Hvor lenge gjør det vondt etter et forholdsbrudd? Gråter meg i søvn og klarer ikke spise

[AnonymBruker]

Kjæresten min gjennom 7 år har gjort det slutt med meg. Dette er mitt første seriøse forhold, og jeg er knust. Det føles ensomt, og jeg drar frem alle de beste minnene med han mentalt hele dagen. Tenker på hvor snill og omtenksom han er, at jeg ikke kommer til å få noen andre som han. Føles som jeg aldri vil være lykkelig igjen. Alt går på autopilot, går på jobb og lager mat (men har ikke matlyst), lever som vanlig men føler ikke jeg er tilstede. Klarer ikke sitte alene med tankene mine, bare gråter, spesielt om natten. 
 

hvor lenge gjør det vondt etter et brudd? Trenger oppmuntring på at det faktisk blir bedre ❤️

Anonymkode: d9252...5f8

[AnonymBruker]

Du må slutte å dra frem minnene. Det er derfor det gjør vondt fordi du lever i fortiden. Du må forholde deg til nåtiden, at det er slutt. Det er bare et faktum du ikke får gjort noe med, så må du fokusere på fortiden og alt positive du kan gjøre som singel. Reise, prompe mens du ser tv, gjøre hva du vil når du vil, være masse med venninner, få deg hunden du alltid ønska deg etc. 

Kjærlighetssorg er vondt men steg 1 er å akseptere bruddet og stenge av fra kontakt og minner. Å gå på autopilot med jobb, trening, melde seg på kurs osv er bra, noe annet å sette hodet på. Lese bøker, høre på podcast, løse kryssord. Få tankene vekk med en gang du begynner å tenke på han. 

Jo raskere du slutter å tenke å å han jo fortere slutter det å gjøre vondt. 

Dra ut med venninner å spis god mat, vær med familien din, finn på ting! Ikke begynn å tenke på tomheten og han når du kommer hjem og er alene, da skal du forholde deg til her og nå og at det var deilig å komme hjem til sofaen etter en lang dag med familien og nå kan du kose seg med en god bok osv. Ikke la tankene vandre til fortiden! 

Anonymkode: f9ebb...e54

[AnonymBruker]

Her er det jeg har lært  

Sett på musikk høyt syng og dans for deg selv! 

Plei deg selv, ala lag ansiktsmaske, hårmaske, peel kroppen, fikse hud å hår. Ja bare gi deg selv omsorg og kjærlighet. 

Inviter venner på middag og diverse. 

Og igjen gi deg selv tid til å gå igjennom alle følelser. Det er helt ok å kjenne på alle disse følelsene. 

 

Syng og dans, syng og dans.. Hahah, det er kanskje litt "teit" men, du har lov til å være det  

 

Se på morsomme ting, ala standup som du liker, eller sit come eller noe sånt. 

 

Det kan ta borti mot et halvt år ca 

 

Det tok så langtid for meg. Og jeg var ikke sammen med han en gang. Vi fikk aldri startet... Var helt ferdig og knust.. Ja,ja... Sånn kan det gå 🙄😇

Anonymkode: 8f252...0b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Du må slutte å dra frem minnene. Det er derfor det gjør vondt fordi du lever i fortiden. Du må forholde deg til nåtiden, at det er slutt. Det er bare et faktum du ikke får gjort noe med, så må du fokusere på fortiden og alt positive du kan gjøre som singel. Reise, prompe mens du ser tv, gjøre hva du vil når du vil, være masse med venninner, få deg hunden du alltid ønska deg etc. 

Kjærlighetssorg er vondt men steg 1 er å akseptere bruddet og stenge av fra kontakt og minner. Å gå på autopilot med jobb, trening, melde seg på kurs osv er bra, noe annet å sette hodet på. Lese bøker, høre på podcast, løse kryssord. Få tankene vekk med en gang du begynner å tenke på han. 

Jo raskere du slutter å tenke å å han jo fortere slutter det å gjøre vondt. 

