å komme hverandre i møte. Du kan ikke komme en middelaldrende fyr som vil på fylla med 20-åringer i møte. 

Anonymkode: baf7b...7d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Spør deg selv hvorfor vil du være med han, hva gir han inn i ditt liv? Spør igjen hvordan vil du ha det i livet ditt. Matcher det?

Og for alt i verden ikke bruk energi på å forsøke å forandre han.

Jeg hadde latt være å kontakte han igjen rett og slett. 

Anonymkode: 66817...408

Det var vanskelig å finne et svar på dette. Jeg tror en del av meg vil være med han fordi vi har det gøy sammen. Mye humor, tull og tøys. Han er også omsorgsfull. Det er hyggelig å ha noen? Vet han bryr seg veldig om meg, og det føles godt? Får vondt i magen når jeg tenker på han som singel i vår/sommer, og at han da kanskje vil feste med disse 20-åringene igjen? Vi har det fint når vi har det fint. Men tror ikke jeg overdriver når jeg sier vi krangler hver 14. dag, og kranglene blir veldig store. 

Men på en annen side så føler jeg han tilfører livet mitt mer negativt enn positivt. Føler mye av angsten har kommet tilbake. Føler meg urolig, til dels mistenksom fordi hver gang jeg har hatt en magefølelse, så har den vist seg å stemme.. Tenker det verste om alle mulige scenarioer. Stoler jo ikke på han.. Vet ikke. Jeg har det ikke bra med han, men er vanskelig å gå også. 
 

 

Anonymkode: 94728...f7d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Det var vanskelig å finne et svar på dette. Jeg tror en del av meg vil være med han fordi vi har det gøy sammen. Mye humor, tull og tøys. Han er også omsorgsfull. Det er hyggelig å ha noen? Vet han bryr seg veldig om meg, og det føles godt? Får vondt i magen når jeg tenker på han som singel i vår/sommer, og at han da kanskje vil feste med disse 20-åringene igjen? Vi har det fint når vi har det fint. Men tror ikke jeg overdriver når jeg sier vi krangler hver 14. dag, og kranglene blir veldig store. 

Men på en annen side så føler jeg han tilfører livet mitt mer negativt enn positivt. Føler mye av angsten har kommet tilbake. Føler meg urolig, til dels mistenksom fordi hver gang jeg har hatt en magefølelse, så har den vist seg å stemme.. Tenker det verste om alle mulige scenarioer. Stoler jo ikke på han.. Vet ikke. Jeg har det ikke bra med han, men er vanskelig å gå også. 
 

 

Anonymkode: 94728...f7d

Jeg har vært i nøyaktig samme situasjon. Jeg holdt ut i tre år. Det ble aldri bedre. 

Av og til, etter store krangler, så forbedret han seg... Men det varte aldri lenger enn 2-3 uker, så var det tilbake på samme spor. Han taklet ikke å ta ansvar for sin oppførsel, han drakk mye og det var etterhvert løgn i bildet også. Han var emosjonelt umoden og det er noe som tar lang tid å jobbe seg gjennom, og viktigst av alt; han må ønske den forandringen selv. 

Les gjennom det du skriver. Han tilfører mer negativt enn positivt. Det er nok egoet ditt som tviholder på han fordi du er redd for å se han finne ei anna som han plutselig gir alt det gode til, og det gjør hsn kanskje i starten - fram til alle hans problemer begynner å vises igjen. Det du føler på er kansmje til og med mer traumebånd og hekt, enn det er kjærlighet. Han kommer til å gå gjennom akkurat samme regla uansett hvem han dater, fordi han har giftig oppførsel. 

Du derimot, du kan finne deg en moden fyr som faktisk tilfører mest positivitet! 

Hvis jeg var der, speaielt når du har barn, ville jeg løpt fra denne karen. Dess fortere, dess bedre. Jeg skulle ønske jeg dro når jeg så tegnene du nå beskriver.

Anonymkode: 15580...5fd

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke poenget med å fortsette et forhold som gir deg mer negativt enn positivt. Det betyr jo at du faktisk får det bedre uten han.

Så er spørsmålet; Hvorfor har du det dårlig og hvorfor krangler dere slik? Er det fordi han gjør dumme ting? Eller fordi du er veldig negativ og tyr lett til krangling i stedet for å prøve å løse ting på en saklig måte? Hvordan var du f.eks. i tidligere forhold? Har du lært å løse problemstillinger på en sunn måte som barn? Eller tar du etter foreldre som kranglet høylydt? 

Anonymkode: a2fe3...96c

[Andro]

Du kan ikke modne en manbaby. Han er som han er, og du kan ikke endre ham. Kom deg vekk.

[AnonymBruker]

Fester han med 20-åringer som 40-åring,vil han feste med 20-åringer når han er 50 og 60. Snart drar han vel på fest med barna dine. 

Men nei, dette vil ikke bli bedre. Han er en mannebaby som ikke ønsker å vokse opp. Han klarer ikke å lytte eller kommunisere. Det første året i et nytt forhold skal være spennende og gøy. Alle viser seg fra sin beste side og man er fylt med kjærlighet. Dere, derimot, krangler så busten fyker. Han kaller deg dum, idiot og annet. Samtidig beskriver du ham som omsorgsfull? En omsorgsfull person vil være i stand til å lytte og ta inn over seg følelsene til et annet menneske. Det er enkelt å vise omsorg når alt er bra, men verre når å vise omsorg betyr at man må gi av seg selv, ta selvkritikk og innrømme feil og mangler.

Gjør deg selv og barna dine en tjeneste og gå fra denne fyren. 

Anonymkode: 87955...3d2

[AnonymBruker]

Med mindre du også er umoden så passer dere neppe sammen. Det finnes bedre mannfolk for kvinner på 30.

Anonymkode: 51138...d36

[AnonymBruker]

For et år siden fant du en firkantet kloss. Nå vil du putte den i et rundt hull. 

Kilde: Internettet. 

Anonymkode: 45ec5...efe