Taushetsplikten til helsepersonell

[Gjest Gjest]

I sommer var foreldrene mine involvert i en ulykke, og faren min lå på intensivavdelingen på det lokale sykehuset. Der blei vi møtt av et enestående personale, de var helt fantastiske, men i ettertid opplever jeg at en av sykepleierne hilser på meg hvis jeg er f.eks i butikken. Det er forsåvidt hyggelig det, men når hun kommer sammen med andre voksne reagerer jeg. Det er jo da naturlig at de hun går sammen med spør hvem jeg er... Oh hun har jo taushetsplikt.

Hadde det vært en akutt alvorlig sykdom hvor det ikke var skrevet om i aviser, lokale som nasjonale, og lest opp på riksdekkende TV hadde det liksom vært en ting.

Er dette lov?

Yrkesetisk synes jeg det blir helt feil.

Mulig jeg er litt sår, men det burde vel vært slik at det var jeg som hilste først om jeg ville hilse?

←

Tja, om du bor i en veldig liten komune da? Ser ikke noe galt i at en hilser. Det er vel kjent at de var i en ulykke.

Spørs hvilke avdeling det er snakk om også. Jeg vet at de på Psykriatisk, men også krisesenter har samme regel. De hilser ikke før pasienten har hilst.

når jeg er ute, så treffer jeg fastlegen min. Han hilser alltid,men skulle han ikke gjort det?

[Gjest vimse]

når jeg er ute, så treffer jeg fastlegen min. Han hilser alltid,men skulle han ikke gjort det?

←

Det er jo fint at du synes det er hyggelig at fastlegen din hilser på deg, men det er faktisk ikke alle som synes det.

[Gjest Gjest]

Min fastlege hilser og slår av en liten prat - hvis det passer seg sånn

[Gjest baby-E]

jeg hilser ikke på pasienter eller pårørende om de ikke gjør det først.

[Gjest Sykepleier]

Jeg er enig i at pas/pårørende hilser først, så kan jeg evt hilse tilbake.

Har som helsepersonell opplevd det belastende andre veien. Tidligere pasienter/pårørende har stoppet meg på fritiden (t.o.m på ferie, og i kirken under barnedåp) og legger ut om private problemer og forhold jeg verken har noe med eller har enegi, tid og lyst til å engasjere meg i. Dessuten er jeg gjerne borti 30-40 ulike personer hver vakt, og da husker jeg heller ikke alle. Noen virker fornærmet for at jeg ikke ser ut til å gjenkjenne dem, liten forståelse for at jeg ikke kan ha alle i minne. Nå sier jeg hei til alle som sier hei til meg, men er det noen jeg ikke kjenner er jeg raskt til å haste videre.

[Gjest Leya]

Ingen av dem jeg har møtt på min vei, både sykepleiere, psykologer, kirurger eller andre har hilst først. Og det setter jeg pris på.

[Gjest Malina]

Fastlegen min møter jeg til på til stadighet, han hilser konsekvent ikke. Det ville jeg da sett på som helt unaturlig om han gjorde!

←

Det synes jeg er en litt annen ting. Fastlege har man alle,men om man for eks kjenner noen helsepersonell fordi man har fått behandling v/et sykehus, har pårærende som er boende på et eldresenter eller annen institusjon osv så synes jeg det blir litt annerledes uten at jeg klarer å forklare det helt...

Jeg er hjelpepleier, og hvis jeg møter noen pasienter/brukere eller pårørende tar jeg ikke iniativ til samtale/hilser hvis ikke det er noe de har sagt er greit på forhånd! Som trådstarter skrev; hvis jeg da går sammen med noen så lurer de kanskje på hvem det var...hvis jeg da ikke vil si noe,så vil de kanskje tro det har noe med jobben å gjøre. Så jobber jeg for eks på en avdeling for kreftsyke barn eller med PPTU klienter...Ihvertfall i en liten bygd som jeg bor så vet alle hvem alle er! Da ville jeg følt at jeg hadde brytt taushetsløfte, hvis jeg skjønte at de jeg gikk sammen med ndirekte fikk vite hvorfor vi kjente hverandre....

[Angelheart]

He he...jeg har aldri visst om denne regelen, jeg. Har aldri tenkt noe over problemstillingen før heller...

Men, nå skjønner jeg jo hvorfor fastlegen min aldri hilser på meg når jeg møter henne på butikken!!!

Har alltid trodd hun var uhøflig, jeg

(Er av den typen som alltid venter med å hilse til jeg vet at den andre har kjent meg igjen..... sjenert, heter det visst....)