Bli i forholdet av hensyn til barna

[AnonymBruker]

Skikkelig klisje tema, men setter pris på tanker og innspill.

Vi har vært sammen i årevis. Har barn i barneskolealder. Har det fint sammen i hverdagen og er gode venner. Følelsene har gått litt opp og ned gjennom årene og ser ut til å ha stabilisert seg på et ikke-romantisk nivå. Vi klemmer og kysser, men sex er en halvårlig greie.

Jeg vil jo ikke ha det sånn. Samtidig er det veldig dramatisk å skulle bryte opp en familie som fungerer godt sammen. Vi er så tett sammenvevd etter mange år sammen. Økonomisk og sosialt. 

Er det noen som har erfaringer? 

 

Anonymkode: 7d157...e84

[Blod]

Husk at hvis du blir i forholdet bare for barnas skyld, så merker de dette. Det er bedre for dem at dere har det godt hver for dere, enn at dere ikke har det bra sammen. Det vil kunne prege dere alle negativt

[AnonymBruker]

Blod skrev (3 minutter siden):

Husk at hvis du blir i forholdet bare for barnas skyld, så merker de dette. Det er bedre for dem at dere har det godt hver for dere, enn at dere ikke har det bra sammen. Det vil kunne prege dere alle negativt

Veldig enig det. Om barn vokser opp i hjem hvor foreldre krangler mye og ikke viser kjærlighet og respekt for hverandre så skader det barna i deres senere valg av kjæreste. Men sånn jeg forstår ts så har de det ganske bra i familien og forholdet, viser nærhet og godhet, men at sex skjer sjeldent. 

Da ville jeg heller satt inn tiltak for å forsøke å få mer lyst på sex og tid til sex eller akseptert at det er sånn det er når man er forelder, og sett frem til barna ble større og mer selvstendige. 

Anonymkode: 15cb4...32c

[AnonymBruker]

Det er så "missforstått" dette led å "bli for barnas del". 

De merker det, og er det virkelig dette du vil lære barna dine? Altså å ikke velge egen lykke og kjærlighet? 

Dere vil jo mestsannsynlig kunne sammarbeid fint om barna og hverdagen etter å ha skiltes også. 

Samtidig gir det mulighet for å finne kjærligheten igjen. For dere begge. 

Hadde ikke det vært fint da?

Anonymkode: 2fd18...b5c

[AnonymBruker]

Et slik forhold der man bare er foreldre og venner kan gå fint lenge. Helt til en av partene møter noen de blir fysisk tiltrukket av. Da kommer gjerne bruddet.

Har dere gjort noe for å prøve å blåse liv i forhodet igjen? Få igang igjen intimmiteten, sexlyst, spenning? Jeg ville virkelig jobbet for det om jeg var deg. Barn og vennskap er ikke nok lim i forholdet alene.

Anonymkode: c3dc7...e8c

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva dere har forsøkt, men kan det være at dere kan finne tilbake til hverandre med litt innsats fra dere begge? Det virker som dere har det bra sammen, bare at gnisten har forsvunnet? Gresset er jo som regel ikke grønnere på andre siden, men der det vannes (eller noe i den duren...). 

Jeg og mannen min har vært sammen i 14 år, har 3 barn og forholdet har vært dødt lenge. Ingen av oss ønsker dette og vi ønsket heller ikke å gå fra hverandre. Hverdagslivet har ødelagt forholdet, og vi har ikke brukt tid på hverandre og kjærligheten. 

Siste året har vi tatt skikkelig tak, og det har hjulpet: 

- På kveldstid etter barna har lagt seg har vi gått på soverommet i stedet for å ligge på hver vår sofa. Vi gjør ikke dette hver dag, men inn i mellom. Vi har hatt sex og prøvd nye ting som vi ikke har gjort tidligere. Noen ting har vi likt, andre ikke. Men det har hvertfall ført til noe mer sexlyst og regelmessig sex. Mannen har åpnet seg veldig på hva som tenner og pirrer han. 

