Hva gjør man med en far som ikke stiller opp for barnet?

[AnonymBruker]

Gjorde det slutt med far til barnet for 2år siden. Etter å ha levd under psykisk vold i to år fikk jeg nok. Han bidro ikke til noe annet enn å gjøre livet surt. 

Fordi han ikke eier nåla i veggen osv så ble han boende hos meg i nesten 4mnd etter bruddet.  Han var da ofte ikke hjemme, å når han var hjemme lå han å sov. Enten i senga eller sofaen.  Mot barnet var han frekk, kjeftet mye og var ikke noe oppmerksom selvom barnet ofte søkte oppmerksomhet fra far. (Dette gjaldt også før bruddet).

Nå har det gått nesten to år. Og far stiller ikke opp. Han ringer aldri, jeg hører aldri noe fra han. Sist han spurte om samvær med barnet er et år siden. Han så barnet sist for 5mnd siden. 

Jeg tenker at dette ikke er sunt.  Barnet husker jo pappa. Og viser såklart tegn til savn av pappa i varierende grad. Så da tok jeg kontakt med far for ca en mnd siden å ba om at han skulle ta mer ansvar som pappa å ha samvær med barnet. Ingen svar. Så da ba jeg han om han kan skrive fra seg foreldreansvaret.  Heller ikke noe svar. Jeg har farmor til barnet på min side, så hun har prøvd å snakke med han. Men han mener jeg bare skal ta fra han barnet, selvom jeg aldri har nektet samvær. Har faktisk tatt med meg barnet til far oftere enn far har kommet til barnet etter bruddet.

Hva blir rett her? Skal jeg gå via fvk, så advokat å be om ansvaret alene? Det kan jo umulig være sunt for barnet å ha en far som aldri er der? 

Tips og råd tas imot med takk.

Anonymkode: d298a...bd9

[AnonymBruker]

Du gir faen. Å være stabilt fraværende er bedre enn å være ustabilt tilstede. Livet vårt ble mye bedre etter at ungene sluttet å ha forventninger. Nå er det bare oss og det er selvfølgelig ikke optimalt, men det fungerer. 

Anonymkode: b6c3d...071

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Du gir faen. Å være stabilt fraværende er bedre enn å være ustabilt tilstede. Livet vårt ble mye bedre etter at ungene sluttet å ha forventninger. Nå er det bare oss og det er selvfølgelig ikke optimalt, men det fungerer. 

Anonymkode: b6c3d...071

Ja det er jo det jeg tenker også. Men med tanke på å få pass til barnet, åpne bankkonto osv så er jeg enten avhengig av at far stiller opp. Eller at han skriver fra seg ansvaret.  Så da må jeg ta det til retten da, å det kan jo gå alle veier?! Synes det er så grusomt hele greia..

Ts

Anonymkode: d298a...bd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja det er jo det jeg tenker også. Men med tanke på å få pass til barnet, åpne bankkonto osv så er jeg enten avhengig av at far stiller opp. Eller at han skriver fra seg ansvaret.  Så da må jeg ta det til retten da, å det kan jo gå alle veier?! Synes det er så grusomt hele greia..

Ts

Anonymkode: d298a...bd9

Kan du få farmor til å ta med arket til han så han kan signere på det? Min eks gikk heldigvis med på å signere fra seg foreldreansvaret. Da måtte jeg dra til han med arket. Han hadde aldri giddet å møte meg noe sted eller ta telefonen, svare på sms eller noe sånt. Jeg bare dro til han og banket på døra. 

Anonymkode: b6c3d...071

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Kan du få farmor til å ta med arket til han så han kan signere på det? Min eks gikk heldigvis med på å signere fra seg foreldreansvaret. Da måtte jeg dra til han med arket. Han hadde aldri giddet å møte meg noe sted eller ta telefonen, svare på sms eller noe sånt. Jeg bare dro til han og banket på døra. 

Anonymkode: b6c3d...071

Hun prøvde på det igår. Men han nekta. Mente jeg bare skulle ta fra han barnet og bare tull. Han forstår ikke at det bare går utover barnet det han driver med. Han tenker kun på seg selv. Så det er umulig å få han til å forstå. 

Må uansett i ny mekling om jeg skal ta det til retten så får bare de på fvk klarer å snakke litt vett i hodet på han, men jeg tviler.

Ts

Anonymkode: d298a...bd9

[Friluftsmann70]

Høres ut som en egosentrisk dritt, men det får du nok ikke gjort så mye med. 