Dra ut med venninner å spis god mat, vær med familien din, finn på ting! Ikke begynn å tenke på tomheten og han når du kommer hjem og er alene, da skal du forholde deg til her og nå og at det var deilig å komme hjem til sofaen etter en lang dag med familien og nå kan du kose seg med en god bok osv. Ikke la tankene vandre til fortiden! 

Anonymkode: f9ebb...e54

Uenig. Ikke nekt deg selv å føle på sorgen, det er en del av prosessen med å bearbeide. Men du kan gjøre det kontrollert. Sett av tid hvor du tillater deg selv å kjenne på alt det som er vondt. Gråt det du orker. Så kan du gjøre som den jeg siterte her foreslår ellers. 

Anonymkode: 59d75...3ec

[AnonymBruker]

Takk for svar. Å danse høres fint ut, men klarer foreløpig ikke å tvinge meg selv det. Føles nesten slik det gjorde da jeg var klinisk deprimert i tenårene, men er nok bare kjærlighetssorg. Prøver å ikke tenke på han, har dessverre ikke så mange venner lenger, de fleste har barn og familier og er såklart opptatte med sitt og vi har mistet kontakten over tid. Føler meg veldig ensom uten han. Mange veldig gode  tips her jeg skal prøve ut, tusen takk. 

Anonymkode: d9252...5f8

[AnonymBruker]

Var selv gjennom et brudd i januar. Er utrolig tungt de første dagene og ukene, men så letter det opp. Kunsten er og ikke henge seg opp i mentaliteten av forholdet. Som andre skriver, du må tre ut av fortiden, og inn i fremtiden.

 

Jeg unnet meg nytt undertøy. Elsker Mymuse.no og handler somregel der fra 😍 Nye bikinier har jeg også unnet meg. Ser såå frem til sommer, sol og Strand. Gode vibber. Unn deg noe godt, og se fremover er mitt råd. Plutselig lar du ikke savnet styre livet ditt, og han vil få en annen betydning i livet ditt.

 

Klem ❤️

Anonymkode: d0f3e...e80

[Hjelpsom]

Her er vi flere som har vært igjennom brudd i Januar. Det går gradvis bedre for hver dag og uke. Bare prøv å fyll livet med nye opplevelser. Forny deg selv - kjøp nye klær, finn på nye ting/opplevelser som du ikke setter i sammenheng med eksen. Kom deg ut å få luft, gå gjerne lange turer og da gjerne hør på litt mektig og oppløftende tekster. Hvis du ikke har barn sammen med eksen så bryt all kontakt, da det bare vil minne deg på hva du har mistet og hele tiden vil sette i gang nye negative tanker og melankoli.

[AnonymBruker]

Takk for enda flere gode svar. Kjenner mye på at det gjør mer vondt enn jeg forventet. Har brukt hele dagen på å ligge i senga, ikke spist eller stelt meg engang. I morgen skal jeg tvinge meg selv til å lage middag og invitere storebror og svigersøster. Hva gjør dere i øyeblikk hvor alt gjør vondt og det ikke fungerer å distrahere? Er glad jeg ikke har alkohol i huset, vil ikke bruke noen midler til å dempe følelser selvom det aldri har fristet mer. Er det normalt at det gjør like vondt som det gjorde å miste pappa? Det ble jo bedre etterhvert det også selvom det ikke føltes sånn da det skjedde så da er det nok håp. Trøster lite å tenke at det blir bedre når det er så vondt nå. Hvor langt går det før man blir «syk», hvor lenge og hvor ille?
 

fryktelig slitsomt det her, føler virkelig med alle dere andre som har kjent på det samme❤️