- Barnevakt. Vi har reist bort sammen noen helger, kun oss to. Bare vært kjærester, slik vi hadde det før vi ble familien AS. 

- Blitt flinkere på kommunikasjon. Han har laget en liste over de 3 tingene som er viktigst for han i hverdagen og jeg min liste. Der begge strekker seg langt for å få den andre til å føle seg elsket. For han er det viktig med bekreftelse i form av ord, mens for meg er det viktig med en kopp kaffi på senga om morgenene. Ikke noe store greier, men de små tingene i hverdagen. 

- Når vi har mulighet har vi også startet å spise lunsj sammen i arbeidstiden. En super kort date i hverdagen. 

Vi har funnet tilbake til hverandre og har det bedre enn på mange år. Livsgleden er tilbake, og vi har mer overskudd. Kanskje det kan fungere for dere to også? 🙂

Anonymkode: 56451...772

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg vet ikke hva dere har forsøkt, men kan det være at dere kan finne tilbake til hverandre med litt innsats fra dere begge? Det virker som dere har det bra sammen, bare at gnisten har forsvunnet? Gresset er jo som regel ikke grønnere på andre siden, men der det vannes (eller noe i den duren...). 

Jeg og mannen min har vært sammen i 14 år, har 3 barn og forholdet har vært dødt lenge. Ingen av oss ønsker dette og vi ønsket heller ikke å gå fra hverandre. Hverdagslivet har ødelagt forholdet, og vi har ikke brukt tid på hverandre og kjærligheten. 

Siste året har vi tatt skikkelig tak, og det har hjulpet: 

- På kveldstid etter barna har lagt seg har vi gått på soverommet i stedet for å ligge på hver vår sofa. Vi gjør ikke dette hver dag, men inn i mellom. Vi har hatt sex og prøvd nye ting som vi ikke har gjort tidligere. Noen ting har vi likt, andre ikke. Men det har hvertfall ført til noe mer sexlyst og regelmessig sex. Mannen har åpnet seg veldig på hva som tenner og pirrer han. 

- Barnevakt. Vi har reist bort sammen noen helger, kun oss to. Bare vært kjærester, slik vi hadde det før vi ble familien AS. 

- Blitt flinkere på kommunikasjon. Han har laget en liste over de 3 tingene som er viktigst for han i hverdagen og jeg min liste. Der begge strekker seg langt for å få den andre til å føle seg elsket. For han er det viktig med bekreftelse i form av ord, mens for meg er det viktig med en kopp kaffi på senga om morgenene. Ikke noe store greier, men de små tingene i hverdagen. 

- Når vi har mulighet har vi også startet å spise lunsj sammen i arbeidstiden. En super kort date i hverdagen. 

Vi har funnet tilbake til hverandre og har det bedre enn på mange år. Livsgleden er tilbake, og vi har mer overskudd. Kanskje det kan fungere for dere to også? 🙂

Anonymkode: 56451...772

Er i akkurat samme situasjon og har prøvd mye av det samme. Men hva gjør man hvis man ikke har lyst til å ha sex med samboer? Når man helst gjør alt for å slippe? Når man ikke vil spise lunsj med samboer? Altså sånn, nei takk, jeg sitter helst alene. Da er det vel noe alvorlig galt?

Anonymkode: 9b4a4...284

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er i akkurat samme situasjon og har prøvd mye av det samme. Men hva gjør man hvis man ikke har lyst til å ha sex med samboer? Når man helst gjør alt for å slippe? Når man ikke vil spise lunsj med samboer? Altså sånn, nei takk, jeg sitter helst alene. Da er det vel noe alvorlig galt?

Anonymkode: 9b4a4...284

Da er det på tide å gå til samliveterapeuten ja, og se om du kan finne årsaken til motviljen din. Hvis dere har barn. uten barn så kan man bare gå hver til sitt.

Anonymkode: c3dc7...e8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Skikkelig klisje tema, men setter pris på tanker og innspill.

