Ensomme folk opp i årene, med et positivt sinn, er egentlig patetiske?

[AnonymBruker]

Møtt noen nærmere 40, som har bodd alene hele livet,  hatt sosial angst osv som nå skal prøve å komme seg til hektene. De er vennlige og positive, men føler meg noe uvel rundt dem. Hvorfor har de ikke tatt grep før? De snakker som om de fremdeles har mye å gi, men helt ærlig, samfunnet er bygd rundt de unge. Har  man ikke kommet så langt før 40, bør man faktisk sitte ned å holde kjeft

Anonymkode: 397a2...1e9

[Gliffy]

Tenker heller at sure folk som skriver nedlatende innlegg om andre kan holde kjeft jeg da.

[Andro]

Enig med forrige taler. Førti er fortsatt ungt, og mange begynner på sin andre utdanning da, med påfølgende ny karriere. Vi får leve til det fulle til vi dør.

[AnonymBruker]

Du må være veldig ung. Regner med det er skrevet for å provosere. 40år er ikke engang halvveis i livet for de fleste. Det er aldri forsent å ta grep ❤️

Anonymkode: f9cad...c54

[Adrenalina1]

Gliffy skrev (2 minutter siden):

Tenker heller at sure folk som skriver nedlatende innlegg om andre kan holde kjeft jeg da.

Enig. Det er folk som TS som er patetiske.

[AnonymBruker]

Merkelig å kategorisere positivt sinn som patetisk.

Anonymkode: bf9f2...4ce

[AnonymBruker]

Jeg håper du sitter der som enslig selv når du er 40 TS, med den holdningen der vil det fort skje også. Om du ikke er singel nå så kan akkurat det skje veldig fort og brutalt når man minst venter det. Så kan du sitte der og holde kjeft, mens de andre fortsetter å leve livet positivt. For livet er langt fra over når man er 40 år, man er knapt halvveis.

Anonymkode: ae608...1f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Møtt noen nærmere 40, som har bodd alene hele livet,  hatt sosial angst osv som nå skal prøve å komme seg til hektene. De er vennlige og positive, men føler meg noe uvel rundt dem. Hvorfor har de ikke tatt grep før? De snakker som om de fremdeles har mye å gi, men helt ærlig, samfunnet er bygd rundt de unge. Har  man ikke kommet så langt før 40, bør man faktisk sitte ned å holde kjeft

Anonymkode: 397a2...1e9

Eneste patetiske her er å sitte å mene noe som helst om noen sin lykke iht hvilken alder de er i. Vitner bare om at du er veldig ung uviten og har mye å lære. Spesielt iht hva du har noe med å ikke

Anonymkode: 346b2...1df

[AnonymBruker]

Det er merkelig at unge folk tror at alderdommen starter ved 40 år og at etter det er alt for sent. Vel, mitt liv starta da, venner har kommet og gått, livet forandrer seg helt til dagen man dør. Det er aldri for sent å forandre på ting. 

Anonymkode: cece5...bf7

[Hjelpsom]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Møtt noen nærmere 40, som har bodd alene hele livet,  hatt sosial angst osv som nå skal prøve å komme seg til hektene. De er vennlige og positive, men føler meg noe uvel rundt dem. Hvorfor har de ikke tatt grep før? De snakker som om de fremdeles har mye å gi, men helt ærlig, samfunnet er bygd rundt de unge. Har  man ikke kommet så langt før 40, bør man faktisk sitte ned å holde kjeft

Anonymkode: 397a2...1e9

Tulling . Sosial angst er ikke noe man bare bestemmer seg for å bli kvitt! Det tar tid og som oftest vil de aldri kunne legge den helt til siden. Jeg har vært gift med ei som har slitt med sosial angst hele livet. Hun klarte først på slutten av 30 årene å få jobbet aktivt med å kommer over litt av den, men hun vil alltid måtte leve med sin sosiale angst. Selv om hun sliter med sosial angst gjør det henne verken til et dårlig menneske, eller et mennesket som ikke har noe å bidra mes i samfunnet, hun har vært en fantastisk mor for vårt felles barn og har kunnet gi han mye lærdom, som jeg som er den totalt motsatte av henne ikke har kunnet gi han 💓. 

Det er faktisk du som bør sette deg ned å holde kjeft, du bør gå noen runder med deg selv og innse at du har et helt forvaklet menneskesyn og innse at det er deg det er noe galt med!

[AnonymBruker]

Mennesker oppe i årene, trodde du mente mennesker fra 75+. 

Aldri patetisk å være positiv.

 

Anonymkode: 0aad6...7ef

[AnonymBruker]

Hehe, noe av det dummeste jeg har lest på lenge.

Anonymkode: 3ddd2...eee

[AnonymBruker]

Det ER jo som ts påpeker noe trist over folk som ikke mestrer livet. Som ikke får til det de drømmer om (enten de ender opp i dårlige forhold når de ikke ønsker være der eller utenfor forhold når de ønsker være i forhold, enten de får unger når de ikke ønsker seg unger eller ikke får unger selv om det var drømmen. For la oss være ærlige - som samfunn snakker vi for lite om de som mislykkes med å ikke følge strømmen)

Særlig er det noe trist over folk som både ikke mestrer livet og ikke ønsker eller innser at de må ta ansvaret for eget liv og egne valg.