Anonymkode: d9252...5f8

[Hjelpsom]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Takk for enda flere gode svar. Kjenner mye på at det gjør mer vondt enn jeg forventet. Har brukt hele dagen på å ligge i senga, ikke spist eller stelt meg engang. I morgen skal jeg tvinge meg selv til å lage middag og invitere storebror og svigersøster. Hva gjør dere i øyeblikk hvor alt gjør vondt og det ikke fungerer å distrahere? Er glad jeg ikke har alkohol i huset, vil ikke bruke noen midler til å dempe følelser selvom det aldri har fristet mer. Er det normalt at det gjør like vondt som det gjorde å miste pappa? Det ble jo bedre etterhvert det også selvom det ikke føltes sånn da det skjedde så da er det nok håp. Trøster lite å tenke at det blir bedre når det er så vondt nå. Hvor langt går det før man blir «syk», hvor lenge og hvor ille?
 

fryktelig slitsomt det her, føler virkelig med alle dere andre som har kjent på det samme❤️

Anonymkode: d9252...5f8

Kom deg opp av senga og finn på ting, hva som helst som kan lede tankene over på noe annet. Ligg unna alkohol og rusmidler, de vil bare få deg til å begynne å kontakte eks og det som verre er. 🤔

Det er helt normalt at det gjør vondt, du har mistet noen som på mange måter har "definert" livet ditt og har dere bodd sammen lenge så har du på en måte mistet en del av deg selv. Du føler deg ensom og "lost", panikken slår inn og du føler deg bare ennå verre. Det går gradvis over og man må bare aksepterer at en ny fase av livet har startet, vet det er vanskelig, men man har ikke noe valg. Kos deg når du kan og har du gode venner tilbring tid med dem. Du kan eventuelt finne en fast person å prate med en gang i uken som du kan øse ut frustrasjon og følelser til, det har jeg og denne personen har vært til enorm hjelp - denne personen vet nå alt om meg, min eks og vårt forhold og har heldigvis taushetsplikt 😃

[ESFP]

Tid leger ingen sår, så det helt umulig å si hvor lang tid det tar. Noen mennekser tar seg tid til å kjenne på sorgen og gradvis bygge seg opp, mens andre prøver å unngå de vonde følelsene og blir hengende igjen resten av livet.

Et brudd skaper et tomrom. Av det du skriver, så kan det virke som at du tenker at han gjorde deg lykkelig og at du ikke tror du vil få noen som ham igjen.

Du må fylle tomrommet ved å gradvis gjøre deg selv lykkelig. Erfare at du kan være lykkelig uten ham. Og få selvfølelsen på plass igjen slik at du tror du fortjener en som er minst like bra, og gjøre erfaringer med at det finnes flere menn der ute som er minst like bra som ham. 

[Hjelpsom]

44 minutter siden, ESFP said:

Et brudd skaper et tomrom. Av det du skriver, så kan det virke som at du tenker at han gjorde deg lykkelig og at du ikke tror du vil få noen som ham igjen.

Det er vel denne som er verst å "deale" med for den som er forlatt og den man må jobbe mest med. Er jo den jeg personlig sliter mest med og som jeg misstenker Ts også sliter med. Spesielt hvis man følte at man var den som tross alt som kanskje gikk galt følte seg lykkelig og at man "aldri" kan finne seg noen annen som kan fylle det "tomrommet". 

[ESFP]

Useless skrev (1 minutt siden):

Det er vel denne som er verst å "deale" med for den som er forlatt og den man må jobbe mest med. Er jo den jeg personlig sliter mest med og som jeg misstenker Ts også sliter med. Spesielt hvis man følte at man var den som tross alt som kanskje gikk galt følte seg lykkelig og at man "aldri" kan finne seg noen annen som kan fylle det "tomrommet". 

Det tomrommet kan man faktisk trene på å fylle selv. Man må finne ut hvilke behov som ikke blir dekket og derfor skaper et tomrom, og så finne løsninger for hvordan man kan fylle dette selv. Eks: som TS skriver, savner hun den snille og omtenksomme mannen hun var med. Da kan hun trene på å være snill og omtenksom med seg selv, og omgi seg med andre mennesker som er snille og omtenksomme mot henne. 

[Hjelpsom]

23 minutter siden, ESFP said:

Da kan hun trene på å være snill og omtenksom med seg selv, og omgi seg med andre mennesker som er snille og omtenksomme mot henne. 