Vi har vært sammen i årevis. Har barn i barneskolealder. Har det fint sammen i hverdagen og er gode venner. Følelsene har gått litt opp og ned gjennom årene og ser ut til å ha stabilisert seg på et ikke-romantisk nivå. Vi klemmer og kysser, men sex er en halvårlig greie.

Jeg vil jo ikke ha det sånn. Samtidig er det veldig dramatisk å skulle bryte opp en familie som fungerer godt sammen. Vi er så tett sammenvevd etter mange år sammen. Økonomisk og sosialt. 

Er det noen som har erfaringer? 

 

Anonymkode: 7d157...e84

Ble ikke veldig klok på akkurat hvorfor du vurderer skilsmisse? 
 

Om det utelukkende er at du savner romantikk og hyppigere sex, så bare vær klar over at en skilsmisse langt i fra er noen garanti for å få hyppigere sex og varig romantikk. Dette kan like gjerne dabbe av med en eventuell ny partner igjen.

Om hyppig sex/romantikk er viktig for deg, så er du jo selv klar over du kanskje vil være avhengig av hyppige partnerbytter.

Ved en skilsmisse kan du like gjerne bli stående uten noen ting. Så er det opp til deg å vurdere hva du vil gjøre.

Anonymkode: 4f3e9...6af

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker said:

Et slik forhold der man bare er foreldre og venner kan gå fint lenge. Helt til en av partene møter noen de blir fysisk tiltrukket av. Da kommer gjerne bruddet.

Har dere gjort noe for å prøve å blåse liv i forhodet igjen? Få igang igjen intimmiteten, sexlyst, spenning? Jeg ville virkelig jobbet for det om jeg var deg. Barn og vennskap er ikke nok lim i forholdet alene.

Anonymkode: c3dc7...e8c

I flere omganger. Så det er ikke helt utelukket at det kan gå bedre med litt innsats. Men det føles veldig mye lengre unna nå. 

Anonymkode: 7d157...e84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Skikkelig klisje tema, men setter pris på tanker og innspill.

Vi har vært sammen i årevis. Har barn i barneskolealder. Har det fint sammen i hverdagen og er gode venner. Følelsene har gått litt opp og ned gjennom årene og ser ut til å ha stabilisert seg på et ikke-romantisk nivå. Vi klemmer og kysser, men sex er en halvårlig greie.

Jeg vil jo ikke ha det sånn. Samtidig er det veldig dramatisk å skulle bryte opp en familie som fungerer godt sammen. Vi er så tett sammenvevd etter mange år sammen. Økonomisk og sosialt. 

Er det noen som har erfaringer? 

 

Anonymkode: 7d157...e84

Ja, jeg har vært der. Jeg fikk litt angst av at vi bare var venner- men litt kjærlig og. Så fikk vi litt tid for oss selv,  ting var litt vanskelige, og vi prøvde begge å flørte litt. Så skjedde det noe. Jeg så¨han plutselig som jeg så han før. Det var noe i blikket hans, noe med at jeg virkelig forstod for en fin fyr han er, og at han er MIN fyr. Jeg kledde meg litt opp og litt ned..  Vi lå litt tett sammen og var verbalt intim og bare nær. Det ble ikke til sex med en gang, men så bare blusset det opp, og jeg fikk sommerfugler av å tenke på han. Sexlivet ble bedre, på den måten at varmen bredde seg og jeg tiltrukket av han. Det etter år der ting har ligget i dvale. 

Vi har vært gift i snart 20 år og har ungdommer og voksne barn. Det går av og til litt trått her i livet- og slik vil det gjerne bli med en ny fyr også etter noen år...., men så blusser det opp. Prøv å fokuser på dere, se han og la han se deg. Ikke mamma-utgaven, men DEG. Kanskje dere har glemt at dere er mer enn mor og far? Ikke bare at den andre part er mer enn far eller mor, men dere selv også? Det er fort gjort å miste seg selv og den andre i hverdagen. Jeg tror man blir mye lykkeligere om man ikke glemmer det. 