Tenker det er to tanker du må gjøre:

1. vil du tvinge gjennom at han frasier seg retten til barnet. Høres ut som du er på god vei til å ha tatt den beslutningen (og høres ut som du har vurdert hvordan, bedre enn hva jeg kan)

2. Hva ønsker du at ditt barn skal oppleve med sin far. Er det en mulighet at (uavhengig av om han har ansvar eller ikke) han kan være litt tilstede? Det å invitere han med på et arrangement, om barnet går på dans eller annet, som skal ha en forestilling. Vise at han er invitert. Det verste er om du bare skjærer tvert av og ikke vil ha kontakt. For personer kan endre seg, da bør det være en mulighet for at barnet får litt kontakt etterhvert. Og det er mye enklere om dere har et ok forhold, kan snakke sammen. 

Hvordan? Være på tilbudssiden, ikke kjefte eller anklage. Veldig vanskelig, men voksent. Så får han respondere på sin måte. 

Og veldig bra at farmor bryr seg, ta vare på forholdet til farmor.  

[AnonymBruker]

Du taper den rettssaken, eneste mulighet er å få ham til å signere frivillig.

Anonymkode: 7f276...bbb

[Andro]

Det er veldig sunt for barnet å skjermes fra en voldelig far. Forholdene tatt i betraktning er det heldig at han ikke ønsker å gå inn i foreldrerollen, for han påfører barnet traumer ved egen adferd. 

[AnonymBruker]

Friluftsmann70 skrev (2 minutter siden):

Høres ut som en egosentrisk dritt, men det får du nok ikke gjort så mye med. 

Tenker det er to tanker du må gjøre:

1. vil du tvinge gjennom at han frasier seg retten til barnet. Høres ut som du er på god vei til å ha tatt den beslutningen (og høres ut som du har vurdert hvordan, bedre enn hva jeg kan)

2. Hva ønsker du at ditt barn skal oppleve med sin far. Er det en mulighet at (uavhengig av om han har ansvar eller ikke) han kan være litt tilstede? Det å invitere han med på et arrangement, om barnet går på dans eller annet, som skal ha en forestilling. Vise at han er invitert. Det verste er om du bare skjærer tvert av og ikke vil ha kontakt. For personer kan endre seg, da bør det være en mulighet for at barnet får litt kontakt etterhvert. Og det er mye enklere om dere har et ok forhold, kan snakke sammen. 

Hvordan? Være på tilbudssiden, ikke kjefte eller anklage. Veldig vanskelig, men voksent. Så får han respondere på sin måte. 

Og veldig bra at farmor bryr seg, ta vare på forholdet til farmor.  

Han mister ikke retten eller muligheten til å være sammen med barnet ved å si fra seg foreldreansvaret. (Rettere sagt, barnet mister ikke rettigheten det har til å se sin far selv om han sier det fra seg) Det er "bare" en juridisk greie som sier at begge foreldre må signere for å få pass, bankkonto ol. Rent praktisk, når far ikke er tilstede og umulig å få tak i, er det bare fornuftig at mor har dette alene. 

Anonymkode: b6c3d...071

[AnonymBruker]

Friluftsmann70 skrev (4 minutter siden):

Høres ut som en egosentrisk dritt, men det får du nok ikke gjort så mye med. 

Tenker det er to tanker du må gjøre:

1. vil du tvinge gjennom at han frasier seg retten til barnet. Høres ut som du er på god vei til å ha tatt den beslutningen (og høres ut som du har vurdert hvordan, bedre enn hva jeg kan)

2. Hva ønsker du at ditt barn skal oppleve med sin far. Er det en mulighet at (uavhengig av om han har ansvar eller ikke) han kan være litt tilstede? Det å invitere han med på et arrangement, om barnet går på dans eller annet, som skal ha en forestilling. Vise at han er invitert. Det verste er om du bare skjærer tvert av og ikke vil ha kontakt. For personer kan endre seg, da bør det være en mulighet for at barnet får litt kontakt etterhvert. Og det er mye enklere om dere har et ok forhold, kan snakke sammen. 

Hvordan? Være på tilbudssiden, ikke kjefte eller anklage. Veldig vanskelig, men voksent. Så får han respondere på sin måte. 

Og veldig bra at farmor bryr seg, ta vare på forholdet til farmor.  

Jeg har som skrevet i HI flere ganger brakt barnet til far for samvær. Så det er altså ikke meg det står på her. Har heller aldri sagt nei når han har spurt om samvær med barnet, selvom det kun er snakk om to ganger siden han flyttet ut. Han blir også invitert i bursdag. 