Ja, er jo mange måter å gjøre dette på:

Unne seg selv noen nye goder, som spa, nye klær, ny hårklipp, pynte på smilet, osv.

Være mot andre på den måten hun savner fra eksen, behandle andre bedre en hun gjør allerede, smilet til fremmede, smile og takke betjeningen på butikker, ha en postitiv holdning til ting hun ser og opplever osv

Prøve å møte nye mennesker og innlede samtaler med disse om mulig, det er mange tilfeldige man møter som ofte responderer godt på en kort samtale og noe så enkelt som "hei". 

Finne nye opplevelser og nye arenaer for å møte andre mennesker.

Osv.

Mulighetene er "uenderlige", men det kan være vanskelig å ta skrittet, men man må bare prøve å hive seg ut i det. Ikke vær redd for å prate med andre som man ikke er så godt kjent med om hva som har hendt, av egen erfaring så har slike mennesker respondert godt og vist både medfølelse og forståelse og gitt oppmuntring. Mange har vært igjennom det "samme" eller har nære som har opplevd liknende. 

[Hjelpsom]

On 3/17/2023 at 7:14 PM, AnonymBruker said:

Alt går på autopilot, går på jobb og lager mat (men har ikke matlyst), lever som vanlig men føler ikke jeg er tilstede.

Matlysten vil komme gradvis tilbake, selv har jeg rast ned mer en 25 kg på 11-12 uker, men det begynner å stabilisere seg. Man reser ned ikke bare på grunn av mindre mat, men også stresset rundt bruddet og det at man er mere rastløs og ikke klarer å sitte i ro så man prøver å finne på ting å fylle tiden med. Selv har jeg støvsug og vasket hus minst annen hver dag de siste 11 ukene, vindusvask og støvtørking minst hver 3 dag osv. 😅

Men ikke stress med det, det roer seg ned etter hvert og du kommer mest sansynlig til å gå over i "normal" modus etter litt tid. Og ofte så gjør det vel ikke noe om man blir litt mere aktiv og mister noen kilo. For egen del er jeg glad for litt vekttap, har jo kommet inn i noen bukser jeg trodde var "tapt", og det gir jo en liten oppmuntring i en "svart" tid.😀

Opp med motet, du kommer deg i gjennom dette, og da gjerne som et bedre og mere styrket menneske med både gode og dårlige erfaringer som er nyttige å ta med seg videre. 💗

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.3.2023 den 19.14):

 

hvor lenge gjør det vondt etter et brudd? Trenger oppmuntring på at det faktisk blir bedre ❤️

Anonymkode: d9252...5f8

Det er ekstremt individuelt. 
For min del var det ca 3 dager.

Jeg har lært noen teknikker som hjelper meg å i langt større grad styre (tidsavgrense) følelser. Dette er noen kognitive øvelser som kan være svært nyttig i traumebehandling, men har en overføringsverdi 😊

Samme teknikkene hjalp meg også veldig da jeg ene barnet mitt ble alvorlig syk. Jeg kunne styre følelsene i stor grad og være mer rasjonell, konkret og mer til stede for alt og alle rundt.

Anonymkode: f0bd9...439

[ESFP]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ekstremt individuelt. 
For min del var det ca 3 dager.

Jeg har lært noen teknikker som hjelper meg å i langt større grad styre (tidsavgrense) følelser. Dette er noen kognitive øvelser som kan være svært nyttig i traumebehandling, men har en overføringsverdi 😊

Samme teknikkene hjalp meg også veldig da jeg ene barnet mitt ble alvorlig syk. Jeg kunne styre følelsene i stor grad og være mer rasjonell, konkret og mer til stede for alt og alle rundt.

Anonymkode: f0bd9...439

Er det lurt? Det høres ihvertfall ikke helt sunt ut om man er ferdig med en dyp kjærlighetssorg etter tre dager. Da virker det som man har undertrykt og lagt bort følelsene fremfor å gå igjennom dem. 