Men som 40-åring har man statistisk 48 gå igjen. Trolig mer realistisk (om man velger å ta helt grunnleggende greit vare på seg selv) 60 år igjen. Det er mer enn halvparten. Så skal du satse på å tenke du er «utbrukt» før du når halvvegs i livet, ts? Da blir det mange, lange tiår der du går og er gammel. Og det er et valg du kan ta. Det er et valg mange tar. Min bestemor tok det valget. Hun krysset 90 for 5 år siden og kan nå feire intet mindre enn sitt 5(!) tiår der hun anser seg selv for gammel til å få nye venner, for gammel til å reise, for gammel til å lære noe, for gammel til alt bortsett fra godstolen og overkokte poteter. Det har trolig vært lange tiår. Så jeg anbefaler, ts, at du strekker deg velges lamgt fra å unngå samme tabben. Men - det er en fri verden, og et valg du kan ta.

Anonymkode: 9a58a...367

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker said:

Møtt noen nærmere 40, som har bodd alene hele livet,  hatt sosial angst osv som nå skal prøve å komme seg til hektene. De er vennlige og positive, men føler meg noe uvel rundt dem. Hvorfor har de ikke tatt grep før? De snakker som om de fremdeles har mye å gi, men helt ærlig, samfunnet er bygd rundt de unge. Har  man ikke kommet så langt før 40, bør man faktisk sitte ned å holde kjeft

Anonymkode: 397a2...1e9

Dette sier jo mer om deg enn persnen du beskriver. Hvorfor plager dette deg så mye at du går og tenker på det? For her irriterer du deg veldig over en person sitt liv, en person smo har noen problemer. Hvorfor er det dette som gnager? Jeg tror dette handler mer om dine egne frykter for å gå glipp av livet og bli sett på som patetisk. Personen er en helt grei ok person, men den vekker denne frykten i deg at du kan lide en lignende skjebne. Derfor blir du uvel rundt han

Anonymkode: f5aa6...886

[AnonymBruker]

Snakk om uvitende sjel som skriver innlegget… 

Min aller beste sjef og kanskje beste menneske jeg har møtt, var ny-utdannet når hun var over 50 år. Hun var både positiv og ensom i form av at hun bodde alene. 

Anonymkode: 8b398...1a1

[AnonymBruker]

Det er jo aldri for sent å gjøre endringer på livet og et positivt sinn er aldri patetisk.

Min farmor levde et liv undertrykket av en psykopatisk ektemann. Hun fikk aldri lov til å gjøre noen ting, hadde ikke noe nettverk og siden det var en annen tid, så hun heller ingen vei ut av elendigheten. Da hun var 70 segnet min farfar om og døde. Det første farmor gjorde var å bestille seg sånn bussreise for pensjonister gjennom Europa. Reisingen ga mersmak, og etterhvert ble hun mer eventyrlysten. Hun fikk et nettverk av venner hun kunne reise med, eller hun reiste alene. Da hun døde i en alder av 92 hadde hun besøkt 42 land, flere av dem flere ganger. Hun rakk veldig, veldig mye på sine siste 22 år (som forøvrig er omtrent like lenge som TS har levd, tipper jeg)

Anonymkode: 41254...816

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Møtt noen nærmere 40, som har bodd alene hele livet,  hatt sosial angst osv som nå skal prøve å komme seg til hektene. De er vennlige og positive, men føler meg noe uvel rundt dem. Hvorfor har de ikke tatt grep før? De snakker som om de fremdeles har mye å gi, men helt ærlig, samfunnet er bygd rundt de unge. Har  man ikke kommet så langt før 40, bør man faktisk sitte ned å holde kjeft

Anonymkode: 397a2...1e9

Folk kan føle seg urolige av andres angst, redsel kan smitte, men her er det vel bare positivt om noen tar grep og endrer livet til det bedre, uansett alder. 

Anonymkode: 59ee5...2f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det er jo aldri for sent å gjøre endringer på livet og et positivt sinn er aldri patetisk.

Min farmor levde et liv undertrykket av en psykopatisk ektemann. Hun fikk aldri lov til å gjøre noen ting, hadde ikke noe nettverk og siden det var en annen tid, så hun heller ingen vei ut av elendigheten. Da hun var 70 segnet min farfar om og døde. Det første farmor gjorde var å bestille seg sånn bussreise for pensjonister gjennom Europa. Reisingen ga mersmak, og etterhvert ble hun mer eventyrlysten. Hun fikk et nettverk av venner hun kunne reise med, eller hun reiste alene. Da hun døde i en alder av 92 hadde hun besøkt 42 land, flere av dem flere ganger. Hun rakk veldig, veldig mye på sine siste 22 år (som forøvrig er omtrent like lenge som TS har levd, tipper jeg)

Anonymkode: 41254...816

Litt eldre enn det 😔

Anonymkode: 397a2...1e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Litt eldre enn det 😔

Anonymkode: 397a2...1e9

Herregud, trodde ikke du var mer enn 15!

Anonymkode: 2dc2c...bda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Møtt noen nærmere 40, som har bodd alene hele livet,  hatt sosial angst osv som nå skal prøve å komme seg til hektene. De er vennlige og positive, men føler meg noe uvel rundt dem. Hvorfor har de ikke tatt grep før? De snakker som om de fremdeles har mye å gi, men helt ærlig, samfunnet er bygd rundt de unge. Har  man ikke kommet så langt før 40, bør man faktisk sitte ned å holde kjeft

Anonymkode: 397a2...1e9

Haha det blir galt uansett hva man gjør her inne. Å være positiv og prøve å komme seg til hektene selv om man er voksen er feil. Det stikk motsatte vil være å gi opp og forsvinne ut av livet. Skal man heller gjøre det da mener du? 

Anonymkode: ae6f4...6e6