Blir ad/hd verre med årene?

[AnonymBruker]

Bestevenninnen min har ad/hd og skylder "Dårlig " oppførsel på det. Jeg føler det har blitt mye verre etter at hun fikk tiktok, da viser hun meg videoer og faller helt inn i trekkene etterpå fordi hun sier det er normalt med noen for adhd. Hun blir i perioder ekstremt selvsentrert og snakker kun om seg selv,  starter temaer og spør oss hvordan det går kun for å snu det helt tilbake på seg selv. Enten det er begravelser eller dåp så er temaet som regel på henne. 

Når vi spør henne og forsiktig sier fra om at det ikke er helt ok så blir hun enten veldig lei seg eller veldig irritert og sier at slik er det med adhd og hvis vi ikke kan verdsette de spesielle egenskapene en adhd venn har så kanskje vi ikke fortjener en.. slik var hun ikke før hun fallt nedi sosiale medier og jeg føler hun forsterker diagnosen sin. Eller er det vanlig at det blir sterkere?  Hun var langt mer empatisk og interessert i oss andre for bare noen få år siden. 

Anonymkode: 09f33...59f

[Andro]

Jeg vet ikke hvor gammel venninnen din er, men for kvinner spiller hormoner en stor rolle for hvor sterke symptomene er. Mange blir mye verre i overgangsalderen. De som har klart seg medisinfritt til da, får ofte behov for det.

Det kan også hende at hun maskerer mindre. At hun skjønner at hun sliter seg ut på å dekke over symptomene sine, og rett og slett bare er mer seg selv. Man blir mer selvbevisst når man lærer mer om egen tilstand, så det er naturlig at hun vil prate mer om det, og slippe seg selv mer ut til verden. Jeg opplever sosiale medier som en viktig læringsarena for meg selv.

Man blir jo ikke drittsekk av å ha ADHD, så om du opplever henne som hensynsløs eller veldig selvsentrert er det lov å si fra - at den unnskyldningen holder ikke.

Jeg har blitt utredet som voksen, og har blitt ganske fascinert over å skjønne sammenhengen mellom tilstanden og mine egne opplevelser, men jeg prøver å ikke kverke andre med å nerde rundt det. Jeg har venner med slike diagnoser, som kan gi meg en annen type fellesskap enn kolleger og venner som har en nevrotypisk fungering. Jeg orienterer dem, men jeg overøser dem ikke.

[AnonymBruker]

Jeg føler at jeg viste mer interesse for andre for noen år siden. Etter at jeg ble mor ble mine symptomer sterkere, jeg er veldig sliten og får ikke til å henge med på samme måte som før. Får ikke til å følge opp venner og kjente som før. Er ikke like tålmodig, føler meg enda mer overveldet, får ikke til i like stor grad å unngå å avbryte eller buse ut med ting, får ikke til å skjule irritasjon/sinne som før.

(Mange får færre symptomer som voksne. Men noen får sterkere symptomer jo eldre de blir. Det kan forverres ved overgangsalder f.eks.)

Det er mulig hun føler at hun kan droppe maskering nå, at hun via tiktok osv føler at hun kan være seg selv mer. På godt og vondt.

Eller det kan hende at hun er så sliten av å maskere og kompensere at det ikke går lenger.

Anonymkode: 439f0...d11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Bestevenninnen min har ad/hd og skylder "Dårlig " oppførsel på det. Jeg føler det har blitt mye verre etter at hun fikk tiktok, da viser hun meg videoer og faller helt inn i trekkene etterpå fordi hun sier det er normalt med noen for adhd. Hun blir i perioder ekstremt selvsentrert og snakker kun om seg selv,  starter temaer og spør oss hvordan det går kun for å snu det helt tilbake på seg selv. Enten det er begravelser eller dåp så er temaet som regel på henne. 

Når vi spør henne og forsiktig sier fra om at det ikke er helt ok så blir hun enten veldig lei seg eller veldig irritert og sier at slik er det med adhd og hvis vi ikke kan verdsette de spesielle egenskapene en adhd venn har så kanskje vi ikke fortjener en.. slik var hun ikke før hun fallt nedi sosiale medier og jeg føler hun forsterker diagnosen sin. Eller er det vanlig at det blir sterkere?  Hun var langt mer empatisk og interessert i oss andre for bare noen få år siden. 

Anonymkode: 09f33...59f

Høres litt ut som hun har følt seg litt fremmed, og ikke tidligere helt funnet seg selv. Sikkert gjort mye hun ikke forstår  osv. Så plutselig åpner en verden seg og forstår og forklarer hva som er henne og hva som er adhd. Også deler hun det med dere på feil måte, fordyper seg i materialet på en litt destruktiv måte. 

Det er forskjell på jeg har store følser, iht adhd gir meg store følser

Anonymkode: 16f44...bff

[AnonymBruker]

Hvis det er slik hun egentlig er så føler jeg at det er på sin plass med litt avstand,  og det er utrolig trist for meg. Ts

Anonymkode: 09f33...59f

[AnonymBruker]

Vi er 33 forresten.  Ts

Anonymkode: 09f33...59f

[AnonymBruker]

Andro skrev (5 minutter siden):

Jeg vet ikke hvor gammel venninnen din er, men for kvinner spiller hormoner en stor rolle for hvor sterke symptomene er. Mange blir mye verre i overgangsalderen. De som har klart seg medisinfritt til da, får ofte behov for det.

Det kan også hende at hun maskerer mindre. At hun skjønner at hun sliter seg ut på å dekke over symptomene sine, og rett og slett bare er mer seg selv. Man blir mer selvbevisst når man lærer mer om egen tilstand, så det er naturlig at hun vil prate mer om det, og slippe seg selv mer ut til verden. Jeg opplever sosiale medier som en viktig læringsarena for meg selv.

Man blir jo ikke drittsekk av å ha ADHD, så om du opplever henne som hensynsløs eller veldig selvsentrert er det lov å si fra - at den unnskyldningen holder ikke.

Jeg har blitt utredet som voksen, og har blitt ganske fascinert over å skjønne sammenhengen mellom tilstanden og mine egne opplevelser, men jeg prøver å ikke kverke andre med å nerde rundt det. Jeg har venner med slike diagnoser, som kan gi meg en annen type fellesskap enn kolleger og venner som har en nevrotypisk fungering. Jeg orienterer dem, men jeg overøser dem ikke.

Har du et veldig godt råd iht kommunikasjon med normale folk som ikke er god på ping pong samtale.  Jeg vet jeg gjør det gang på gang, ender med å skravle som en foss med folk jeg ikke vil skravle som en foss med, når de er sånn ja, nei svar og byr lite på seg selv. Er blitt litt flinkere på å styre det nå da jeg vet hvorfor jeg gjør det. Men jeg sprekker jo gang på gang. 

Jeg er jo milevis lengre inn i en samtale med folk som prater tregt. Og umulig da å ikk ende opp med munndiare. Tør snart ikke møte folk, da det er så flaut. Går samtale i ping pong i ca greit tempo, da går det ganske bra å holde seg unna munndirare 

Anonymkode: 16f44...bff

[Andro]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har du et veldig godt råd iht kommunikasjon med normale folk som ikke er god på ping pong samtale. 

Et råd jeg fikk fra min far: Se for deg at du snakker i telefonen. Da blir det faktisk litt mer logisk å snakke annenhver replikk 😂 Han var sånn som holdt lange foredrag om uinteressante tema, og ikke kunne holde inne, men det gikk bedre i telefon. Forestill deg at det bare er praktiske spørsmål, og ha mest fokus på den andre.