 

Anonymkode: d5269...44a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Da er det på tide å gå til samliveterapeuten ja, og se om du kan finne årsaken til motviljen din. Hvis dere har barn. uten barn så kan man bare gå hver til sitt.

Anonymkode: c3dc7...e8c

Har prøvd alt av råd, og iom at naboen er «samlivsterapeut» og tidenes klisje sådan, sparer vi heller de pengene. Det er nok skakkjørt uansett.

Anonymkode: 9b4a4...284

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Er i akkurat samme situasjon og har prøvd mye av det samme. Men hva gjør man hvis man ikke har lyst til å ha sex med samboer? Når man helst gjør alt for å slippe? Når man ikke vil spise lunsj med samboer? Altså sånn, nei takk, jeg sitter helst alene. Da er det vel noe alvorlig galt?

Anonymkode: 9b4a4...284

Jeg manglet også sexlyst, og hadde mest lyst til å slappe av alene når jeg først hadde anledning. Ikke mye alenetid i en hverdag med 3 unger, hus, jobb og tusenvis av oppgaver. 

Jeg fikk meg en ganske vond opplevelse, som var en vekker for meg. Jeg trodde mannen min var utro, og fant mange bevis. Jeg var helt knust, tankene surret. Jeg stilte meg spørsmålet inn i meg selv om jeg hadde litt skyld i dette selv (noe jeg innrømmet ovenfor meg selv). Heldigvis var dette en stor misforståelse, og jeg var veldig lettet da jeg konfronterte han og han hadde en god forklaring på situasjonen. Men dette ble en vekker for meg om å ta tak i samlivet vårt. 

For å få mer lyst har jeg startet å onanere (lyst avler mer lyst), har handlet inn forskjellige sexleketøy, jeg leser om sex (f.eks andre sine fantasier her inne) som kan gjøre meg mer kåt. Jeg har også bedt mannen min om å massere hele kroppen min med olje, noen ganger vekker det lyst og vi kan ha sex og andre ganger ikke. Jeg prioriterer å tenke på sex slik at jeg føler mer lyst. Litt vanskelig å vekke opp igjen lysten når den har vært i dvale i flere år, men man må bare jobbe aktivt med det i tanker og handling. Jeg synes det var et ork i starten, men er glad for vi tok tak. Jeg har det mye bedre og høyere livsglede, jeg føler meg mer sexy, vakker og har mer overskudd. 

Anonymkode: 56451...772

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Det er så "missforstått" dette led å "bli for barnas del". 

De merker det, og er det virkelig dette du vil lære barna dine? Altså å ikke velge egen lykke og kjærlighet? 

Dere vil jo mestsannsynlig kunne sammarbeid fint om barna og hverdagen etter å ha skiltes også. 

Samtidig gir det mulighet for å finne kjærligheten igjen. For dere begge. 

Hadde ikke det vært fint da?

Anonymkode: 2fd18...b5c

Som barn av foreldre som ved flere anledninger etter at de gikk fra hverandre når jeg var 7 år har valgt "egen lykke og kjærlighet" vil jeg si at det er minst like misforstått dette med at "så lenge foreldrene er lykkelige er barna lykkelige. Å ha steforeldre/stesøsken/halvsøsken og den suppa der preget nok et barn minst like mye som at foreldrene ikke er stormforelsket hele livet. Så lenge det ikke er snakk om alvorlige ting, ville jeg tenkt meg GODT om før jeg brøt opp en familie (før barna har flyttet ut altså).. 

Anonymkode: 55339...d23

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke revet opp ungene med roten fordi jeg savnet sex. 

Da ville jeg heller gjort en durabelig innsats på å finne begjæret med mannen igjen. 

 

Å bli værende for ungenes skyld er ikke noe man skal gjøre for en hver pris. Men slik du beskriver det har dere det jo faktisk topp, begjæret har bare forsvunnet. Noe det gjør i en travel hverdag. Men det kan komme tilbake med en innsats. 