[AnonymBruker]

ESFP skrev (14 minutter siden):

Er det lurt? Det høres ihvertfall ikke helt sunt ut om man er ferdig med en dyp kjærlighetssorg etter tre dager. Da virker det som man har undertrykt og lagt bort følelsene fremfor å gå igjennom dem. 

Enig. Beundrer virkelig dem som har en slik bryter..

Anonymkode: d0f3e...e80

[AnonymBruker]

Helt normal reaksjon. Jeg var også mer eller mindre sengeliggende dagen etter bruddet.. Gikk ned 3 kg på ei uke. Tok litt tid før jeg fikk matlysten tilbake. 
 

prøvde tenke positivt i det minste.. kiloene burde av uansett så 😅 Sommerkroppen vettu 🤪

 

Poenget er klart. Det går over! 

Anonymkode: d0f3e...e80

[AnonymBruker]

ESFP skrev (13 minutter siden):

Er det lurt? Det høres ihvertfall ikke helt sunt ut om man er ferdig med en dyp kjærlighetssorg etter tre dager. Da virker det som man har undertrykt og lagt bort følelsene fremfor å gå igjennom dem. 

Ofte kan det være lurt. Er sjeldent sunnere å «dvele» ved ting. Dette finnes det ordtak om (å ikke dvele ved ting, vann under broen, historie er historie osv).

En «dyp» kjærlighetssorg er fortsatt «bare» kjærlighetssorg. Ikke er den farlig, og ikke fører den noe godt med seg. Som TS, så ønsker ikke de fleste å bli gående med denne type sorg over lang tid. Den blir et hinder for mange ting og er i værste fall usunn (spiser ikke, isolerer seg, funker ikke på jobb osv osv). Da er det langt sunnere å avslutte den etter noen dager og gå videre i livet.

Det er ikke sånn at man absolutt «må gå igjennom følelsene) for alt her i livet. I hvert fall ikke de destruktive. Andre følelser vil man skal vare (forelskelse, mestring, følelse av lykke etc) 

En person som har gjennomgått alvorlige traumer, PTSD etc kan i værste fall bare bli sykere og forlenge sykdom ved å «gå igjennom alle følelsene). Disse følelsene er også et resultat av historie, vann under brua etc etc. oftere kan det være langt sunnere å lære seg å avslutte de følelsene en å hele tiden leve med dem og «gå igjennom dem».

Anonymkode: f0bd9...439

[ESFP]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ofte kan det være lurt. Er sjeldent sunnere å «dvele» ved ting. Dette finnes det ordtak om (å ikke dvele ved ting, vann under broen, historie er historie osv).

En «dyp» kjærlighetssorg er fortsatt «bare» kjærlighetssorg. Ikke er den farlig, og ikke fører den noe godt med seg. Som TS, så ønsker ikke de fleste å bli gående med denne type sorg over lang tid. Den blir et hinder for mange ting og er i værste fall usunn (spiser ikke, isolerer seg, funker ikke på jobb osv osv). Da er det langt sunnere å avslutte den etter noen dager og gå videre i livet.

Det er ikke sånn at man absolutt «må gå igjennom følelsene) for alt her i livet. I hvert fall ikke de destruktive. Andre følelser vil man skal vare (forelskelse, mestring, følelse av lykke etc) 

En person som har gjennomgått alvorlige traumer, PTSD etc kan i værste fall bare bli sykere og forlenge sykdom ved å «gå igjennom alle følelsene). Disse følelsene er også et resultat av historie, vann under brua etc etc. oftere kan det være langt sunnere å lære seg å avslutte de følelsene en å hele tiden leve med dem og «gå igjennom dem».

Anonymkode: f0bd9...439

Det kommer an på hva man tror på, og der har vel mennesker litt ulike meninger. Jeg tror ikke vi kan styre følelsene våre, men la dem komme og gå forbi. Det er tankene om det som har skjedd man kan gjøre mest med. 

Å plutselig miste den kjæreste og næreste man har, er for mange en stor sorg. Sorg kommer og går i bølger og man skal ikke skamme seg om man ikke klarte å kontrollere den sorgen etter tre dager.