Før jul fikk han også mulighet til å bli med å levere gave til barnet, men det ville han ikke.

Sendte han også melding for en mnd tid siden å spurte om han kunne ha mer samvær da det er for sjeldent for barnet å se far hver 4-6mnd. Barnet er 3år.

Jeg tror fvk må hjelpe meg litt på vei her, også får vi prøve en ny meklingsmøte før evt advokat kommer inn i bilde.

Han har også et barn fra tidligere som han ikke har ansvar for lenger.

Ts

Anonymkode: d298a...bd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han mister ikke retten eller muligheten til å være sammen med barnet ved å si fra seg foreldreansvaret. (Rettere sagt, barnet mister ikke rettigheten det har til å se sin far selv om han sier det fra seg) Det er "bare" en juridisk greie som sier at begge foreldre må signere for å få pass, bankkonto ol. Rent praktisk, når far ikke er tilstede og umulig å få tak i, er det bare fornuftig at mor har dette alene. 

Anonymkode: b6c3d...071

Takk. Det er dette farmor har prøvd å få gjennom til far også. Og jeg har også vært klar på at om han evt ombestemmer seg i fremtiden,  eller barnet og far ønsker mer kontakt så har ikke jeg tenkt å stå i veien for det. Men det hjelper ikke hva man sier.

Ts

Anonymkode: d298a...bd9

[Friluftsmann70]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han mister ikke retten eller muligheten til å være sammen med barnet ved å si fra seg foreldreansvaret. (Rettere sagt, barnet mister ikke rettigheten det har til å se sin far selv om han sier det fra seg) Det er "bare" en juridisk greie som sier at begge foreldre må signere for å få pass, bankkonto ol. Rent praktisk, når far ikke er tilstede og umulig å få tak i, er det bare fornuftig at mor har dette alene. 

Anonymkode: b6c3d...071

Nettopp, her er det to avgjørelser som må tas, uavhengig av hverandre. Ikke sant? 

1. foreldreansvaret 

2. ivareta forholdet mellom far og barnet 

Ikke verre enn det, men likevel to tanker som må inn i hodet samtidig. 

[Friluftsmann70]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har som skrevet i HI flere ganger brakt barnet til far for samvær. Så det er altså ikke meg det står på her. Har heller aldri sagt nei når han har spurt om samvær med barnet, selvom det kun er snakk om to ganger siden han flyttet ut. Han blir også invitert i bursdag. 

Før jul fikk han også mulighet til å bli med å levere gave til barnet, men det ville han ikke.

Sendte han også melding for en mnd tid siden å spurte om han kunne ha mer samvær da det er for sjeldent for barnet å se far hver 4-6mnd. Barnet er 3år.

Jeg tror fvk må hjelpe meg litt på vei her, også får vi prøve en ny meklingsmøte før evt advokat kommer inn i bilde.

Han har også et barn fra tidligere som han ikke har ansvar for lenger.

Ts

Anonymkode: d298a...bd9

Leser at du har forsøkt. Du virker på meg som en veldig fornuftig person, som setter barnet foran deg selv. 

Men vet det kan være utfordrende å holde døren åpen for en far som ikke gidder. 

Så bare ha tålmodigheten, og si til deg selv at dette er best for barnet. Du virker som en solid og god mor. ❤️

[AnonymBruker]

Friluftsmann70 skrev (2 timer siden):

Leser at du har forsøkt. Du virker på meg som en veldig fornuftig person, som setter barnet foran deg selv. 

Men vet det kan være utfordrende å holde døren åpen for en far som ikke gidder. 

Så bare ha tålmodigheten, og si til deg selv at dette er best for barnet. Du virker som en solid og god mor. ❤️

Nei den døren vil aldri bli lukket fordet om jeg evt hadde fått hele foreldreansvaret,  da barnet har egne meninger og ønsker. Og disse vil bli tydeligere jo eldre han blir.  Såklart må jo far også være villig da, eller så kommer vi ingen vei. Og det er jo tilfellet nå. 

Men jeg skal snakke med fvk så kalle inn til ny mekling å se om det kan løse opp floka og At vi kan komme til enighet. 

Ts

Anonymkode: d298a...bd9

[Amossa]

Du skriver at barnefar var frekk og uoppmerksom mot barnet allerede før dere gikk fra hverandre.  Mot deg var han psykisk voldelig.  Nå bryr han seg ikke om barnet heller. 