Anonymkode: 90025...7dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Som barn av foreldre som ved flere anledninger etter at de gikk fra hverandre når jeg var 7 år har valgt "egen lykke og kjærlighet" vil jeg si at det er minst like misforstått dette med at "så lenge foreldrene er lykkelige er barna lykkelige. Å ha steforeldre/stesøsken/halvsøsken og den suppa der preget nok et barn minst like mye som at foreldrene ikke er stormforelsket hele livet. Så lenge det ikke er snakk om alvorlige ting, ville jeg tenkt meg GODT om før jeg brøt opp en familie (før barna har flyttet ut altså).. 

Anonymkode: 55339...d23

Ikke sant! 

Jeg synes det er latterlig å bryte opp en velfungerende familie som har trygghet for barna og med voksne som bryr seg om hverandre- fordi sexlivet går trått. Det kan man jobbe med.

Anonymkode: d5269...44a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Er i akkurat samme situasjon og har prøvd mye av det samme. Men hva gjør man hvis man ikke har lyst til å ha sex med samboer? Når man helst gjør alt for å slippe? Når man ikke vil spise lunsj med samboer? Altså sånn, nei takk, jeg sitter helst alene. Da er det vel noe alvorlig galt?

Anonymkode: 9b4a4...284

Ja da er det dødt. Bare å slå opp 

Anonymkode: 15cb4...32c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg manglet også sexlyst, og hadde mest lyst til å slappe av alene når jeg først hadde anledning. Ikke mye alenetid i en hverdag med 3 unger, hus, jobb og tusenvis av oppgaver. 

Jeg fikk meg en ganske vond opplevelse, som var en vekker for meg. Jeg trodde mannen min var utro, og fant mange bevis. Jeg var helt knust, tankene surret. Jeg stilte meg spørsmålet inn i meg selv om jeg hadde litt skyld i dette selv (noe jeg innrømmet ovenfor meg selv). Heldigvis var dette en stor misforståelse, og jeg var veldig lettet da jeg konfronterte han og han hadde en god forklaring på situasjonen. Men dette ble en vekker for meg om å ta tak i samlivet vårt. 

For å få mer lyst har jeg startet å onanere (lyst avler mer lyst), har handlet inn forskjellige sexleketøy, jeg leser om sex (f.eks andre sine fantasier her inne) som kan gjøre meg mer kåt. Jeg har også bedt mannen min om å massere hele kroppen min med olje, noen ganger vekker det lyst og vi kan ha sex og andre ganger ikke. Jeg prioriterer å tenke på sex slik at jeg føler mer lyst. Litt vanskelig å vekke opp igjen lysten når den har vært i dvale i flere år, men man må bare jobbe aktivt med det i tanker og handling. Jeg synes det var et ork i starten, men er glad for vi tok tak. Jeg har det mye bedre og høyere livsglede, jeg føler meg mer sexy, vakker og har mer overskudd. 

Anonymkode: 56451...772

Jeg har lyst, men ikke på han…

Anonymkode: 9b4a4...284

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ikke sant! 

Jeg synes det er latterlig å bryte opp en velfungerende familie som har trygghet for barna og med voksne som bryr seg om hverandre- fordi sexlivet går trått. Det kan man jobbe med.

Anonymkode: d5269...44a

Ja, kan man det? Når det er helt dødt, og tanken på intimitet med han byr deg imot? Kan man da «jobbe med det?»

Anonymkode: 9b4a4...284

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, kan man det? Når det er helt dødt, og tanken på intimitet med han byr deg imot? Kan man da «jobbe med det?»

Anonymkode: 9b4a4...284

Min erfaring er at nei, det kan man ikke. Når partneren byr deg i mot så er det for sent. Jeg tror ikke de som svarer at man må ha kjærestetid og pleie forholdet osv har kommet til det punktet noen gang.

Anonymkode: 1fa64...549