Da lurer jeg på hvordan du tenker når du faktisk ønsker at barn og far skal ha kontakt likevel?  Etter min mening bør du være overlykkelig over at denne mannen holder seg borte fra barnet ditt!  Å overlate et barn til en person som ikke er egnet og ansvarsbevisst, er ikke greit.  Det er omsorgssvikt.  

 

 

[AnonymBruker]

Amossa skrev (1 time siden):

Du skriver at barnefar var frekk og uoppmerksom mot barnet allerede før dere gikk fra hverandre.  Mot deg var han psykisk voldelig.  Nå bryr han seg ikke om barnet heller. 

Da lurer jeg på hvordan du tenker når du faktisk ønsker at barn og far skal ha kontakt likevel?  Etter min mening bør du være overlykkelig over at denne mannen holder seg borte fra barnet ditt!  Å overlate et barn til en person som ikke er egnet og ansvarsbevisst, er ikke greit.  Det er omsorgssvikt.  

 

 

Jeg hadde aldri latt han hatt overnatting samvær feks. Men det har gått veldig fint de få gangene de har hatt samvær etter vi gjorde det slutt og flyttet fra hverandre. 

Nei jeg synes ikke han er noen god far, men jeg sier at døren heller ikke er lukket helt. Men jeg ønsker fult foreldreansvar så jeg og barnet kan gå videre med livene våre. 

Barnets farmor mener heller ikke far bør ha overnatting samvær,  av den grunn at han ikke våkner om morran. 

Jeg må uansett ta dette med fagfolk for å komme noen vei, så håper jo de har noen gode tips og råd. I dag så har jo far også mye rettigheter uavhengig av hvordan han behandlet meg da vi var sammen. Men jeg har nok å "ta" han på og det er jo også derfor jeg mener vi har det best uten han i livet vårt.

Ts

Anonymkode: d298a...bd9

[AnonymBruker]

Drit I hele fyren. 

Si til barnet ditt " pappa vil ikke være pappa, og det er synd, for du er en kjempefin jente". Bare sånn på det rette at jenta di IKKE føler at det er hennes feil. Han er taperen her. 

Så lever dere livet deres, som om han ikke eksisterte. 

At han er en egosentrisk jævel er nok korrekt.

Anonymkode: e2149...3f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg hadde aldri latt han hatt overnatting samvær feks. Men det har gått veldig fint de få gangene de har hatt samvær etter vi gjorde det slutt og flyttet fra hverandre. 

Nei jeg synes ikke han er noen god far, men jeg sier at døren heller ikke er lukket helt. Men jeg ønsker fult foreldreansvar så jeg og barnet kan gå videre med livene våre. 

Barnets farmor mener heller ikke far bør ha overnatting samvær,  av den grunn at han ikke våkner om morran. 

Jeg må uansett ta dette med fagfolk for å komme noen vei, så håper jo de har noen gode tips og råd. I dag så har jo far også mye rettigheter uavhengig av hvordan han behandlet meg da vi var sammen. Men jeg har nok å "ta" han på og det er jo også derfor jeg mener vi har det best uten han i livet vårt.

Ts

Anonymkode: d298a...bd9

Er du ved dine fulle fem når du vil ha denne faren på banen igjen? 
Hvem sine ønsker og behov prøver du å dekke? 
Det er ihvertfall ikke barnet sitt, for det trenger virkelig ikke en så dårlig far . 
Da er det bedre å la være. 
Du utsetter barnet for unødvendig risiko for uheldig og skadelig innflytelse med å ta inn en stabil far av en eller annen grunn. 
Er det håpet om mere avlastning ? 

Anonymkode: 046f4...d11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er du ved dine fulle fem når du vil ha denne faren på banen igjen? 
Hvem sine ønsker og behov prøver du å dekke? 
Det er ihvertfall ikke barnet sitt, for det trenger virkelig ikke en så dårlig far . 
Da er det bedre å la være. 
Du utsetter barnet for unødvendig risiko for uheldig og skadelig innflytelse med å ta inn en stabil far av en eller annen grunn. 
Er det håpet om mere avlastning ? 

Anonymkode: 046f4...d11

Nei jeg har mer eller mindre hatt barnet alene siden fødsel og har ingen problemer med å ha hele ansvaret alene så det har ingenting med saken å gjøre. Barnet er viktigst for meg, og jeg har familie som passer barnet de få gangene jeg skal noe han ikke kan være med på.

Jeg ser hvor glad barnet blir de gangene far er her på dagsamvær. Derfor.  Men samvær hadde isåfall uansett vært under tilsyn.

Ts

Anonymkode: d298a...bd9